Adrianus Johannes Simonis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Coat of arms of Adrianus Simonis.svg

Adrianus Johannes (Ad) Simonis uttale (født 26. november 1931 i Lisse i Nederland) er en av Den katolske kirkes kardinaler, og tidligere erkebiskop av Utrecht i Nederland. Simonis var også metropolitt for den nederlandske kirkeprovinsen. Hans valgspråk er Ut cognoscant te («at de kjenner deg»).[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Simonis var den eldste i en familie med elleve barn, og han studerte filosofi og katolsk teologi i Hageveld og Warmond. 15. juni 1957 ble han presteviet i bispedømmet Rotterdam, og han virket deretter som sjelesørger (kapellan) i to menigheter. Fra 1966 til 1969 spesialiserte seg i nytestamentlig eksegese i Roma.

29. desember 1970 ble han utnevnt av pave Paul VI til biskop av Rotterdam som Martinus Jansens etterfølger, og 20. mars 1971 fulgte innvielsen som ble foretatt av kardinal Alfrink, mgr. Petrus Moors og mgr. Johannes Bluyssen. Denne utnevnelsen var omstridt. Siden den nederlandske katolske kirke gjennom pavens bulle] Ex qua die arcano av 4. mars 1853 hadde fått egen erkebiskop, hadde de Vatikanet gitt de nederlandske bispedømmene retten til å fremlegge tre navn for paven når en ny biskop skulle utnevnes. Ved å utnevne Simonis ble denne forretten satt til side. Utnevnelsen falt heller ikke i god jord hos de øvrige nederlandske biskopene, noe som var en følge av at bispekollegiets politikk var mer progressiv enn i mange andre kirkeprovinser.

Etter at Paul VI ble innviet som pave i 1963 ønsket Vatikanet å tilrettevise det nederlandske bispekollegiet som hadde tillatt og forsvart flere radikale endringer. I 1960-årene var det rett nok flere radikale kirkeprovinser i Europa, men det nederlandske kunne gjennomføre endringer takket være et samstemt bispekollegium. Ved utnevnelsen av den mer konservative Simonis ble dette endret.

27. juni 1983 ble Simonis først utnevnt til erkebiskop-koadjutor av Utrecht med rett til å etterfølge den sittende biskopen, og 3. desember samme år etterfulgte han Johannes Willebrands som erkebiskop av Utrecht og ifølge tradisjonen leder for den nederlandske biskopskonferansen. Som erkebiskop av Utrecht var han samtidig den nederlandske kirkeprovinsens metropolitt, og dermed den eneste nederlandske biskopen med rett til å bære pallium. Han er dessuten storkansler for det teologiske fakultetet ved Radboud Universitetet i Nijmegen.

Han ble kreert til kardinal av den hellige kirke av Roma og kardinal-prest i basilikaen San Clemente av pave Johannes Paul II 25. mai 1985.

Selv om Adrianus Simonis ble regnet til de konservative i 1970, var det ikke synlig i hvordan han styrte Utrecht. Liturgiske eksperiment og moderniserende endringer innen kirken ble gjennomført med hans velsignelse. Simonis holdt for eksempel foredrag i en av Utrechts frimurerlosjer under en serie forelesninger om frimureri og trossamfunn selv om den katolske kirke har et tydelig forbud mot medlemskap og støtte av disse foreningene.[2]

Etter Johannes Paul IIs død i 2005 reiste han til Roma for å delta i begravelsen. I det etterfølgende konklavet var han den eneste nederlenderen med stemmerett da kardinal Joseph Ratzinger ble valgt til pave.

I mars 2006 bekjentgjorde han at han, i tråd med den katolske kirkeretten, ville fratre som erkebiskop i løpet av sommeren. I november 2006 ville han fylle 75 år. 13. november 2006 meldte avisen de Volkskrant at Simonis hadde sendt sin avskjedssøknad til Vatikanet.[3] 14. april 2007 ble det gjort kjent at pave Benedict XVI hadde akseptert kardinalens avskjedssøknad. Kardinal Simonis var apostolisk administrator, med alle en biskops rettigheter, frem til 26. januar 2008 da hans etterfølger mgr. Eijk kunne innta plassen som erkebiskop av Utrecht.

Ved hans avskjed som erkebiskop og leder for den nederlandske biskopskonferansen 8. desember 2007 ble Simonis utnevnt til ridder av første grad, Grootkruis, i Oranje-Nassau-ordenen.[4] Han var allerede ridder av den nederlandske løves orden.

Siden hans emeritat i 2008 har han sluttet seg til Focolarebevegelsen og bor nå i et av dens hus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johannes' evangelium: 17:3: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.»
  2. ^ Kongregasjonen for troslæren, 26. november 1983, Erklæring mht frimurerlosjer. I: L'Osservatore Romano, 28. november, 1983.
  3. ^ Simonis stiller sin funksjon til beskikking, de Volkskrant, 13. november 2006 (nederlandsk) (besøkt 15. juni 2008)
  4. ^ Simonis tildeles høy utmerkelse, ANP/NU.nl, 8. desember 2007 (nederlandsk) (besøkt 14. juni 2008)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]