Adam av Dryburgh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Adam av Dryburgh (født ca. 1150, død ca. 1212), også kalt for Adam Scotus (= Adam Skotten) og Adam Anglicus ble født i Berwickshire i sørlige Skottland og fungerte i de første årene som predikant. Under en reise i Premontre i Frankrike ble han kjent med den strenge karteuserordenen ved Val St. Pierre. Ordenen var blitt grunnlagt av Roger, den første abbed ved klosteret i Dryburgh som han selv ble kannik hos premonstratenserordenen i 1184. Etter å ha søkte råd fra Hugh av Lincoln kunne han tre inn som karteuser ved Witham i Somerset i England i 1188. Han var øyensynlig i St. Andrews og rundt tyve år senere hadde han steget i gradene og blitt abbed og biskop ved Candida Casa i Whithorn i Galloway.

Adam oppnådde europisk anerkjennelse for sine mystisk-estetiske skriverier i middelalderen, inkludert en opptegnelse av premonstratenorden, en samling av festsermonier, og Soliloquia de instructione discipuli, som tidligere var blitt tilegnet hans samtidig Adam av St. Victor. Guds kvaliteter er beskrevet i De triplici genere contemplationis, tabernakelet bygget av Moses i De tripartito tabernaculo, en dialog mellom fornuft og sjel i Soliloquium de instructione animae. Noen av Adams skrifter har overlevd, en del ble utgitt i 1518 i Paris og en annen del ble utgitt i Antwerpen i 1659.