ARA «Independencia» (1958)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
ARA «Independencia»
ARA Independencia.jpg
Karriere
Land Naval Jack of Argentina.svg Argentina
Type Hangarskip
Nummer V1
Klasse Colossus-klassen
Verft Harland & Wolff, Belfast
Kjølstrekking 12. desember 1942
Sjøsatt 20. mai 1944
Overtatt 4. juli 1958
Operativ 8. juli 1959
Ut av tjeneste 1970
Skjebne Solgt for opphugging 17. mars 1971
Note Bygget som HMS «Brave» for den britiske marinen, men overført til Canda og satt i tjeneste som HMCS «Warrior» i 1944. Tilbakeført til britene i 1948 og solgt til Argentina i 1958.
Tekniske data
Deplasement 14 250 tonn
Lengde 192,20 m
Bredde 24,40 m
Dypgang 6,60 m
Framdrift Dampturbiner, 40 000 hk
Hastighet 25 knop
Rekkevidde 8 500 nautiske mil ved 20 knop
Bestykning 24 × 40 mm kanoner (1×4 og 10×2)
Mannskap 1 075
Fly 30

ARA «Independencia» var et hangarskip i Colossus-klassen som først tjenestegjorde i Den canadiske marinen fra 1946-48 som HMCS «Warrior», deretter i Royal Navy fra 1948-1958 som HMS «Warrior» og til slutt i Den argentinske marinen som ARA «Independencia» fra 1959-1969.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hangarskipet ble bygget av Harland & Wolff i Belfast og skulle i utgangspunktet hete HMS «Brave». Skipet var tenkt brukt i Indiahavet under 2. verdenskrig, og ble derfor bygget for tropiske forhold.

Tjeneste i Den canadiske marinen[rediger | rediger kilde]

Skipet var ferdig den 24. januar 1946 og ble overført til Den canadiske marinen som HMCS «Warrior». Hun ankom havnen i Halifax den 31. mars 1946. Den canadiske marinen oppdaget iløpet av 1947 at skipet ikke passet i det kalde farvannet nord i Atlanterhavet. De gjorde en avtale med Royal Navy om å få et hangarskip av Majestic-klassen istedet for å bygge om HMCS «Warrior».

Tjeneste i Royal Navy[rediger | rediger kilde]

Hangarskipet returnerte til Storbritannia og ble satt i tjeneste som HMS «Warrior» (R31) 23. mars 1948. I september 1949 ble skipet overført til reservestyrkene, men i juni 1950 ble hun satt i operativ tjeneste for å transportere tropper og fly under Koreakrigen. I 1952-53 ble skipet bygget om og deretter satt i tjeneste igjen i 1954. Allerede 14. desember 1954 ble hun enda en gang bygget om og oppgradert. Etter den siste ombyggingen deltok hun under testingen av Storbritannia sin første hydrogenbombe. I februar 1958 ble skipet tatt ut av tjeneste og lagt for salg.

Tjeneste i Den argentinske marinen[rediger | rediger kilde]

Hangarskipet ble solgt til Argentina i 1958 og satt i tjeneste 8. juli 1959 som ARA «Independencia» (V-1).

Jetfly ble aldri brukt ombord ARA «Independencia», flygruppen bestod av Vought F4U-5 Corsair jagerfly frem til desember 1965. Disse ble erstattet av Sud T-28P Fennec angrepsfly fra 1966. North American SNJ-5C Texan ble brukt som treningsfly og lette angrepsfly fra begynnelsen av karrieren til hangarskipet.

I 1962 fikk ARA «Independencia» Grumman S-2 Tracker anti-ubåtsfly. I tllegg ble helikoptre av typene Sikorsky S-55 og Sikorsky HSS-1 Seabat brukt ombord.

Argentina hadde i perioden ARA «Independencia» var i bruk gjentatte grensekonflikter med Chile, og hangarskipet mistet en Corsair i kamphandlinger 9. november 1965.

Da hangarskipet ARA «Veinticinco de Mayo» ble satt i tjeneste i 1969, ble ARA «Independencia» overført til reservefltåen i 1970. I 1971 ble skipet solgt for opphugging.

EscudoV-1.jpg

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • David Donald og Daniel J. March red.,  (2001). «Argentina». I: Carrier Aviation Air Power Directory, s. 84-91. AIRtime publishing, Norwalk. ISBN 1-880588-43-9.
  • Bernhard Ireland (2005). «Independencia». I: The Illustrated Guide to Aircraft Carriers of the World, s. 241. Hermes House, London. ISBN 1-84477-746-4.