Ṭūlūnidene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
طولونيون
Ṭūlūniyūn
Ṭūlūnidene

Kart over طولونيون  Ṭūlūniyūn

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Al-Qatta'i
Areal 1,500,000 km²
Styreform Vasallstat under abbasidene
Emirat
Statsoverhode 'Amīr
Offisielle språk Arabisk (dominerende), tyrkisk (hæren)
Religion Sunniislam (offisielt), koptisk kristendom, sjiaislam
Eksisterte 868 - 905
Valuta Dinar

Ṭūlūnidene (arabisk: طولونيون; Ṭūlūniyūn) var det første uavhengige dynastiet i det islamske Egypt etter at det frigjorde seg fra abbasid-kalifenes sentralkontroll. Ṭūlūnidene hersker over Egypt og andre deler av Midtøsten fra 868 til 905. I det åttende århundre førte indre strid i Abbasidkalifatet til at kontrollen over rikets ikkesentrale deler ble stadig svakere. I 868 etablerte den tyrkiske offiseren Aḥmad ibn Ṭūlūn seg som Egypts uavhengige guvernør. Siden oppnådde han nominelt selvstyre under abbasidenes sentralmakt. Under Aḥmad ibn Ṭūlūns styre, som kom til å vare fram til 884, og under hans etterfølgere, ble ṭūlūnidriket utvidet slik at det også omfattet Syria og Palestina. Aḥmad ble etterfulgt av sin sønn Ḫmuārawayh, hvis militære og diplomatiske bedrifter gjorde ham til en viktig maktfaktor i Midtøsten. Abbasidene anerkjente igjen ṭūlūnidene som legitime herskere og deres status som kalifatets vasaller. Etter Ḫmuārawayhs død var 'amīrene udugelige herskere, noe som førte til at deres tyrkiske og svarte slavesoldater kom til å styre staten. I 905 var ṭūlūnidene ute av stand til å motstå en abbasidinvasjon, noe som førte til at abbasidene gjenopprettet kalifatstyre i Syria og Egypt.

Ṭūlūnid-perioden ble kjennetegnet av økonomiske og administrative reformer ved siden av de kulturelle. Aḥmad ibn Ṭūlūn reformerte skattesystemet og allierte seg med handelsmennene, og han opprettet også en ṭūlūnidhær. Hovedstaden ble flyttet fra Fustat til al-Qatta'i, hvor den berømte Ibn Ṭūlūn-moskeen ble bygd.

'Amīrer[rediger | rediger kilde]