Abbasidene
Abbasidene er det dynastiske navnet som vanligvis gis Kalifen i Bagdad, det andre av de to store muslimske kalifatene i det arabiske imperiet, som fortrengte Umayyaddynastiet, bortsett fra al-Andalus. Dynastiet ble etablert av etterkommere av Muhammeds yngste onkel, Abbas ibn Abd al-Muttalib og dets hovedstad var Harran fra år 750 etter Kristus, og flyttet hovedstaden i år 762 til Bagdad. Den kanskje mest kjente av dynastiets herskere var Harun al-Rashid, som ofte nevnes i det kjente litterære verket Tusen og en natt.
Dynastiet blomstret i om lag 200 år, men kom etter hvert i skyggen av den tyrkiske hæren det hadde etablert, Mamelukkene. 150 år etter at kalifatet hadde fått kontroll over Persia ble det gradvis tvunget til å avgi kontroll til lokale emirer, som bare formelt anerkjente kalifatets overherredømme og Al-Andalus til en etterkommer av Umayyaddynastiet. Abbasidenes styre endte i 1258 da den mongolske fyrsten Hulagu Khan erobret og plyndret Bagdad. Selv om de fortsatte å påberope seg autoritet i religiøse spørsmål fra Egypt så hadde dynastiets sekulære maktbase forsvunnet. Etterkommere etter Abbasidene er blant annet stammen al-Abbassi som lever nordøst i dagens Irak, i byen Tikrit.
