«Mars» (1564)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Mars» (1564)
Jacob Hägg, Makalös eller Mars (1909).jpg
Skipet «Mars», Rekonstruksjon av admiral Jacob Hägg.
Karriere
Land Sweden-Flag-1562.svg Sverige
Type Storskip som type gallion
Verft Björkenäs ved Kalmar
Operativ 1564
Skjebne Eksplodert og senket under det første slaget ved Öland den 31. mai 1564
Tekniske data
Deplasement 700 lester, oppgitt til 1800 tonn
Lengde Uklart, oppgitt til 49 meter
Bestykning 173 skyts fra de største til de minste, hvorav
4 hele kartov kanoner
3 trekvart kartover
8 halve kartover
16 feltslange kanoner
3 notslanger
14 trekvart slanger
20 halve slanger
18 dobbelte falkoner
60 falkoner mindre skyts
24 falknetter
4 skjermbrekker av jern
Mannskap 800 mann, hvorav 350 sjømann og 450 knekter

«Mars», som er bedre kjent som «Makalös» i ettertiden, var i sin samtid et av de aller største krigsskipene i verden. Skipet ble bygget og sjøsatt ved orlogsverftet Björkenäs ved Kalmar by fram til det var ferdigstilt og levert til admiral Jakob Bagge. Den svenske kongen Erik XIV, som overtok den svenske flåten etter sin far Gustav Vasa, satset meget sterkt på en utbygging av flåteorganisasjonen og ønsket seg et nytt flaggskip med hans fars berømte «Stora Kraveln» som forbilde.

Det nye storskipet ble ansett for å være det største skipet som noensinne var sett på Østersjøen. Det var bygget som et artilleriskip med en bestykning på opptil 173 stykker, fra minst 2 hele kartover, de største skipskanonene den gang, til de mindre falkenettene for kamp på nært hold. Listen over bestykningen viser minst 15 større kartoverskyts og 53 vanlige slanger, langløpede kanoner som var et vanlig skipsartilleri på 1500- og 1600-tallet. Resten var mindre skyts av metall som kobber og jern for forsvarsinnsats som under entringskamp når fienden entret skipet for bitre og blodige nærkamper.

I likhet med forgjengeren «Stora Kraveln» hadde «Makalös», som har blitt legendarisk etter sin eksplosive endelikt under slaget ved Öland, noenlunde like stor deplasement, minst 700 lester eller opptil 1800 tonn. Hvordan skipet så ut er ikke kjent, men det var en tredekker med tre kanondekk og en besetning på rundt 800 sjømenn og knekter. Det var ikke bygget som et tradisjonelt krigsskip med hovedvekt på å ha flest mulig menn ombord for entring av andre skip, men som et rent artilleriskip kunne det ha 15 % av den samlede krigsflåtens ildkraft.

De lübeckske skipene som etter meget hard kamp hadde klart å nedkjempe den svenske giganten, tok tre flagg med seg fra åstedet for å henge dem opp i byens kirker som et bevis på deres bragder. Flaggene eksisterte ikke lenge etter herjingene under den andre verdenskrigen. I Lübeck var man så stolt over erobringen og ødeleggelsen av det svenske krigsskipet at det kom flere hyllingsberetninger av propagandaverdi. Det ble sagt at «Mars», som ble kalt «Makalös» senere, skulle være ti fot lengre enn St. Peterskirken i Lübeck, som fremdeles eksisterer den dag i dag. Et vrakfunn etter det som formodentlig er «Mars», ble offentliggjort den 19. august 2011.

Makalös i kamp[rediger | rediger kilde]

Den svenske admiralen Jakob Bagge dro til sjøs fra Dalarö etter å ha fått de kongelige instruksjoner for det svenske sjøtoget for året den 29. mai. Erik XIV ønsket at den svenske flåten skulle til Øresund for å ta opp toll og deretter herje brutalt på de danske småøyene. Deretter skulle Bagge støtte den svenske armeen som sommeren 1564 skulle innta Blekinge. Om danskene med deres allierte fra Lübeck ville angripe Kalmar, måtte Bagge hjelpe til med forsvaret ved å engasjere den allierte flåten med sin flåte på 35 skip med 3 400 sjømenn og 1 700 knekter ombord.

Den allierte krigsflåten, under kommando av den danske admiralen Herluf Trolle og den lübeckske admiralen Fredrik Knebel, på 38 skip med et ukjent antall mann, hvorav den lübeckske avdelingen på ti skip hadde 2000 sjømenn og knekter alene, kom fram til nord for Öland den 30. mai. Der kom Trolle og Knebel inn i et meget voldsomt sjøslag med den svenske krigsflåten i løpet av to dager. Det svenske flaggskipet «Mars» gikk svært voldsomt ut mot det danske flaggskipet «Fortuna» og klarte ved hjelp av kraftige bjelker stukket ut gjennom kanonporter å holde danskene på avstand. Deretter pepret svenskene løs med alt de hadde mot de danske krigsskipene, som gang på gang måtte bryte av.

Neste dag gikk Bagge dristig til angrep med flaggskipet og bare seks andre skip i et forsøk på å presse lübeckerne inn i Kalmarsundet mellom fastlandet og Öland. Men vinden slo om, og lübeckerne dro straks fordel av dette ved å ta en posisjon i lovart mens danskene på nytt ble slått vekk med meget store skader. «Fortuna» var blitt så sterkt skadet at det måtte trekkes ut av sjøstridighetene. I lasterommet var vannet stiget til to og en halv meter. Anført av flaggskipet «Der Engel» gikk lübeckerne til angrep med hjelp av vinden og klarte å omringe den store giganten, som kort tid etterpå ble oppgitt av de andre svenske krigsskipene.

Entringskampene ble meget destruktive og blodige etter hvert som de allierte skipene kom til og hjalp hverandre mot det overlegne krigsskipet som kjempet for sitt liv. Under skarp beskytelse fra alle kanter ble de åpne dekkene på «Mars» ryddet rene i et blodbad. Det var mer enn tre hundre drepte og sårede ombord da de tyske leieknektene stormet skipet over relingene. Bagge, som var tvunget til å forskanse seg på kubryggen mellom for- og akterkastellene, måtte se hvordan Lübecks flagg i rødt og hvitt ble heist i akterstevnen mens kampene pågikk.

Ombord på «Mars» eksploderte en av de store kanonene, en såkalt «apostel», i kanondekket og ødela kubryggen der Bagge sloss sammen med sine menn. Det brøt ut ukontrollert brann, og Bagge måtte innse at det ikke var mulig å slåss videre særlig lenge. Fra «Fortuna», som hadde vendt tilbake, ropte Trolle ut til Bagge om å overgi seg mens det var mulig å unnslippe med livet i behold. Dette rådet ble fulgt av Bagge, som klatret over til «Der Engel» sammen med over ett hundre andre som rømte skipet.

Mens de gjenværende svenskene som fremdeles kunne stå på beina rømte skipet som hadde kommet i brann, strømmet flere hundre leieknekter, sjømenn og befalhavende om bord på «Mars» på utkikk etter plyndringsgods. Det var kjent at den svenske giganten var et stort skattkammer med kostbarheter, blant annet penger, og fristelsen var for stor tross brannen som etter hvert hadde spredt seg til riggingen med master og seil. Skipperne på de allierte krigsskipene innså faren og forsøkte å komme seg vekk fra det brennende storskipet.

Først kom en meget kraftig eksplosjon i batteridekkene der mye ammunisjon var lagret, deretter eksploderte selve kruttkammeret som opprinnelig hadde over to og et halvt tonn krutt lagret under vannlinjen. Den siste eksplosjonen enten brøt skroget i to eller ødela styrbordssiden, og fokkemasten skjøt rett opp i luften som en pil. De to siste eksplosjonene ombord på det svenske storskipet «Mars» forårsaket store skader på «Der Engel» og «Fuchsen», som med et nødskrik klarte å unngå å dele samme skjebne, og tok livet av over 700 svensker og 400 lübeckere. Rundt ett tusen mennesker ble med «Mars» til havets bunn.

Makalös i ettertiden[rediger | rediger kilde]

Etter at storskipet ble sendt til havets bunn, dro de allierte tilbake på sine sterkt maltrakterte skip videre til Gotland for å fylle opp forrådene og foreta reparasjoner, samt telle opp gjenværende mannskap etter sjøslaget og ekspedisjonen i mai 1564. Herluf Trolle måtte meddele kongen at en tredjedel av besetningen i den allierte flåten hadde omkommet eller blitt skadet. Bare halvparten av den opprinnelige styrken på 2 018 mann i den lübeckske avdelingen var tilbake. De skadde måtte settes på land.

Den danske admiralen var inne på tanken om å berge kanonene fra det svenske storskipet, men under en intensiv korrespondanse med danskekongens stattholder i København måtte han innrømme at dybden der slaget stod var oppgitt til førti favner eller omkring sytti meter. Dessuten var det ikke mulig å stadfeste hvor skipet sank. Den allierte flåten dro fra Gotland den 24. juni 1564 til Bornholm. Der kunne han hente inn nytt mannskap og ekstra forråd i mellomtiden.

Tapet av flaggskipet kom som et hardt slag på svenskekongen, som ble rasende og deretter sendte sin fremste anklager, den beryktede Jöran Persson, til Dalarö for å forhøre de svenske befalhavende. Persson var nidkjær i sitt arbeid, og flere ble dømt, deriblant til døden. Det som reddet disse fra galgen var det dramatiske behovet for sjøfolk under krigen. Claes Fleming dro på nytt til sjøs, denne gang som admiral ombord på «Elefanten».

Makalös som vrak[rediger | rediger kilde]

Den 19. august 2011 ble nyheten om et vrakfunn på 75 meters dybde ved Ölands norra udde omlagt ti sjømil ute på havet, offentliggjort av en dykkergruppe i samarbeid med myndighetene som lagt ned dykke-, fiske- og ankringsforbud på funnstedet.[1] Siden 1960-tallet hadde vrakletere deriblant Anders Franzén forsøkt å finne vraket etter «Mars» ved Ölands nordre ende, og først i sommeren 2011 ble et vrak oppdaget ti sjømil nord for Ölands nordre ende. Identifiseringen av vraket er fremdeles ikke fullført, men undersøkelsene avslørte meget store dimensjoner på vraket og flere større kanoner. Beliggenheten av funnstedet, størrelsen på vraket og bronsekanonene indikerer at det trolig er «Mars» som har blitt oppdaget for første gang på 447 år. På en av bronsekanonene er et emblem med det svenske våpensymbolet etter huset Vasa, en risknippe, oppdaget. Undersøkelsene så langt har vist at store deler av vraket er stort sett intakt.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergfeldt, Carina (19 august 2011). Sensasjonell vrak funnet i Østersjøen Aftonbladet Lest 19. august 2011.
  2. ^ TT (19 august 2011). Sensasjonell vrakfunn i Østersjøen Svenska Dagbladet Lest 19. august 2011.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Det Första Stora Kriget, Alexej Smirnov, 2009 ISBN 978-91-7329-020-3
  • Svenska Flottans Historia bind 1 1521-1679, Malmö 1942

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]