«Der Engel»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Der Engel»
Karriere
Land Flag of the Free City of Lübeck.svg Lübeck
Type Storskip av type karavell, karakk eller gallion
Skjebne Ødelagt av eksplosjon i mai 1565
Tekniske data
Mannskap 1564:
200 sjømann
80 soldater
1565:
Uklart.

«Der Engel», som på tysk betyr «engelen», var et storskip som hadde fungerte som flaggskipet for lübeckeren Friedrich Knebel som var utnevnt av byrådet i den nordtyske fristaden Lübeck som admiral for deres krigsflåte i 1563. Knebel skulle lede den lybske krigsflåten som en del av den allierte fellesflåten under den nordiske syvårskrigen (1563–1570) sammen med danskene mot Sverige.

«Der Engel»[rediger | rediger kilde]

Det nye flaggskipet for admiral Knebel deltok først i sjøkrigen fra mai 1564. I det forrige året hadde Knebel allerede utkjempet de første kampene mot svenskene under slaget ved Gotska Sandön i spissen for en flotilje på syv skip.

Ombord på «Der Engel» sluttet Knebel i spissen for ti skip seg til den dansk-norske krigsflåten på 26 skip i Øresund utenfor København. Det tyske admiralsskipet er beskrevet for ettertiden som «et lite skip», som hadde en besetning på to hundre sjømenn, men det danske flaggskipet i året 1564, «Fortuna», hadde en besetning i året 1562 på over 150 sjømenn, og som forøkes i krigstid til en besetning på 516 mann i juli 1563, flesteparten var soldater.

«Der Engel» også hadde fått nytt utrustning, og betraktes som et ekte krigsskip som kunne ta opp kamp med de sterkeste krigsskipene.

Året 1564[rediger | rediger kilde]

Det hendte under det første slaget ved Öland 30. til 31. mai 1564 der Knebel sloss ombord på «Der Engel» mot den større motstanderen, «Makalös», som hadde en bestykning på 173 skyts og en besetning på 800 mann som det sterkeste krigsskipet på Østersjøen. Sammen med flere andre skip gikk «Der Engel» til angrep på giganten og klarte å holde seg fast for at soldatene kunne strømme om bord på den svenske flåtens stoltheten i meget blodige sammenstøter.

I slutten overga den svenske befalhaveren på «Makalös», Jakob Bagge, seg til den lübeckske admiral Friedrich Knebel som like etterpå beordret sine mennene om å bryte løs skipet fra det brennende «Makalös».

Eksplosjonene som ødela og sendte den svenske giganten til havets bunn, forårsaket store skader på «Der Engel» som fikk brann i sin rigging som umiddelbart ble slukket av besetningen. Mange av soldatene ombord på flaggskipet og «Fuchsen» omkommet på det svenske storskipet de hadde forsøkt å plyndre. Sammen med over 700 svenskene var opptil 400 lybske leieknekter drept av eksplosjonene på «Makalös».

Danskene forlangte å få den viktige krigsfangen, Jakob Bagge, ombord på «Der Engel» i deres varetekt, men Knebel overlistet disse ved å føre krigsfangene på land i Bornholm fram til en diplomatisk løsning kom på bordet. I løpet av sommeren ble skadene reparerte på «Der Engel», men dysenteri rammet besetningene i den allierte flåten. Først om høsten dro Knebel hjemover med skipene.

Eksplosjonen i 1565[rediger | rediger kilde]

Om våren ble en flåte på tolv skip utrustet i Lübeck og senere sendt med Knebel som flåtesjef til København fra deres base i Travemünde den 17. mai 1565. Men danskene hadde ikke rustet deres flåte tidlig nok, og kunne ikke møte dem i Øresund utenfor Falsterbo. Knebel dro inn til København for å ta kontakt med danskene. Mens forhandlingene pågikk, lå den lybske flåten utenfor Falsterbo i dagene etter 17. mai.

Mindre krutteksplosjoner var ikke uvanlig ombord på krigsskipene i 1500-tallet ettersom behandlingen av krutt var dels gjort med meget farefulle metoder, blant annet oppvarming av kruttet. På flaggskipet «Der Engel» fikk det katastrofale konsekvenser da en brann brøt løs med etterfølgende eksplosjoner. Mesteparten av besetningen omkommet, bare 140 mennesker overlevde eksplosjonsulykken, deriblant Knebel. Tapet av flaggskipet med hundrer av omkomne var ikke så merkbart for flåten i motsetningen til tapet av kassen med lønningene for den lybske flåtens mannskap.

Knebel måtte flytte sitt flagg til et annet skip og dro til sjøs den 1. juni sammen med danskeren Herluf Trolle som fant og angrepet svenskene under slaget ved Bukow den 4. juni 1565. Det nye flaggskipet som var under bygging i Travemünde, var blitt reddet fra det svenske angrepet på havnestedet, og skulle ha blitt utrustet under stor hastighet. «Morianen» ble tatt inn i den lübeckske flåten den 9. juni ved Dragør og deretter var klar for strid i slutten på juni.

Funnene i 1886[rediger | rediger kilde]

Kanon fra «Der Engel» i Tøjhusmuseet.

Skipsvraket etter «Der Engel» ble oppdaget i året 1886, og flere kanoner samt deler av kassen med myntene ble berget. Noen av kanonene som var støpt av den kjente Matthias Benningk, er nå utstilt for publikum i Tøjhusmuseet i København.

Utseendet på «Der Engel» er ikke presist kjent for ettertiden, men et oljemaleri funnet i Sct. Jakobi Kirche, Lübeck av et uidentifiserte skip som minnetavle for skipsprest Sweder Hover som dør av sykdommer i oktober 1565, gjenviser et ekte orlogsskip som kan være «Der Engel» med to dekk og en kubrygge samt ett akterkastell med et halvdekk og ett forkastell. Det er en av de beste avbildninger av et krigsskip fra den nordiske syvårskrigen.

Dette skipet med tre master hadde bemalte skjolder farget etter flagget eller bymerket langs relingen, på skansen og på mersekurvene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]