Bulimia nervosa: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Luckas-bot (diskusjon | bidrag)
m robot legger til: ms:Bulimia nervosa
Translated from http://en.wikipedia.org/wiki/Bulimia_nervosa (revision: 381145939) using http://translate.google.com/toolkit with about 71% human translations.
Linje 1: Linje 1:
{{DiseaseDisorder infobox
{{infoboks sykdom |
Navn = Bulimia nervosa |
| Name = Bulimia nervosa
| DiseasesDB = 1770
ICD10 = {{ICD10|F|50|2|f|50}}-{{ICD10|F|50|3|f|50}} |
| ICD10 = {{ICD10|F|50|2|f|50}}
| ICD9 = {{ICD9|307.51}} |
| eMedicineSubj = emerg
| eMedicineTopic = 810
| eMedicine_mult = {{eMedicine2|med|255}}
| MeshID = D052018
}}
}}
'''Bulimia nervosa''' eller bare '''Bulimi''' (oksehunger) er en [[spiseforstyrrelse]] som kjennetegnes av overopptatthet av mat, periodevis overdrevent stort matinntak, avløst av perioder med selvfremkalte brekninger, faste eller bruk av medikamenter (avføringsmidler, vanndrivende medisiner eller stoffskiftestimulerende medisiner) for å kompensere overspising. Tilstanden er klassifisert som en [[psykisk lidelse]] i det offisielle diagnosesystemet [[ICD-10]]. Personer med bulimia nervosa har en sykelig frykt for overvekt, og har ofte målsetninger om å oppnå svært lav vekt. Mennesker med bulimi kan ha vanlig, høy eller lav kroppsvekt.


'''Bulimia nervosa''' er en spiseforstyrrelse kjennetegnet av tilbakevendende overspising, etterfulgt av kompenserende atferd. <ref name="dsm">{{cite book |author= |title=Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-IV |publisher=American Psychiatric Association |location=Washington, DC |year=1994 |pages= |isbn=0-89042-062-9}}{{pn}}</ref> Den vanligste formen omfatter selvfremkalte brekninger, noen ganger kalt "purging", men faste, bruk av avføringsmiddel, klyster, vanndrivende midler og overdreven trening er også vanlig. <ref>{{cite book |last=Fairburn |first=Christopher G. |title=Overcoming binge eating |publisher=Guilford Press |location=New York |year=1995 |pages= |isbn=0-89862-179-8}}{{pn}}</ref>
Årsaksforholdene er komplekse, sannsynligvis spiller både psykologiske, sosiale, kulturelle og organiske faktorer inn. Vestlig kultur med sterke tynnhetsidealer og slankepress har sannsynligvis betydning for utvikling av bulimi og andre spiseforstyrrelser.


Ordet ''bulimi'' er avledet fra det latinske ''(bulimi)'' som opprinnelig kommer fra det greske ''βουλιμία'' (boulīmia; glupsk hunger), en sammensetning av ''βους'' (Bous), okse + ''λιμός'' sult. <ref>{{cite web|title = Online Etymology Dictionary: bulimia|month = November | year = 2001|accessdate = 2008-04-06|author = Douglas Harper|work = [[Online Etymology Dictionary]]|url = http://www.etymonline.com/index.php?search=bulimia&searchmode=none}}</ref> Bulimia nervosa fikk navnet sitt, og ble først beskrevet av den britiske psykiateren Gerald Russell i 1979. <ref>{{cite journal |author=Russell G |title=Bulimia nervosa: an ominous variant of anorexia nervosa |journal=Psychological Medicine |volume=9 |issue=3 |pages=429–48 |year=1979 |month=August |pmid=482466 |doi=10.1017/S0033291700031974}}</ref> <ref>{{cite journal |author=Palmer R |title=Bulimia nervosa: 25 years on |journal=The British Journal of Psychiatry : the Journal of Mental Science |volume=185 |issue= |pages=447–8 |year=2004 |month=December |pmid=15572732 |doi=10.1192/bjp.185.6.447}}</ref>
Kun en liten andel av personer med bulimi oppsøker hjelpeapparatet. De som søker hjelp behandles som oftest ved hjelp av [[psykoterapi]] - kognitiv terapi, atferdsterapi, støttebehandling (for eksempel samtalegrupper eller undervisning om spiseforstyrrelser) og medikamentell behandling.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Pasienthåndboka.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Behandling av bulimi
| url=http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=9275
| besøksdato= 7. august 2007
| kommentar=
}}</ref>
Det foreligger mye usikkerhet omkring effektiviteten til forskjellige behandlingstiltak for bulimia nervosa.


==Symptomer==
== Symptomer og tegn ==
Bulimia nervosa involverer ofte veksling mellom rask ute-av-kontroll-spising og selvfremkalte brekninger eller andre former for "rensing". Overspisingen kan stoppe når pasienten blir avbrutt av en annen person eller magen gjør vondt på grunn av overstrekking. Disse syklusene kan gjentas flere ganger i uka, eller ved mer alvorlige tilfeller flere ganger om dagen.<ref>{{cite book |title=Eating Disorders |series=Let's Talk About |isbn=0-89042-352-0 |year=2005 |publisher=[[American Psychiatric Association]] |url=http://www.healthyminds.org/Document-Library/Brochure-Library/Eating-Disorders.aspx}}</ref> Dette kan forårsake:
* Overopptatthet av mat
* Kronisk gastrisk refluks etter å ha spist
* Gjentatte episoder med overspising
* [[Dehydrering|Dehydrering]] og hypokalemi forårsaket av hyppige brekninger
* Selvfremkalte brekninger for å kvitte seg med mat
* Elektrolyttforstyrrelser som kan føre til hjertearytmi, hjertestans og til og med dødsfall
* Bruk av avføringsmidler
* Øsofagitt, eller betennelse i spiserøret
* Apetittdempende midler
* Traumer i munnen hvor gjentatt innstikking av fingre eller andre gjenstander forårsaker rifter i slimhinnen i munn eller svelg
* Misnøye med egen kroppsvekt
* Gastroparese eller forsinket tømming
* [[Obstipasjon|Forstoppelse]]
* [[Ufrivillig barnløshet|Sterilitet]]
* Hovne kjertler i halsen,under kjeven
* Magesår
* Hard hud eller arr på baksiden av hendene på grunn av gjentatte traumer fra fortenner <ref>{{cite journal |author=Joseph AB, Herr B |title=Finger calluses in bulimia |journal=The American Journal of Psychiatry |volume=142 |issue=5 |pages=655 |year=1985 |month=May |pmid=3857013}}</ref> <ref>{{cite journal |author=Wynn DR, Martin MJ |title=A physical sign of bulimia |journal=Mayo Clinic Proceedings. Mayo Clinic |volume=59 |issue=10 |pages=722 |year=1984 |month=October |pmid=6592415}}</ref>
* Stadige vektsvingninger
Den hyppige kontakten mellom tennene og magesyre kan føre til:
* Alvorlig tannråte
* Perimolyse, eller erosjon av tannemaljen <ref name="ada">{{cite web |publisher=[[American Dental Association]] |url=http://www.ada.org/public/topics/eating_disorders.asp |title=Eating Disorders |work=Oral Health Topics A–Z}}</ref>
* Oppsvulmede spyttkjertler <ref name="ada"></ref> <ref name="mcgilley">{{cite journal |author=Mcgilley BM, Pryor TL |title=Assessment and treatment of bulimia nervosa |journal=American Family Physician |volume=57 |issue=11 |pages=2743–50 |year=1998 |month=June |pmid=9636337}}</ref>


=== Relaterte lidelser ===
Noen synlige tegn på bulimi kan være:
Mennesker med bulimi har mye større sannsynlighet enn mennesker uten bulimi for å ha en stemningslidelse, som depresjon eller generell angst lidelse. En studie gjort ved [[Columbia University|Columbia University]] i 1985 av kvinner med bulimi ved New York State Psychiatric Institute fant at 70 % hadde hatt depresjon én eller annen gang i livet (i motsetning til 25,8 % for voksne kvinner i en kontrollgruppe fra den generelle befolkningen). Regnet man med alle stemningslidelser kombinert, var det 88 % av de med bulimi som hadde hatt en stemningslidelse. <ref>{{cite journal |author=Walsh BT, Roose SP, Glassman AH, Gladis M, Sadik C |title=Bulimia and depression |journal=Psychosomatic Medicine |volume=47 |issue=2 |pages=123–31 |year=1985 |pmid=3863157 |url=http://www.psychosomaticmedicine.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=3863157}}</ref> En annen studie ved Royal Children's Hospital i [[Melbourne|Melbourne]] på en kohort av 2000 unge fant at de oppfylle minst to av [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|DSM-IV]]-kriteriene for bulimia nervosa eller anorexia nervosa hadde en seksdobling i risikoøkning for angst og en dobling av risiko for rusavhengighet. <ref name="patton"></ref>
* Hevelse i spyttkjertlene.
Bulimi har også negative effekter på den lidendes tannhelse på grunn av at syren passerte gjennom munnen fra hyppige brekninger og forårsaker erosjon, hovedsakelig på de bakre tannoverflatene.
* Hovne kinn.
* Dårlig tannstatus (nedslitt emalje)
* Kusmalignende utseende.
* Sår på fingrene.
* Fingerneglene klippes ofte korte for å unngå sår i munnen.
* Vannaktige eller blodskutte øyne.
* Hyppige toalettbesøk etter matinntak.


==Forekomst==
== Diagnostikk ==
Bulimi bryter oftest ut i ungdomsårene, mellom 13 og 20 år, og mange pasienter har tidligere lidd av fedme. Mange faller i voksen alder inn i episodisk overspising og selvrensing, selv etter tidligere vellykket behandling og tilfriskning (remisjon). <ref>{{cite book |last=Shader |first=Richard I. |title=Manual of Psychiatric Therapeutics |publisher=Lippincott Williams & Wilkins |location=Hagerstwon, MD |year=2004 |pages= |isbn=0-7817-4459-8}}{{pn}}</ref>
Prevalensen for bulimia nervosa ligger på 1-2&nbsp;%. Mange av de som utvikler bulimi har tidligere hatt andre spiseforstyrrelser som [[anorexia nervosa]]. Mange utviklier bulimi i slutten av tenårene. Forekomsten blant menn er sannsynlighvis langt lavere (ca 0,1 %) enn for kvinner.


Bulimia nervosa kan være vanskelig å oppdage sammenlignet med anorexia nervosa fordi pasienter med bulimi har en tendens til å ha en kroppsvekt nær gjennomsnittet. Mange med bulimi kan også engasjere seg i betydelig spiseforstyrret atferd og treningsmønstre uten å møte de fulle diagnostiske kriteriene for bulimia nervosa. <ref>{{cite journal |author=Walsh JM, Wheat ME, Freund K |title=Detection, evaluation, and treatment of [[eating disorder]]s the role of the primary care physician |journal=Journal of General Internal Medicine |volume=15 |issue=8 |pages=577–90 |year=2000 |month=August |pmid=10940151 |pmc=1495575 |doi=10.1046/j.1525-1497.2000.02439.x}}</ref> De diagnostiske kriteriene som benyttes av ''[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]]'' (DSM-IV TR), utgitt av [[American Psychiatric Association|American Psychiatric Association]], inkluderer gjentatte episoder med overspising (en atskilt episode av overspising der pasienten føler at spisingen er ute av kontroll), kompensert av overdrevne eller upassende tiltak for å unngå vektøkning. <ref name="BehaveNet">{{cite book |title=Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders |edition=4th, text revision ([[DSM-IV-TR]]) |author=American Psychiatric Association |year=2000 |isbn=0-89042-025-4 |chapter=Diagnostic criteria for 307.51 Bulimia Nervosa |chapterurl=http://behavenet.com/capsules/ |accessdate=2010-03-14 |publisher=<!-- pacify Citation bot --> |location=<!-- pacify Citation bot --> }}</ref> Diagnosen stilles først når atferden ikke er en del av symptomkomplekset til anorexia nervosa, og når atferden reflekterer en overdreven interesse for fysisk størrelse eller utseende.


Det er to sub-typer bulimia nervosa:
==Tiltak/behandling==
* '''"Rensende" type''' bulimi fremkaller selv brekninger (vanligvis ved å utløse brekningsrefleks eller inntak av brekkmiddel for raskt å fjerne mat fra kroppen før den kan fordøyes, eller bruk av avføringsmidler, diuretika eller klystér.
'''Britiske [[Clinical evidence]] har systematisk gått gjennom forskning på behandling av bulimia nervosa og konkluderer med følgende:'''
* '''"Ikke-rensende" type''' bulimi (ca 6 % - 8 % av tilfellene) overdriver trening eller faste etter overspising for å bli kvitt kaloriene. Bulemipasinter av den "rensende" typen kan også ty til overdreven trening eller faste, men dette er da en sekundær form for vektkontroll. <ref name="durand">{{cite book |first1=David H. |last1=Barlow |first2=Vincent Mark |last2=Durand |title=Abnormal psychology: an integrative approach |publisher=Wadsworth/Thomson Learning |location=Belmont, CA |year=2002 |pages= |isbn=0-534-63362-5}}{{pn}}</ref>


== Behandling ==
'''Sannsynligvis nyttige'''
=== Farmakologisk ===
*Kognitiv atferdsterapi for bulimia nervosa (CBT-BN)
Noen forskere har en hypotese om en sammenheng med stemningslidelser, og kliniske forsøk har blitt utført med trisykliske antidepressiva, <ref>{{cite journal |author=Mitchell JE, Raymond N, Specker S |title=A review of the controlled trials of pharmacotherapy and psychotherapy in the treatment of bulimia nervosa |journal=The International Journal of Eating Disorders |volume=14 |issue=3 |pages=229–47 |year=1993 |month=November |pmid=8275060 |doi=10.1002/1098-108X(199311)14:3<229::AID-EAT2260140302>3.0.CO;2-X}}</ref> MAO-hemmere, mianserin, fluoksetin, <ref>{{cite book |last1=Walsh |first1=B T |year=1995 |chapter=Pharmacotherapy of eating disorders |editor-first1=K D |editor-first2=C G |title=Eating Disorders and Obesity: A Comprehensive Handbook |location=New York |publisher=Guilford |pages=329–40 |isbn=978-0-89862-850-0 |editor-last=Brownell |editor3-last=Fairburn}}</ref> litiumkarbonat, og bupropion. Forskningsgrupper som har sett et forhold til krampeanfall, har forsøkt behandling med fenytoin, karbamazepin og valproinsyre. Opiat-antagonister naloxon og naltrexon som blokkerer sug etter mat, har også blitt brukt. <ref>{{cite journal |author=Mitchell JE, Christenson G, Jennings J, ''et al.'' |title=A placebo-controlled, double-blind crossover study of naltrexone hydrochloride in outpatients with normal weight bulimia |journal=Journal of Clinical Psychopharmacology |volume=9 |issue=2 |pages=94–7 |year=1989 |month=April |pmid=2656781 |doi=10.1097/00004714-198904000-00004}}</ref>
*Kombinasjonsbehandling (antidepressiver med tillegg av kognitiv atferdsterapi, like effektivt som hver behandling for seg)
*Monoaminoksidasehemmere
*Selektive serotoninreopptakshemmere (dokumentasjon begrenset til fluoksetin og citalopram)
*Topiramat
*Trisykliske antidepressiva


Det har også vært noen undersøkelser som karakteriserer bulimia nervosa som en avhengighetslidelse, og begrenset klinisk bruk av topiramat har forekommet. Topiramat blokkerer sug etter opiater, kokain, alkohol og mat. <ref>{{cite book |last=Slaby |first=Andrew Edmund |title=The eating disorders |publisher=Springer-Verlag |location=Berlin |year=1993 |pages= |isbn=0-387-94002-2}}{{pn}}</ref>
'''Uviss effekt'''
*Kognitiv atferdsterapi med tillegg av forsterket eksponering med responsprevensjon (CBT-ERP)
*Kognitiv orienteringsterapi
*Dialektisk atferdsterapi
*Assistert selvhjelps-kognitiv atferdsterapi
*Hypnose sammen med atferdsterapi (HBT)
*Interpersonlig psykoterapi (IPT) (like effektivt som kognitiv atferdsterapi ved bulimia nervosa)
*Mirtazapin
*Motivasjonsforsterkende terapi (MT)
*Ren eller ikke-assistert selvhjelps-kognitiv atferdsterapi
*Reboxetin
*Venlafaxin
*Seponering av antidepressiva


=== Psykoterapi/samtalebehandling ===
'''Sannsynligvis ikke nyttig'''
Det er flere dokumenterte psykososiale behandlinger for bulimia nervosa. [[Kognitiv adferdsterapi|Kognitiv atferdsterapi]] (CBT), som innebærer å lære opp pasienter til å utfordre automatiske tanker og engasjere seg i atferdsmessige eksperimenter (for eksempel spising av "forbudte matvarer") har vist effekt både med og uten samtidig bruk av antidepressiva. <ref>{{cite journal |author=Agras WS, Crow SJ, Halmi KA, Mitchell JE, Wilson GT, Kraemer HC |title=Outcome predictors for the cognitive behavior treatment of bulimia nervosa: data from a multisite study |journal=The American Journal of Psychiatry |volume=157 |issue=8 |pages=1302–8 |year=2000 |month=August |pmid=10910795 |doi=10.1176/appi.ajp.157.8.1302}}</ref> <ref>{{cite journal |author=Wilson GT, Loeb KL, Walsh BT, ''et al.'' |title=Psychological versus pharmacological treatments of bulimia nervosa: predictors and processes of change |journal=Journal of Consulting and Clinical Psychology |volume=67 |issue=4 |pages=451–9 |year=1999 |month=August |pmid=10450615 |doi=10.1037/0022-006X.67.4.451}}</ref> Forskere har også rapportert enkelte positive resultater for interpersonlig psykoterapi og dialektisk atferdsterapi. <ref>{{cite journal |author=Fairburn CG, Agras WS, Walsh BT, Wilson GT, Stice E |title=Prediction of outcome in bulimia nervosa by early change in treatment |journal=The American Journal of Psychiatry |volume=161 |issue=12 |pages=2322–4 |year=2004 |month=December |pmid=15569910 |doi=10.1176/appi.ajp.161.12.2322}}</ref> <ref>{{cite journal |author=Safer DL, Telch CF, Agras WS |title=Dialectical behavior therapy for bulimia nervosa |journal=The American Journal of Psychiatry |volume=158 |issue=4 |pages=632–4 |year=2001 |month=April |pmid=11282700 |doi=10.1176/appi.ajp.158.4.632}}</ref>
*Seponering av fluoksetin


Maudsley familieterapi, eller "Family Based Treatment" (FBT), utviklet ved Maudsley Hospital i London for behandling av anorexia nervosa har vist seg å ha positive resultater for behandling av bulimia nervosa. FBT har blitt gjennom empirisk forskning vist seg å være den mest effektive behandlingen av anorexia nervosa for pasienter under atten år og innen tre år etter utbruddet av sykdommen. Studiene med FBT for å behandle bulimia nervosa har hittil vært lovende. <ref>{{cite journal |author=Lock J, le Grange D |title=Family-based treatment of eating disorders |journal=The International Journal of Eating Disorders |volume=37 Suppl |issue= |pages=S64–7; discussion S87–9 |year=2005 |pmid=15852323 |doi=10.1002/eat.20122}}</ref>
==Se også==
*[[Spiseforstyrrelser]]
*[[Anorexia nervosa]]


Enkelte forskere har også hevdet positive resultater ved hypnoterapi. <ref>{{cite journal |author=Barabasz M |title=Treatment of bulimia with hypnosis involving awareness and control in clients with high dissociative capacity |journal=International Journal of Psychosomatics |volume=37 |issue=1–4 |pages=53–6 |year=1990 |pmid=2246105}}</ref> <ref>{{cite journal |author=Barabasz M |title=Efficacy of hypnotherapy in the treatment of eating disorders |journal=The International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis |volume=55 |issue=3 |pages=318–35 |year=2007 |month=July |pmid=17558721 |doi=10.1080/00207140701338688}}</ref> <ref>{{cite journal |author=Griffiths RA |year=1995 |title=Two-Year Follow-Up Findings of Hypnobehavioural Treatment for Bulimia Nervosa |journal=Australian Journal of Clinical and Experimental Hypnosis |volume=23 |issue=2 |pages=135–44}}</ref>
==Referanser==
<references/>


==Eksterne lenker==
===Annet===
Brain-derived nevrotropisk faktor (BDNF) undersøkes nå som en mulig årsak til sykdommen. <ref>{{cite doi|10.1093/hmg/ddh137}}</ref> <ref>{{cite book |title=Annual Review of Eating Disorders – part 2 |year=2008 |pages=14–15|chapter=1 |isbn=978-1-84619-244-9 |url=http://www.radcliffe-oxford.com/books/samplechapter/2447/01_Wonderlich2008_D1-15d05720rdz.pdf}}</ref>
* [http://www.pasienthandboka.no/default.asp?searchstring=bulemi&mode=search Pasienthåndboka] Pasienthandboka.no
* [http://www.kunnskapssenteret.no/filer/rapport13-04.pdf Kunnskapssenterets rapport om behandling og forebygging av spiseforstyrrelser]
*[http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk+helse/Spiseforstyrrelser Helsebibliotekets emnesider om spiseforstyrrelser]
* [http://www.nettpsykologene.no/spiseforst.htm Nettpsykologene om spiseforstyyrrelser]
* [http://www.nettros.no/index.php?modul=11 ROS - Rådgivning om Spiseforstyrrelser]
* [http://www.iks.no/sf.htm IKS (Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser) om spiseforstyrrelser]
* [http://kilden.forskningsradet.no/c16881/artikkel/vis.html?tid=38048 Kvinneforskning om spiseforstyrrelser]


== Epidemiologi ==
{{medisinstubb}}
Det er lite data om utbredelsen av bulimia nervosa i den generelle befolkningen. De fleste studier gjennomført så langt har vært på utvalg av pasienter på sykehus, elever på videregående skole eller studenter. Disse har gitt et bredt spekter av resultater: mellom 0,1 % og 1,4 % hos menn, og mellom 0,3 % og 9,4 % hos kvinner. <ref name="makino">{{cite journal |author=Makino M, Tsuboi K, Dennerstein L |title=Prevalence of eating disorders: a comparison of Western and non-Western countries |journal=MedGenMed |volume=6 |issue=3 |pages=49 |year=2004 |pmid=15520673 |pmc=1435625 |url=http://www.medscape.com/viewarticle/487413}}</ref> Studier av tidstrender i utbredelsen av bulimia nervosa har også gitt inkonsistente resultater. <ref>{{cite journal |author=Hay PJ, Mond J, Buttner P, Darby A |title=Eating disorder behaviors are increasing: findings from two sequential community surveys in South Australia |journal=PLoS ONE |volume=3 |issue=2 |pages=e1541 |year=2008 |pmid=18253489 |pmc=2212110 |doi=10.1371/journal.pone.0001541}}</ref>

<center>
{| class="wikitable"
! Land
! År
! Utvalgsstørrelse og -type
! colspan="2"| Insidens
|-
| [[Australia|Australia]]
| 2008
| 1943 ungdommer (alder 15-17)
| 1,0 % menn
| 6,4 % kvinner <ref name="patton">{{cite journal |author=Patton GC, Coffey C, Carlin JB, Sanci L, Sawyer S |title=Prognosis of adolescent partial syndromes of eating disorder |journal=The British Journal of Psychiatry |volume=192 |issue=4 |pages=294–9 |year=2008 |month=April |pmid=18378993 |doi=10.1192/bjp.bp.106.031112}}</ref>
|-
| [[Portugal|Portugal]]
| 2006
| 2028 elever ved videregående skole
|
| 0,3 % kvinner <ref>{{cite journal |author=Machado PP, Machado BC, Gonçalves S, Hoek HW |title=The prevalence of eating disorders not otherwise specified |journal=The International Journal of Eating Disorders |volume=40 |issue=3 |pages=212–7 |year=2007 |month=April |pmid=17173324 |doi=10.1002/eat.20358}}</ref>
|-
| [[Brasil|Brasil]]
| 2004
| 1807 elever (fra 7-19)
| 0,8 % menn
| 1,3 % kvinner <ref>{{cite journal |author=Vilela JE, Lamounier JA, Dellaretti Filho MA, Barros Neto JR, Horta GM |title=Transtornos alimentares em escolares |trans_title=Eating disorders in school children |language=Portuguese |journal=Jornal De Pediatria |volume=80 |issue=1 |pages=49–54 |year=2004 |pmid=14978549 |doi=10.1590/S0021-75572004000100010}}</ref>
|-
| [[Spania|Spania]]
| 2004
| 2509 unge kvinner (alder 13-22)
|
| 1,4 % kvinner <ref>{{cite journal |author=Lahortiga-Ramos F, De Irala-Estévez J, Cano-Prous A, Gual-García P, Martínez-González MA, Cervera-Enguix S |title=Incidence of eating disorders in Navarra (Spain) |journal=European Psychiatry |volume=20 |issue=2 |pages=179–85 |year=2005 |month=March |pmid=15797704 |doi=10.1016/j.eurpsy.2004.07.008}}</ref>
|-
| [[Ungarn|Ungarn]]
| 2003
| 580 [[Budapest|Budapest]]s innbyggere
| 0,4 % menn
| 3,6 % kvinner <ref name="Tölgyes">{{cite journal |author=Tölgyes T, Nemessury J |title=Epidemiological studies on adverse dieting behaviours and eating disorders among young people in Hungary |journal=Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology |volume=39 |issue=8 |pages=647–54 |year=2004 |month=August |pmid=15300375 |doi=10.1007/s00127-004-0783-z}}</ref>
|-
| [[Australia|Australia]]
| 1998
| 4200 elever ved videregående skole
| align="center" colspan="2"| 0,3 % kombinerte <ref>{{cite journal |author=Hay P |title=The epidemiology of eating disorder behaviors: an Australian community-based survey |journal=The International Journal of Eating Disorders |volume=23 |issue=4 |pages=371–82 |year=1998 |month=May |pmid=9561427 |doi=10.1002/(SICI)1098-108X(199805)23:4<371::AID-EAT4>3.0.CO;2-F}}</ref>
|-
| USA
| 1996
| 1152 studenter
| 0,2 % menn
| 1,3 % kvinner <ref>{{cite journal |author=Pemberton AR, Vernon SW, Lee ES |title=Prevalence and correlates of bulimia nervosa and bulimic behaviors in a racially diverse sample of undergraduate students in two universities in southeast Texas |journal=American Journal of Epidemiology |volume=144 |issue=5 |pages=450–5 |year=1996 |month=September |pmid=8781459 |url=http://aje.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=8781459}}</ref>
|-
| [[Norge|Norge]]
| 1995
| 19 067 psykiatriske pasienter
| 0,7 % menn
| 7,3 % kvinner <ref>{{cite journal |author=Götestam KG, Eriksen L, Hagen H |title=An epidemiological study of eating disorders in Norwegian psychiatric institutions |journal=The International Journal of Eating Disorders |volume=18 |issue=3 |pages=263–8 |year=1995 |month=November |pmid=8556022 |doi=10.1002/1098-108X(199511)18:3<263::AID-EAT2260180308>3.0.CO;2-O}}</ref>
|-
| [[Canada|Canada]]
| 1995
| 8116 (tilfeldig utvalg)
| 0,1 % menn
| 1,1 % kvinner <ref>{{cite journal |author=Garfinkel PE, Lin E, Goering P, ''et al.'' |title=Bulimia nervosa in a Canadian community sample: prevalence and comparison of subgroups |journal=The American Journal of Psychiatry |volume=152 |issue=7 |pages=1052–8 |year=1995 |month=July |pmid=7793442 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=7793442}}</ref>
|-
| [[Japan|Japan]]
| 1995
| 2597 elever ved videregående skole
| 0,7% menn
| 1,9 % kvinner <ref>{{cite journal |author=Suzuki K, Takeda A, Matsushita S |title=Coprevalence of bulimia with alcohol abuse and smoking among Japanese male and female high school students |journal=Addiction |volume=90 |issue=7 |pages=971–5 |year=1995 |month=July |pmid=7663319 |doi=10.1111/j.1360-0443.1995.tb03506.x}}</ref>
|-
| USA
| 1992
| 799 studenter
| 0,4 % menn
| 5,1 % kvinner <ref>{{cite journal |author=Heatherton TF, Nichols P, Mahamedi F, Keel P |title=Body weight, dieting, and eating disorder symptoms among college students, 1982 to 1992 |journal=The American Journal of Psychiatry |volume=152 |issue=11 |pages=1623–9 |year=1995 |month=November |pmid=7485625 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=7485625}}</ref>
|}
</center>

Det er høyere forekomst av spiseforstyrrelser i grupper som er involvert i aktiviteter som idealiserer en slank kroppsbygning, som dans, <ref name="Tölgyes"></ref> gymnastikk, moteoppvisning, "cheerleading", løping, drama, roing og kunstløp. Bulimi er mer utbredt blant [[Den kaukasoide rase|hvite]] enn i andre befolkningsgrupper. <ref>{{cite journal |author=Franko DL, Becker AE, Thomas JJ, Herzog DB |title=Cross-ethnic differences in eating disorder symptoms and related distress |journal=The International Journal of Eating Disorders |volume=40 |issue=2 |pages=156–64 |year=2007 |month=March |pmid=17080449 |doi=10.1002/eat.20341}}</ref> Eksponering for massemedia synes å ha en effekt: en undersøkelse av 15-18 årige skolejenter i Nadroga på [[Fiji|Fiji]] fant at selvrapportert forekomst av selvrensing økte fra 0 % i 1995 (et par uker etter innføringen av fjernsyn i provinsen) til 11,3 % i 1998. <ref>{{cite journal |author=Becker AE, Burwell RA, Gilman SE, Herzog DB, Hamburg P |title=Eating behaviours and attitudes following prolonged exposure to television among ethnic Fijian adolescent girls |journal=The British Journal of Psychiatry |volume=180 |issue= |pages=509–14 |year=2002 |month=June |pmid=12042229 |doi=10.1192/bjp.180.6.509}}</ref>

==Se også==
*Anorectic Behavior Observation Scale

== Notater ==
{{reflist|2}}

{{Mental and behavioural disorders|selected = physical}}


[[Kategori:Spiseforstyrrelser]]
[[Kategori:Spiseforstyrrelser]]
[[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]


[[ca:Bulímia]]
[[ca:Bulímia]]
[[cs:Bulimie]]
[[cs:Bulimie]]
[[de:Bulimie]]
[[de:Bulimie]]

[[et:Buliimia]]
[[en:Bulimia nervosa]]
[[en:Bulimia nervosa]]
[[et:Buliimia]]
[[es:Bulimia]]
[[es:Bulimia]]
[[eo:Bulimio]]
[[eo:Bulimio]]
Linje 112: Linje 177:
[[nl:Boulimie]]
[[nl:Boulimie]]
[[ja:神経性大食症]]
[[ja:神経性大食症]]

[[pl:Bulimia]]
[[pl:Bulimia]]
[[pt:Bulimia nervosa]]
[[pt:Bulimia nervosa]]

Sideversjonen fra 6. sep. 2010 kl. 21:46

Bulimia nervosa
Område(r)Psykiatri
Symptom(er)Oppkast
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeF50.2
ICD-9-kode307.51
ICPC-2P86
OMIM607499
DiseasesDB1770
eMedicineemerg/810 
MeSHD052018
MeSH{{{MeshNummer}}}

Bulimia nervosa er en spiseforstyrrelse kjennetegnet av tilbakevendende overspising, etterfulgt av kompenserende atferd. [1] Den vanligste formen omfatter selvfremkalte brekninger, noen ganger kalt "purging", men faste, bruk av avføringsmiddel, klyster, vanndrivende midler og overdreven trening er også vanlig. [2]

Ordet bulimi er avledet fra det latinske (bulimi) som opprinnelig kommer fra det greske βουλιμία (boulīmia; glupsk hunger), en sammensetning av βους (Bous), okse + λιμός sult. [3] Bulimia nervosa fikk navnet sitt, og ble først beskrevet av den britiske psykiateren Gerald Russell i 1979. [4] [5]

Symptomer og tegn

Bulimia nervosa involverer ofte veksling mellom rask ute-av-kontroll-spising og selvfremkalte brekninger eller andre former for "rensing". Overspisingen kan stoppe når pasienten blir avbrutt av en annen person eller magen gjør vondt på grunn av overstrekking. Disse syklusene kan gjentas flere ganger i uka, eller ved mer alvorlige tilfeller flere ganger om dagen.[6] Dette kan forårsake:

  • Kronisk gastrisk refluks etter å ha spist
  • Dehydrering og hypokalemi forårsaket av hyppige brekninger
  • Elektrolyttforstyrrelser som kan føre til hjertearytmi, hjertestans og til og med dødsfall
  • Øsofagitt, eller betennelse i spiserøret
  • Traumer i munnen hvor gjentatt innstikking av fingre eller andre gjenstander forårsaker rifter i slimhinnen i munn eller svelg
  • Gastroparese eller forsinket tømming
  • Forstoppelse
  • Sterilitet
  • Hovne kjertler i halsen,under kjeven
  • Magesår
  • Hard hud eller arr på baksiden av hendene på grunn av gjentatte traumer fra fortenner [7] [8]
  • Stadige vektsvingninger

Den hyppige kontakten mellom tennene og magesyre kan føre til:

  • Alvorlig tannråte
  • Perimolyse, eller erosjon av tannemaljen [9]
  • Oppsvulmede spyttkjertler [9] [10]

Relaterte lidelser

Mennesker med bulimi har mye større sannsynlighet enn mennesker uten bulimi for å ha en stemningslidelse, som depresjon eller generell angst lidelse. En studie gjort ved Columbia University i 1985 av kvinner med bulimi ved New York State Psychiatric Institute fant at 70 % hadde hatt depresjon én eller annen gang i livet (i motsetning til 25,8 % for voksne kvinner i en kontrollgruppe fra den generelle befolkningen). Regnet man med alle stemningslidelser kombinert, var det 88 % av de med bulimi som hadde hatt en stemningslidelse. [11] En annen studie ved Royal Children's Hospital i Melbourne på en kohort av 2000 unge fant at de oppfylle minst to av DSM-IV-kriteriene for bulimia nervosa eller anorexia nervosa hadde en seksdobling i risikoøkning for angst og en dobling av risiko for rusavhengighet. [12] Bulimi har også negative effekter på den lidendes tannhelse på grunn av at syren passerte gjennom munnen fra hyppige brekninger og forårsaker erosjon, hovedsakelig på de bakre tannoverflatene.

Diagnostikk

Bulimi bryter oftest ut i ungdomsårene, mellom 13 og 20 år, og mange pasienter har tidligere lidd av fedme. Mange faller i voksen alder inn i episodisk overspising og selvrensing, selv etter tidligere vellykket behandling og tilfriskning (remisjon). [13]

Bulimia nervosa kan være vanskelig å oppdage sammenlignet med anorexia nervosa fordi pasienter med bulimi har en tendens til å ha en kroppsvekt nær gjennomsnittet. Mange med bulimi kan også engasjere seg i betydelig spiseforstyrret atferd og treningsmønstre uten å møte de fulle diagnostiske kriteriene for bulimia nervosa. [14] De diagnostiske kriteriene som benyttes av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV TR), utgitt av American Psychiatric Association, inkluderer gjentatte episoder med overspising (en atskilt episode av overspising der pasienten føler at spisingen er ute av kontroll), kompensert av overdrevne eller upassende tiltak for å unngå vektøkning. [15] Diagnosen stilles først når atferden ikke er en del av symptomkomplekset til anorexia nervosa, og når atferden reflekterer en overdreven interesse for fysisk størrelse eller utseende.

Det er to sub-typer bulimia nervosa:

  • "Rensende" type bulimi fremkaller selv brekninger (vanligvis ved å utløse brekningsrefleks eller inntak av brekkmiddel for raskt å fjerne mat fra kroppen før den kan fordøyes, eller bruk av avføringsmidler, diuretika eller klystér.
  • "Ikke-rensende" type bulimi (ca 6 % - 8 % av tilfellene) overdriver trening eller faste etter overspising for å bli kvitt kaloriene. Bulemipasinter av den "rensende" typen kan også ty til overdreven trening eller faste, men dette er da en sekundær form for vektkontroll. [16]

Behandling

Farmakologisk

Noen forskere har en hypotese om en sammenheng med stemningslidelser, og kliniske forsøk har blitt utført med trisykliske antidepressiva, [17] MAO-hemmere, mianserin, fluoksetin, [18] litiumkarbonat, og bupropion. Forskningsgrupper som har sett et forhold til krampeanfall, har forsøkt behandling med fenytoin, karbamazepin og valproinsyre. Opiat-antagonister naloxon og naltrexon som blokkerer sug etter mat, har også blitt brukt. [19]

Det har også vært noen undersøkelser som karakteriserer bulimia nervosa som en avhengighetslidelse, og begrenset klinisk bruk av topiramat har forekommet. Topiramat blokkerer sug etter opiater, kokain, alkohol og mat. [20]

Psykoterapi/samtalebehandling

Det er flere dokumenterte psykososiale behandlinger for bulimia nervosa. Kognitiv atferdsterapi (CBT), som innebærer å lære opp pasienter til å utfordre automatiske tanker og engasjere seg i atferdsmessige eksperimenter (for eksempel spising av "forbudte matvarer") har vist effekt både med og uten samtidig bruk av antidepressiva. [21] [22] Forskere har også rapportert enkelte positive resultater for interpersonlig psykoterapi og dialektisk atferdsterapi. [23] [24]

Maudsley familieterapi, eller "Family Based Treatment" (FBT), utviklet ved Maudsley Hospital i London for behandling av anorexia nervosa har vist seg å ha positive resultater for behandling av bulimia nervosa. FBT har blitt gjennom empirisk forskning vist seg å være den mest effektive behandlingen av anorexia nervosa for pasienter under atten år og innen tre år etter utbruddet av sykdommen. Studiene med FBT for å behandle bulimia nervosa har hittil vært lovende. [25]

Enkelte forskere har også hevdet positive resultater ved hypnoterapi. [26] [27] [28]

Annet

Brain-derived nevrotropisk faktor (BDNF) undersøkes nå som en mulig årsak til sykdommen. [29] [30]

Epidemiologi

Det er lite data om utbredelsen av bulimia nervosa i den generelle befolkningen. De fleste studier gjennomført så langt har vært på utvalg av pasienter på sykehus, elever på videregående skole eller studenter. Disse har gitt et bredt spekter av resultater: mellom 0,1 % og 1,4 % hos menn, og mellom 0,3 % og 9,4 % hos kvinner. [31] Studier av tidstrender i utbredelsen av bulimia nervosa har også gitt inkonsistente resultater. [32]

Land År Utvalgsstørrelse og -type Insidens
Australia 2008 1943 ungdommer (alder 15-17) 1,0 % menn 6,4 % kvinner [12]
Portugal 2006 2028 elever ved videregående skole 0,3 % kvinner [33]
Brasil 2004 1807 elever (fra 7-19) 0,8 % menn 1,3 % kvinner [34]
Spania 2004 2509 unge kvinner (alder 13-22) 1,4 % kvinner [35]
Ungarn 2003 580 Budapests innbyggere 0,4 % menn 3,6 % kvinner [36]
Australia 1998 4200 elever ved videregående skole 0,3 % kombinerte [37]
USA 1996 1152 studenter 0,2 % menn 1,3 % kvinner [38]
Norge 1995 19 067 psykiatriske pasienter 0,7 % menn 7,3 % kvinner [39]
Canada 1995 8116 (tilfeldig utvalg) 0,1 % menn 1,1 % kvinner [40]
Japan 1995 2597 elever ved videregående skole 0,7% menn 1,9 % kvinner [41]
USA 1992 799 studenter 0,4 % menn 5,1 % kvinner [42]

Det er høyere forekomst av spiseforstyrrelser i grupper som er involvert i aktiviteter som idealiserer en slank kroppsbygning, som dans, [36] gymnastikk, moteoppvisning, "cheerleading", løping, drama, roing og kunstløp. Bulimi er mer utbredt blant hvite enn i andre befolkningsgrupper. [43] Eksponering for massemedia synes å ha en effekt: en undersøkelse av 15-18 årige skolejenter i Nadroga på Fiji fant at selvrapportert forekomst av selvrensing økte fra 0 % i 1995 (et par uker etter innføringen av fjernsyn i provinsen) til 11,3 % i 1998. [44]

Se også

  • Anorectic Behavior Observation Scale

Notater

  1. ^ Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-IV. Washington, DC: American Psychiatric Association. 1994. ISBN 0-89042-062-9. Mal:Pn
  2. ^ Fairburn, Christopher G. (1995). Overcoming binge eating. New York: Guilford Press. ISBN 0-89862-179-8. Mal:Pn
  3. ^ Douglas Harper (2001). «Online Etymology Dictionary: bulimia». Online Etymology Dictionary. Besøkt 6. april 2008. 
  4. ^ Russell G (1979). «Bulimia nervosa: an ominous variant of anorexia nervosa». Psychological Medicine. 9 (3): 429–48. PMID 482466. doi:10.1017/S0033291700031974. 
  5. ^ Palmer R (2004). «Bulimia nervosa: 25 years on». The British Journal of Psychiatry : the Journal of Mental Science. 185: 447–8. PMID 15572732. doi:10.1192/bjp.185.6.447. 
  6. ^ Eating Disorders. Let's Talk About. American Psychiatric Association. 2005. ISBN 0-89042-352-0. 
  7. ^ Joseph AB, Herr B (1985). «Finger calluses in bulimia». The American Journal of Psychiatry. 142 (5): 655. PMID 3857013. 
  8. ^ Wynn DR, Martin MJ (1984). «A physical sign of bulimia». Mayo Clinic Proceedings. Mayo Clinic. 59 (10): 722. PMID 6592415. 
  9. ^ a b «Eating Disorders». Oral Health Topics A–Z. American Dental Association. 
  10. ^ Mcgilley BM, Pryor TL (1998). «Assessment and treatment of bulimia nervosa». American Family Physician. 57 (11): 2743–50. PMID 9636337. 
  11. ^ Walsh BT, Roose SP, Glassman AH, Gladis M, Sadik C (1985). «Bulimia and depression». Psychosomatic Medicine. 47 (2): 123–31. PMID 3863157. 
  12. ^ a b Patton GC, Coffey C, Carlin JB, Sanci L, Sawyer S (2008). «Prognosis of adolescent partial syndromes of eating disorder». The British Journal of Psychiatry. 192 (4): 294–9. PMID 18378993. doi:10.1192/bjp.bp.106.031112. 
  13. ^ Shader, Richard I. (2004). Manual of Psychiatric Therapeutics. Hagerstwon, MD: Lippincott Williams & Wilkins. ISBN 0-7817-4459-8. Mal:Pn
  14. ^ Walsh JM, Wheat ME, Freund K (2000). «Detection, evaluation, and treatment of [[eating disorder]]s the role of the primary care physician». Journal of General Internal Medicine. 15 (8): 577–90. PMC 1495575Åpent tilgjengelig. PMID 10940151. doi:10.1046/j.1525-1497.2000.02439.x.  URL-wikilenke-konflikt (hjelp)
  15. ^ American Psychiatric Association (2000). «Diagnostic criteria for 307.51 Bulimia Nervosa». Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (4th, text revision (DSM-IV-TR) utg.). ISBN 0-89042-025-4. Besøkt 14. mars 2010. 
  16. ^ Barlow, David H.; Durand, Vincent Mark (2002). Abnormal psychology: an integrative approach. Belmont, CA: Wadsworth/Thomson Learning. ISBN 0-534-63362-5. Mal:Pn
  17. ^ Mitchell JE, Raymond N, Specker S (1993). «A review of the controlled trials of pharmacotherapy and psychotherapy in the treatment of bulimia nervosa». The International Journal of Eating Disorders. 14 (3): 229–47. PMID 8275060. doi:10.1002/1098-108X(199311)14:3<229::AID-EAT2260140302>3.0.CO;2-X. 
  18. ^ Walsh, B T (1995). «Pharmacotherapy of eating disorders». Eating Disorders and Obesity: A Comprehensive Handbook. New York: Guilford. s. 329–40. ISBN 978-0-89862-850-0. 
  19. ^ Mitchell JE, Christenson G, Jennings J; m.fl. (1989). «A placebo-controlled, double-blind crossover study of naltrexone hydrochloride in outpatients with normal weight bulimia». Journal of Clinical Psychopharmacology. 9 (2): 94–7. PMID 2656781. doi:10.1097/00004714-198904000-00004. 
  20. ^ Slaby, Andrew Edmund (1993). The eating disorders. Berlin: Springer-Verlag. ISBN 0-387-94002-2. Mal:Pn
  21. ^ Agras WS, Crow SJ, Halmi KA, Mitchell JE, Wilson GT, Kraemer HC (2000). «Outcome predictors for the cognitive behavior treatment of bulimia nervosa: data from a multisite study». The American Journal of Psychiatry. 157 (8): 1302–8. PMID 10910795. doi:10.1176/appi.ajp.157.8.1302. 
  22. ^ Wilson GT, Loeb KL, Walsh BT; m.fl. (1999). «Psychological versus pharmacological treatments of bulimia nervosa: predictors and processes of change». Journal of Consulting and Clinical Psychology. 67 (4): 451–9. PMID 10450615. doi:10.1037/0022-006X.67.4.451. 
  23. ^ Fairburn CG, Agras WS, Walsh BT, Wilson GT, Stice E (2004). «Prediction of outcome in bulimia nervosa by early change in treatment». The American Journal of Psychiatry. 161 (12): 2322–4. PMID 15569910. doi:10.1176/appi.ajp.161.12.2322. 
  24. ^ Safer DL, Telch CF, Agras WS (2001). «Dialectical behavior therapy for bulimia nervosa». The American Journal of Psychiatry. 158 (4): 632–4. PMID 11282700. doi:10.1176/appi.ajp.158.4.632. 
  25. ^ Lock J, le Grange D (2005). «Family-based treatment of eating disorders». The International Journal of Eating Disorders. 37 Suppl: S64–7; discussion S87–9. PMID 15852323. doi:10.1002/eat.20122. 
  26. ^ Barabasz M (1990). «Treatment of bulimia with hypnosis involving awareness and control in clients with high dissociative capacity». International Journal of Psychosomatics. 37 (1–4): 53–6. PMID 2246105. 
  27. ^ Barabasz M (2007). «Efficacy of hypnotherapy in the treatment of eating disorders». The International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis. 55 (3): 318–35. PMID 17558721. doi:10.1080/00207140701338688. 
  28. ^ Griffiths RA (1995). «Two-Year Follow-Up Findings of Hypnobehavioural Treatment for Bulimia Nervosa». Australian Journal of Clinical and Experimental Hypnosis. 23 (2): 135–44. 
  29. ^ doi:10.1093/hmg/ddh137
    Denne kilden er ikke fullstendig. Du kan utvide den manuelt
  30. ^ «1». Annual Review of Eating Disorders – part 2 (PDF). 2008. s. 14–15. ISBN 978-1-84619-244-9. 
  31. ^ Makino M, Tsuboi K, Dennerstein L (2004). «Prevalence of eating disorders: a comparison of Western and non-Western countries». MedGenMed. 6 (3): 49. PMC 1435625Åpent tilgjengelig. PMID 15520673. 
  32. ^ Hay PJ, Mond J, Buttner P, Darby A (2008). «Eating disorder behaviors are increasing: findings from two sequential community surveys in South Australia». PLoS ONE. 3 (2): e1541. PMC 2212110Åpent tilgjengelig. PMID 18253489. doi:10.1371/journal.pone.0001541. 
  33. ^ Machado PP, Machado BC, Gonçalves S, Hoek HW (2007). «The prevalence of eating disorders not otherwise specified». The International Journal of Eating Disorders. 40 (3): 212–7. PMID 17173324. doi:10.1002/eat.20358. 
  34. ^ Vilela JE, Lamounier JA, Dellaretti Filho MA, Barros Neto JR, Horta GM (2004). «Transtornos alimentares em escolares» [Eating disorders in school children]. Jornal De Pediatria. 80 (1): 49–54. PMID 14978549. doi:10.1590/S0021-75572004000100010. 
  35. ^ Lahortiga-Ramos F, De Irala-Estévez J, Cano-Prous A, Gual-García P, Martínez-González MA, Cervera-Enguix S (2005). «Incidence of eating disorders in Navarra (Spain)». European Psychiatry. 20 (2): 179–85. PMID 15797704. doi:10.1016/j.eurpsy.2004.07.008. 
  36. ^ a b Tölgyes T, Nemessury J (2004). «Epidemiological studies on adverse dieting behaviours and eating disorders among young people in Hungary». Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. 39 (8): 647–54. PMID 15300375. doi:10.1007/s00127-004-0783-z. 
  37. ^ Hay P (1998). «The epidemiology of eating disorder behaviors: an Australian community-based survey». The International Journal of Eating Disorders. 23 (4): 371–82. PMID 9561427. doi:10.1002/(SICI)1098-108X(199805)23:4<371::AID-EAT4>3.0.CO;2-F. 
  38. ^ Pemberton AR, Vernon SW, Lee ES (1996). «Prevalence and correlates of bulimia nervosa and bulimic behaviors in a racially diverse sample of undergraduate students in two universities in southeast Texas». American Journal of Epidemiology. 144 (5): 450–5. PMID 8781459. 
  39. ^ Götestam KG, Eriksen L, Hagen H (1995). «An epidemiological study of eating disorders in Norwegian psychiatric institutions». The International Journal of Eating Disorders. 18 (3): 263–8. PMID 8556022. doi:10.1002/1098-108X(199511)18:3<263::AID-EAT2260180308>3.0.CO;2-O. 
  40. ^ Garfinkel PE, Lin E, Goering P; m.fl. (1995). «Bulimia nervosa in a Canadian community sample: prevalence and comparison of subgroups». The American Journal of Psychiatry. 152 (7): 1052–8. PMID 7793442. 
  41. ^ Suzuki K, Takeda A, Matsushita S (1995). «Coprevalence of bulimia with alcohol abuse and smoking among Japanese male and female high school students». Addiction. 90 (7): 971–5. PMID 7663319. doi:10.1111/j.1360-0443.1995.tb03506.x. 
  42. ^ Heatherton TF, Nichols P, Mahamedi F, Keel P (1995). «Body weight, dieting, and eating disorder symptoms among college students, 1982 to 1992». The American Journal of Psychiatry. 152 (11): 1623–9. PMID 7485625. 
  43. ^ Franko DL, Becker AE, Thomas JJ, Herzog DB (2007). «Cross-ethnic differences in eating disorder symptoms and related distress». The International Journal of Eating Disorders. 40 (2): 156–64. PMID 17080449. doi:10.1002/eat.20341. 
  44. ^ Becker AE, Burwell RA, Gilman SE, Herzog DB, Hamburg P (2002). «Eating behaviours and attitudes following prolonged exposure to television among ethnic Fijian adolescent girls». The British Journal of Psychiatry. 180: 509–14. PMID 12042229. doi:10.1192/bjp.180.6.509. 

Mal:Mental and behavioural disorders