Aprikos: Forskjell mellom sideversjoner

Aprikostre
	Aprikosblomster
	Nomenklatur
	Prunus armeniaca; L., 1753
	Populærnavn
	Aprikostre
	Hører til
	Kirsebærslekten, ; Rosefamilien, ; Rosales
	Økologi
Habitat:	terrestrisk

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 16. jul. 2010 kl. 22:13

Aprikos (Prunus armeniaca) er frukten fra aprikostreet. Frukten spises som den er, tørket eller hermetisk. Den brukes også til syltetøy. Til tross for det vitenskapelige navnet er det omdiskutert om aprikosen stammer fra Armenia, da aprikosen har vært dyrket av mennesker svært lenge, og aprikosens opprinnelse regnes som ukjent. Aprikoskjerner har vært funnet i utgravninger fra kobberalderen i Armenia ^[1], men spor etter aprikosdyrking er også funnet i India, og i Nordøst-Kina, der den antakelig har blitt dyrket i over 4000 år. Aprikosen dyrkes først og fremst i Kaukasus, Sørøst-Asia, Sør-Europa og Nord-Afrika. Tyrkia er verdens største aprikosprodusent. ^[2]

Frøet til aprikostreet, aprikoskjernen, kan få en sterk, bitter smak, og brukes som smakstilsetning i blant annet amaretto-likør^[3] og aprikossyltetøy. Aprikoskjerner inneholder også cyanoglycosidet amygdalin, også kjent som laetril, eller "vitamin B17". Dette påstås å skulle kunne kurere og forebygge kreft, men flere kliniske studier konkluderer med at amygdalin verken er effektivt som kreftbehandling, eller trygt å bruke, da amydalin er giftig. ^[4]^[5]^[6] Aprikoskjerner bør derfor ikke inntas i store mengder. ^[7]

Galleri

Aprikos
Frø
Aprikostre i blomst

Referanser

^ B. Arakelyan, Excavations at Garni, 1949–50 i Contributions to the Archaeology of Armenia, (Henry Field, ed.), Cambridge, 1968, side 29.
^ Boriss, Hayley; Brunke, Henrich; Kreith, Marcia (2006). «Commodity Profile: Apricots» (PDF). Agricultural Issues Center, University of California. s. 2. Besøkt 16 juli 2010. «The world’s largest producers of apricots are Turkey and Iran, accounting for 18 percent and 12 percent of world apricot production respectively.» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 96 (hjelp); Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
^ Peggy Trowbridge Filippone. http://homecooking.about.com/od/alcohol/a/whatisamaretto.htm. Besøkt 16 juli 2010. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp); Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
^ Ellison NM, Byar DP, Newell GR (1978). «Special report on Laetrile: the NCI Laetrile Review. Results of the National Cancer Institute's retrospective Laetrile analysis». N. Engl. J. Med. 299 (10): 549–52. PMID 683212.
^ Moertel CG, Ames MM, Kovach JS, Moyer TP, Rubin JR, Tinker JH (1981). «A pharmacologic and toxicological study of amygdalin». JAMA. 245 (6): 591–4. PMID 7005480. doi:10.1001/jama.245.6.591.
^ Moertel CG, Fleming TR, Rubin J (1982). «A clinical trial of amygdalin (Laetrile) in the treatment of human cancer». N. Engl. J. Med. 306 (4): 201–6. PMID 7033783. doi:10.1007/s00520-006-0168-9.
^ «FSA alerts consumers about possible risk from eating bitter apricot kernels». 11 april 2006. Besøkt 16 juli 2010. Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)

Eksterne lenker

(en) Prunus armeniaca – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Prunus armeniaca – detaljert informasjon på Wikispecies

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] B. Arakelyan, Excavations at Garni, 1949–50 i Contributions to the Archaeology of Armenia, (Henry Field, ed.), Cambridge, 1968, side 29.

[2] Boriss, Hayley; Brunke, Henrich; Kreith, Marcia (2006). «Commodity Profile: Apricots» (PDF). Agricultural Issues Center, University of California. s. 2. Besøkt 16 juli 2010. «The world’s largest producers of apricots are Turkey and Iran, accounting for 18 percent and 12 percent of world apricot production respectively.» linjeskift-tegn i |sitat= på plass 96 (hjelp); Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)

[3] Peggy Trowbridge Filippone. http://homecooking.about.com/od/alcohol/a/whatisamaretto.htm. Besøkt 16 juli 2010. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp); Manglende eller tom |tittel= (hjelp)

[4] Ellison NM, Byar DP, Newell GR (1978). «Special report on Laetrile: the NCI Laetrile Review. Results of the National Cancer Institute's retrospective Laetrile analysis». N. Engl. J. Med. 299 (10): 549–52. PMID 683212.

[5] Moertel CG, Ames MM, Kovach JS, Moyer TP, Rubin JR, Tinker JH (1981). «A pharmacologic and toxicological study of amygdalin». JAMA. 245 (6): 591–4. PMID 7005480. doi:10.1001/jama.245.6.591.

[6] Moertel CG, Fleming TR, Rubin J (1982). «A clinical trial of amygdalin (Laetrile) in the treatment of human cancer». N. Engl. J. Med. 306 (4): 201–6. PMID 7033783. doi:10.1007/s00520-006-0168-9.

[7] «FSA alerts consumers about possible risk from eating bitter apricot kernels». 11 april 2006. Besøkt 16 juli 2010. Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 | bilde=Apricot Blossom. North Bergen, NJ.jpg
 | bildetekst=Aprikosblomster
-| norsknavn=aprikostre
+| norsknavn=Aprikostre
 | vitenskapsnavn=''Prunus armeniaca''
 | autor=[[Carl von Linné|L.]]
 | autorår=[[1753]]
-| overgrupper=[[steinfrukt]], <br />[[rosefamilien]], <br />[[Rosales]]}}
+| overgrupper=[[Kirsebærslekten]], <br />[[Rosefamilien]], <br />[[Rosales]]}}
 {{Taksoboks-art
-| utbredelse=[[Armenia]]
+| utbredelse=
 | habitat=terrestrisk}}
-'''Aprikos''' (''Prunus armeniaca'') er [[frukt]]en fra aprikostreet. Frukten  spises som den er, tørket eller hermetisk. Den brukes også til syltetøy. Til tross for det vitenskapelige navnet stammer aprikosen ikke fra Armenia, men fra Nordøst-[[Kina]], der den har vært dyrket i 4000 år. Dyrkingen spredte seg gradvis over hele det asiatiske kontinentet, og det var romerne som innførte aprikosen til [[Europa]]. Den dyrkes først og fremst i [[Kaukasus]], Sørøst-Asia, Sør-[[Europa]] og Nord-[[Afrika]].
+'''Aprikos''' (''Prunus armeniaca'') er [[frukt]]en fra aprikostreet. Frukten spises som den er, tørket eller hermetisk. Den brukes også til syltetøy. Til tross for det vitenskapelige navnet er det omdiskutert om aprikosen stammer fra Armenia, da aprikosen har vært dyrket av mennesker svært lenge, og aprikosens opprinnelse regnes som ukjent. Aprikoskjerner har vært funnet i utgravninger fra [[kobberalder]]en i Armenia <ref>B. Arakelyan, ''Excavations at Garni, 1949–50'' i ''Contributions to the Archaeology of Armenia'', (Henry Field, ed.), Cambridge, 1968, side 29.</ref>, men spor etter aprikosdyrking er også funnet i India, og i Nordøst-[[Kina]], der den antakelig har blitt dyrket i over 4000 år. Aprikosen dyrkes først og fremst i [[Kaukasus]], Sørøst-Asia, Sør-[[Europa]] og Nord-[[Afrika]]. Tyrkia er verdens største aprikosprodusent. <ref>{{cite web |url=http://aic.ucdavis.edu/profiles/Apricot-2006.pdf |title=Commodity Profile: Apricots |first1=Hayley |last1=Boriss |first2=Henrich |last2=Brunke |first3=Marcia |last3=Kreith |year=2006 |publisher=Agricultural Issues Center, University of California |page=2 |format=PDF |accessdate=16 juli 2010 |quote=The world’s largest producers of apricots are Turkey and Iran, accounting for 18 percent and 12
+percent of world apricot production respectively.}}</ref>
-Aprikoskjerner (frø) fra aprikos inneholder [[Laetril]]. Dette er ett av vår tids mest kontroversielle{{Citation needed}} næringsstoffer fordi det av enkelte &ndash; både fra skolemedisinen men særlig fra behandlere som benytter seg av alternativ medisin &ndash; påstås å skulle kunne kurere og forebygge [[kreft]]{{Citation needed}}.
-Aprikoskjerner inneholder cyanoglycosider, og bør ikke inntas i store mengder.
+Frøet til aprikostreet, aprikoskjernen, kan få en sterk, bitter smak, og brukes som smakstilsetning i blant annet [[amaretto]]-likør<ref>{{cite web |url=http://homecooking.about.com/od/alcohol/a/whatisamaretto.htm |title= |author=Peggy Trowbridge Filippone |accessdate=16 juli 2010 }}</ref> og aprikossyltetøy.
+Aprikoskjerner inneholder også cyanoglycosidet [[amygdalin]], også kjent som laetril, eller "vitamin B17". Dette påstås å skulle kunne kurere og forebygge [[kreft]], men flere kliniske studier konkluderer med at amygdalin verken er effektivt som kreftbehandling, eller trygt å bruke, da amydalin er giftig. <ref>{{cite journal |author=Ellison NM, Byar DP, Newell GR |title=Special report on Laetrile: the NCI Laetrile Review. Results of the National Cancer Institute's retrospective Laetrile analysis |journal=N. Engl. J. Med. |volume=299 |issue=10 |pages=549–52 |year=1978 |month=September |pmid=683212 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Moertel CG, Ames MM, Kovach JS, Moyer TP, Rubin JR, Tinker JH |title=A pharmacologic and toxicological study of amygdalin |journal=[[w:Journal of the American Medical Association|JAMA]] |volume=245 |issue=6 |pages=591–4 |year=1981 |month=February |pmid=7005480 |doi=10.1001/jama.245.6.591 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Moertel CG, Fleming TR, Rubin J |title=A clinical trial of amygdalin (Laetrile) in the treatment of human cancer |journal=[[New England Journal of Medicine|N. Engl. J. Med.]] |volume=306 |issue=4 |pages=201–6 |year=1982 |month=January |pmid=7033783 |doi=10.1007/s00520-006-0168-9 |url=http://content.nejm.org/cgi/content/abstract/306/4/201}}</ref> Aprikoskjerner bør derfor ikke inntas i store mengder. <ref>{{cite web |url=http://www.food.gov.uk/news/pressreleases/2006/apr/apricot |title=FSA alerts consumers about possible risk from eating bitter apricot kernels |date=11 april 2006 |accessdate=16 juli 2010 }}</ref>
 == Galleri ==
 <gallery>
@@ Linje 22: / Linje 22: @@
 Fil:Apricot in bloom.jpg|Aprikostre i blomst
 </gallery>
+== Referanser ==
+{{reflist}}
 == Eksterne lenker ==