Hopp til innhold

Sidney Lumet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
Lumet anså seg alltid som newyorker og unngikk [[Hollywood]] til fordel for uavhengig arbeid i New York. Lumet tilstrebet alltid full kontroll over sine produksjoner. Han satte selv særlig pris på filmer som ''[[Sykkeltyvene]]'', ''[[Det syvende segl]]'' og ''[[Casablanca (film)|Casablanca]]''. Lumet innså at han ikke var god til å lage komedie og likte ikke sentimentalitet.<ref name=":3" /> ''The Pawnbroker'' Lumets første betydelige kommersielle suksess og filmen ble tildelt British Academy Award. ''The Hill'' (premiere i 1965) var Lumets første innspilling i Europa. ''Dog Day Afternoon'' (1975) ble nominert til Oscar for beste film og beste regi. ''Network'' (1976) ble nominert til Oscar for beste regissør og for beste film, og Lumet ble tildelt [[Golden Globe]] for regien.<ref name=":3" />
Lumet anså seg alltid som newyorker og unngikk [[Hollywood]] til fordel for uavhengig arbeid i New York. Lumet tilstrebet alltid full kontroll over sine produksjoner. Han satte selv særlig pris på filmer som ''[[Sykkeltyvene]]'', ''[[Det syvende segl]]'' og ''[[Casablanca (film)|Casablanca]]''. Lumet innså at han ikke var god til å lage komedie og likte ikke sentimentalitet.<ref name=":3" /> ''The Pawnbroker'' Lumets første betydelige kommersielle suksess og filmen ble tildelt British Academy Award. ''The Hill'' (premiere i 1965) var Lumets første innspilling i Europa. ''Dog Day Afternoon'' (1975) ble nominert til Oscar for beste film og beste regi. ''Network'' (1976) ble nominert til Oscar for beste regissør og for beste film, og Lumet ble tildelt [[Golden Globe]] for regien.<ref name=":3" />


''The Pawnbroker'' var den første amerikanske filmen som dramatiserte [[holocaust]] og konsentrasjonsleirene under nazistene.<ref name="Blick2021" /> [[Stanley Kubrick]], [[Franco Zeffirelli]] og [[Karel Reisz]] hadde avslått forespørsel om å regissere ''[[The Pawnbroker]].''<ref name=":4" /> I filmen tematiserer Lumet korrupsjon, maktmisbruk, rasisme og homofiles rettigheter. [[Rod Steiger]] ble tildelt Oscar for fremstillingen av den kuede [[Pantelåner|pantelåneren]] som hadde mistet familien under holocaust.<ref name="Blick2021" />
''The Pawnbroker'' var den første amerikanske filmen som dramatiserte [[holocaust]] og konsentrasjonsleirene under nazistene.<ref name="Blick2021" /><ref name=":6">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Screen Memories: Trauma, Repetition, and Survival in Sidney Lumet’s The Pawnbroker|url=https://doi.org/10.1007/978-3-030-33428-4_25|utgiver=Springer International Publishing|oppslagsverk=The Palgrave Handbook of Holocaust Literature and Culture|dato=2020|besøksdato=2024-02-03|isbn=978-3-030-33428-4|side=459–474|doi=10.1007/978-3-030-33428-4_25|språk=en|fornavn=Sandor|etternavn=Goodhart|redaktørfornavn=Victoria|redaktøretternavn=Aarons}}</ref> ''The Pawnbroker'' er basert på en roman (1961) av [[Edward Lewis Wallant]]; romanen kom ut samtidig som [[rettssaken mot Adolf Eichmann]] pågikk. [[Stanley Kubrick]], [[Franco Zeffirelli]] og [[Karel Reisz]] hadde avslått forespørsel om å regissere ''[[The Pawnbroker]].''<ref name=":4" /><ref name=":6" /> I filmen tematiserer Lumet korrupsjon, maktmisbruk, rasisme og homofiles rettigheter. [[Rod Steiger]] ble tildelt Oscar for fremstillingen av den kuede [[Pantelåner|pantelåneren]] som hadde mistet familien under holocaust.<ref name="Blick2021" />


''[[Het ettermiddag]]'' (original: ''Dog Day Afternoon'') hadde premiere i oktober 1975 og ble nominert til Oscar for beste regi og som beste film. ''The Verdict'' hadde premiere i 1982 og Lumet ble for denne nominert til Oscar og til Golden Globe.<ref name=":3" />
''[[Het ettermiddag]]'' (original: ''Dog Day Afternoon'') hadde premiere i oktober 1975 og ble nominert til Oscar for beste regi og som beste film. ''The Verdict'' hadde premiere i 1982 og Lumet ble for denne nominert til Oscar og til Golden Globe.<ref name=":3" />

Sideversjonen fra 3. feb. 2024 kl. 23:40

Sidney Lumet
Født25. juni 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Philadelphia (Pennsylvania)[5]
Død9. apr. 2011[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Manhattan (New York)
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmprodusent, skribent, teaterskuespiller, filmskuespiller, sceneinstruktør, fjernsynsprodusent, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedColumbia University
Neighborhood Playhouse School of the Theatre
Professional Children's School
EktefelleGloria Vanderbilt (1956–1963)[6]
Rita Gam (1949–1955)[6]
Gail Lumet Buckley (1963–1978)[6]
Mary Gimbel (1980–)[6]
FarBaruch Lumet
MorEugenius Wermus[7]
BarnJenny Lumet
Amy Lumet[7]
NasjonalitetUSA[8]
GravlagtBeth David Cemetery
Medlem avPEN America[9]
Utmerkelser
15 oppføringer
Golden Globe (1977)
Gullbjørnen (1957)
Sølvbåndet (1958)
Blue Ribbon Awards for Best Foreign Film (1960)
Bodilprisen for beste amerikanske film (1960)
Los Angeles Film Critics Association Award for Best Director (1976)
Kinema Junpo-prisen (1960)
New York Film Critics Circle Award for Best Director (1981)
National Board of Reviews pris for beste regi (1982)
Sølvbåndet (2008)
Kinema Junpo-prisen (2009)
Evelyn F. Burkey Award
Sølvmuslingen for beste regissør (1960)
Oscar (2005)
Æres-Oscar
Aktive år1930–2007
IMDbIMDb
Sidney Lumet på Commons

Sidney Arthur Lumet (1924–2011)[10] var en amerikansk regissør, skuespiller og produsent. Han laget over 50 filmer, inkludert 12 edsvorne menn (1957),[11] The Pawnbroker[12] Serpico, den siste ærlige purk (1973), Mord på Orientekspressen (1974), Het ettermiddag (1975), Network (1976) og Dommen (1982), som alle gav ham Oscar-nominasjoner for beste regi. Han var kjent for sitt sosiale engasjement og sosiale samvittighet som ble reflektert i mange av filmene han laget. For eksempel i 12 edsvorne menn viser dramaet rasjonaliteten som seirer over fordommer og rasisme. Lumets filmer var kjent for dramatisk kvalitet og han overførte til dels teaterstykker til film. Han hadde særlig talent for innspilling i lukkede rom og trange omgivelser.[13][14][15][16]

Den ledende filmkritikeren Pauline Kael syntes at Lumets filmer hadde mer teaterpreg enn kinopreg. Han arbeidet med fremstående skuespillere som til dels ble hentet fra teater blant andre Ralph Richardson, Katharine Hepburn, Richard Burton, James Mason, Geraldine Fitzgerald og Vanessa Redgrave. Lumets kinodebut 12 edsvorne menn regnes som et tidenes beste rettssalsdrama.[13][14][15]

Lumet var produktiv og arbeidet i flere filmsjangre og -stiler. Filmene fremstiller ofte intelligente, velartikulerte karakterer og han viste med sitt arbeid respekt for det skrevne ord. Lumet fremholdt at filmproduksjon var samarbeidsprosjekter og han hadde lite til overs for auteur-teorien som legger vekt på regissøren som enerådende kunstner i produksjonen. Lumet var kjent for å dele kreative ideer med manusforfattere, skuespillere og andre medvirkende.[16]

Lumet (til høyre) med Harry Belafonte (i midten) og produsenten Ely Landau, innspilling av King: A Filmed Record... Montgomery to Memphis (1970).

Virke

Lumet anså seg alltid som newyorker og unngikk Hollywood til fordel for uavhengig arbeid i New York. Lumet tilstrebet alltid full kontroll over sine produksjoner. Han satte selv særlig pris på filmer som Sykkeltyvene, Det syvende segl og Casablanca. Lumet innså at han ikke var god til å lage komedie og likte ikke sentimentalitet.[13] The Pawnbroker Lumets første betydelige kommersielle suksess og filmen ble tildelt British Academy Award. The Hill (premiere i 1965) var Lumets første innspilling i Europa. Dog Day Afternoon (1975) ble nominert til Oscar for beste film og beste regi. Network (1976) ble nominert til Oscar for beste regissør og for beste film, og Lumet ble tildelt Golden Globe for regien.[13]

The Pawnbroker var den første amerikanske filmen som dramatiserte holocaust og konsentrasjonsleirene under nazistene.[15][17] The Pawnbroker er basert på en roman (1961) av Edward Lewis Wallant; romanen kom ut samtidig som rettssaken mot Adolf Eichmann pågikk. Stanley Kubrick, Franco Zeffirelli og Karel Reisz hadde avslått forespørsel om å regissere The Pawnbroker.[12][17] I filmen tematiserer Lumet korrupsjon, maktmisbruk, rasisme og homofiles rettigheter. Rod Steiger ble tildelt Oscar for fremstillingen av den kuede pantelåneren som hadde mistet familien under holocaust.[15]

Het ettermiddag (original: Dog Day Afternoon) hadde premiere i oktober 1975 og ble nominert til Oscar for beste regi og som beste film. The Verdict hadde premiere i 1982 og Lumet ble for denne nominert til Oscar og til Golden Globe.[13]

Lumet ble tildelt æres-Oscar i 2005 for sin «briljante bidrag og inspirasjon til manusforfattere, skuespillere og filmkunsten». Lumets arbeider ble nominert til Oscar 40 ganger (herunder 4 ganger for beste film) uten å nå opp. Lumet har mottatt D.W. Griffith Award (regi) og Evelyn F. Burkey Award (manus).[18][19][13]

Fra 1951 regisserte han 150 episoder av det halvtimes programmet Danger på CBS TV. I 2004 kom Strip Search på HBO.[13]

King: A Filmed Record... Montgomery to Memphis

I 1969 assisterte han og Joseph L. Mankiewicz Ely Landau i produksjonen av King: A Filmed Record... Montgomery to Memphis. Dette er en dokumentar om Martin Luther King Jr og borgerrettsbevegelsen. Den er satt sammen av originale filmopptak inkludert Kings berømte tale "I have a dream" i Washington 1963. Mellom originalklippene la Lumet klipp av et titall filmstjerner (inkludert Sidney Poitier, Charlton Heston og Burt Lancaster) lese dikt og annen litteratur. Blant andre leste James Earl Jones fra Dick Gregorys selvbiografi. Filmen er på 185 minutter og New York Times klaget over den var for lang og diktlesingen var avsporinger. Med unntak for Harry Belafontes bidrag ble stjernenes opptreden mellom originalklipp fjernet dadokumentaren ble gitt ut på video. Dokumentaren ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm. Det var Lumets eneste dokumentarfilm.[13][20][21][22]

Landau sporet blant annet opp tilfeldige opptak av King fra tiden før han var særlig kjent, blant annet ved hendelsene i Montgomery i 1955. Filmen omfatter de viktigste hendelsene i Kings politiske virke og ble ikke ledsaget av fortellerstemme. Det sammensatte materialet utgjorde til sammen over 4 timer spilletid. Landau laget en kortere versjon som ble vist på kino over hele USA og der billettinntektene skulle gå uavkortet til organisasjonen stiftet av King. Filmen ble vist samtidig i flere hundre kinoer 24. mars 1970. Landau hadde tidligere produsert Lumets film The Pawnbroker.[23]

Bakgrunn

Sidney Lumet i 1939.

Sidney Arthurt Lumet ble født 25. juni 1924 i Philadelphia, USA.[11] Foreldrene var jiddisch-talende jøder og hadde et par år tidligere innvandret fra Øst-Europa. Familien flyttet til New York City et par år etter at Sydney ble født. De bosatte seg i det fattige strøket Lower East Side som var dominert av jødiske innvandrere fra Øst-Europa. Lumet-familien var svært fattige da Sydney vokste opp.[24][13]

Sidney Lumets eldre søster var født i Polen. Lumet beskrev seg selv som kulturell, ikke religiøs, jøde. Foreldrene var strengt ortodokse. Faren Baruch Lumet var en kjent teaterskuespiller på jiddisch-teater i USA. Sidney Lumet medvirket som barn (fra 4 år gammel) på teateret sammen med faren samt på jiddisch-talende radio sammen med faren. Faren hadde tidligere blant annet medvirket på et teater i Polen før han emigrerte. Sidney debuterte på Broadway i 1935 i Sidney Kingsleys Dead End. I 1937 medvirket han som unge Jesus i Max Reinhardts The Eternal Road. Sydney Lumet medvirket i flere oppsetninger frem militærtjeneste i 1941. Baruch hjalp Sydney tidlig i karrieren blant annet for å få audition på Broadway; Sydney hjalp faren til å få rolle blant annet i film av Woody Allen.[25][18][13][24][26]

Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i Army Signal Corps fra 1941. Sidney Lumet og Gloria Vanderbilt var gift fra 1956 til 1963; han giftet seg på nytt med Gail Jones (datter av Lena Horne) i 1963.[13]

Filmografi

Som regissør
År Film Filmselskap
1957 12 Angry Men United Artists
1958 Stage Struck RKO Pictures
1959 That Kind of Woman Paramount Pictures
1960 The Fugitive Kind United Artists
1962 A View from the Bridge Continental Film
Long Day's Journey into Night Embassy Pictures
1964 Fail Safe Columbia Pictures
1965 The Pawnbroker[13] Paramount Pictures
1965 The Hill [13] Metro-Goldwyn-Mayer
1966 The Group [13] United Artists
1967 The Deadly Affair [13] Columbia Pictures
1968 Bye, Bye, Braverman[13] Warner Bros.
The Sea Gull
1969 The Appointment [13] Metro-Goldwyn-Mayer
1970 Last of the Mobile Hot Shots Warner Bros.
1971 The Anderson Tapes Columbia Pictures
1972 Child's Play Paramount Pictures
1973 The Offence United Artists
1974 Serpico[13] Paramount Pictures
Lovin' Molly [13] Columbia Pictures
Mord på Orientekspressen[13] Paramount Pictures
1975 Dog Day Afternoon Warner Bros.
1976 Network Metro-Goldwyn-Mayer / United Artists
1977 Equus United Artists
1978 The Wiz Universal Pictures
1980 Just Tell Me What You Want Warner Bros.
1981 Prince of the City Warner Bros. / Orion Pictures
1982 Deathtrap Warner Bros.
1982 The Verdict 20th Century Fox
1983 Daniel Paramount Pictures
1984 Garbo Talks Metro-Goldwyn-Mayer
1986 Power 20th Century Fox
The Morning After
1988 Running on Empty Warner Bros.
1989 Family Business Tri-Star Pictures
1990 Q&A
1992 A Stranger Among Us Buena Vista Pictures
1993 Guilty as Sin
1996 Night Falls on Manhattan Paramount Pictures
1997 Critical Care LIVE Entertainment
1999 Gloria Columbia Pictures
2006 Find Me Guilty Freestyle Releasing
2007 Before the Devil Knows You're Dead ThinkFilm

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011428, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0038736[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d The Peerage person ID p25301.htm#i253010, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 32313, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ PEN American Center Annual Report, pen.org, bind 2010-2011[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Kjersti Nipen, «Sidney Lumet er død», Aftenposten.no (9.4.2011), http://www.aftenposten.no/kul_und/film/article4088589.ece
  11. ^ a b Svendsen, Trond Olav (23. august 2023). «Sidney Lumet». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 1. februar 2024. 
  12. ^ a b LEFF, LEONARD J. (1996). «Hollywood and the Holocaust: Remembering "The Pawnbroker"». American Jewish History. 4. 84: 353–376. ISSN 0164-0178. Besøkt 13. mars 2021. 
  13. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Rapf, Joanne E. (2006). Sidney Lumet: Interviews. University Press of Missisippi. 
  14. ^ a b Hoehne, Kait (7. desember 2016). «By Sidney Lumet ~ Biography | American Masters | PBS». American Masters (engelsk). Besøkt 3. februar 2024. 
  15. ^ a b c d Blick, William (1. april 2021). «Great Directors: Sidney Lumet». Publications and Research. Besøkt 3. februar 2024. 
  16. ^ a b Cunningham 2001, s. 6-10.
  17. ^ a b Goodhart, Sandor (2020). «Screen Memories: Trauma, Repetition, and Survival in Sidney Lumet’s The Pawnbroker». I Aarons, Victoria. The Palgrave Handbook of Holocaust Literature and Culture (engelsk). Springer International Publishing. s. 459–474. ISBN 978-3-030-33428-4. doi:10.1007/978-3-030-33428-4_25. Besøkt 3. februar 2024. 
  18. ^ a b Studio, Familiar (31. januar 2024). «Advice from Sidney Lumet's Yiddish…». Digital Yiddish Theatre Project (engelsk). Besøkt 1. februar 2024. 
  19. ^ Berkvist, Robert (9. april 2011). «A Director of Classics, Focused on Conscience». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. februar 2024. 
  20. ^ «1971 | Oscars.org | Academy of Motion Picture Arts and Sciences». www.oscars.org (engelsk). Besøkt 3. februar 2024. 
  21. ^ «NY Times: King: A Filmed Record ... Montgomery to Memphis». Movies & TV Dept. The New York Times. 2011. Arkivert fra originalen 21. mai 2011. Besøkt 12. november 2008. 
  22. ^ Guz, S. S. (2010). America's Film Legacy: The Authoritative Guide to the Landmark Movies in the National Film Registry. Bloomsbury Academic. ISBN 9780826429773
  23. ^ «A powerful new movie: King - from Montgomery to Memphis.». Ebony: 172. april 1970. 
  24. ^ a b Hoehne, Kait (7. desember 2016). «By Sidney Lumet ~ Biography | American Masters | PBS». American Masters (engelsk). Besøkt 1. februar 2024. 
  25. ^ «Lumet's Familiar 'Stranger'». Los Angeles Times (engelsk). 15. mai 1992. Besøkt 1. februar 2024. «“I’m a cultural, not a religious Jew, but when I smell anti-Semitism I become more Jewish than ever,” director Sidney Lumet says firmly.» 
  26. ^ «THE PLAY; ' The Eternal Road,' Produced by Max Reinhardt, at the Manhattan Opera House.». New York Times. 8. januar 1937. 

Litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sidney_Lumet&oldid=24241224»