Tøymunnbind: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ctande (diskusjon | bidrag)
Patruljører
583 627 redigeringer
Ctande (diskusjon | bidrag)
Patruljører
583 627 redigeringer
Linje 92: Linje 92:
| 0,4
| 0,4
|}
|}

===Effektivitet===
Ansiktsmasker (''cloth face masks'') kan benyttes «kildekontrollerende» for reduksjon av brukerens eventuelt småttebærende utåndede minidråper og [[aerosoler]], men betraktes ikke som verneutstyr i streng forstand for brukeren personlig<ref>{{Cite web|title=FAQs on the Emergency Use Authorization for Face Masks (Non-Surgical)|url=https://www.fda.gov/medical-devices/emergency-situations-medical-devices/faqs-emergency-use-authorization-face-masks-non-surgical|last=|first=|date=2020-04-26|website=U.S. [[Food and Drug Administration]]|language=en|url-status=live|archive-url=|archive-date=|access-date=2020-05-21}}</ref><ref name=":42">{{Cite web|title=Meat and Poultry Processing Workers and Employers|url=https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/community/organizations/meat-poultry-processing-workers-employers.html|last=|first=|date=2020-04-26|website=U.S. Centers for Disease Control and Prevention|language=en-us|url-status=live|archive-url=|archive-date=|access-date=2020-05-08}}</ref> as they typically have very low filter efficiency.<ref name="RengasamySamy2010"/><ref name=":12">{{Cite web|title=Using face masks in the community - Reducing COVID-19 transmission from potentially asymptomatic or pre-symptomatic people through the use of face masks|url=https://www.ecdc.europa.eu/en/publications-data/using-face-masks-community-reducing-covid-19-transmission|last=|first=|date=2020-04-08|website=[[European Centre for Disease Prevention and Control]]|language=en|url-status=live|archive-url=|archive-date=|access-date=2020-05-21}}</ref> Det er ingen almengyldig standard eller regulering av selvlagede ansiktsmasker.<ref name=":12" />

Per 2015 var det ikke blitt uført noen [[Randomized controlled trial|randomiserte kliniske undersøkelser]] eller utarbeidet bruksråd for gjenbruks ansiktsmasker.<ref name=":0" /><ref name=":4">{{Cite journal|last=Chughtai|first=Abrar Ahmad|last2=Seale|first2=Holly|last3=MacIntyre|first3=Chandini Raina|date=June 19, 2013|title=Use of cloth masks in the practice of infection control – evidence and policy gaps|url=http://www.ijic.info/article/view/11366|journal=International Journal of Infection Control|volume=9|issue=3|doi=10.3396/IJIC.v9i3.020.13|issn=1996-9783}}</ref> Det som var av forskning var fra tidlih 1900-tall, innen engangs medisinske munnbind ble de dominerende. En studie fra 2010 fiste at 40–90% av partikler i spennvidden 20–1000&nbsp;nm kunne penetrere en tøymaske eller lignende.<ref name="RengasamySamy2010">{{cite journal |vauthors = Rengasamy S, Eimer B, Shaffer RE |journal = Annals of Occupational Hygiene |pages = 789–798 |volume = 54 |publisher = Oxford University Press |number = 7 |year = 2010 |title = Simple Respiratory Protection—Evaluation of the Filtration Performance of Cloth Masks and Common Fabric Materials Against 20–1000 nm Size Particles |issn = 0003-4878 |doi = 10.1093/annhyg/meq044 |doi-access = free }}</ref> Mange variabler påvirker: Utforming, tilpassing til ansiktet, materialtype,<ref name=":3" /> materialets finhetsgrad og lag.<ref name=":4" /> Per 2006, hadde den amerikanske [[Food and Drug Administration]] ikke klarert noen slike for bruk ved kirurgi.<ref name=":2" /> En vietnamesisk studie av helsearbeidere sammenlighet influenslignende sykdom bland dem som hadde benyttet ansiktsmasker (''cloth masks'') og dem som hadde benyttet medisinske munnbind.<ref>{{Cite journal|last=MacIntyre|first=C. R.|last2=Seale|first2=H.|last3=Dung|first3=T. C.|last4=Hien|first4=N. T.|last5=Nga|first5=P. T.|last6=Chughtai|first6=A. A.|last7=Rahman|first7=B.|last8=Dwyer|first8=D. E.|last9=Wang|first9=Q.|date=2015-04-22|title=A cluster randomised trial of cloth masks compared with medical masks in healthcare workers|url=http://dx.doi.org/10.1136/bmjopen-2014-006577|journal=BMJ Open|volume=5|issue=4|pages=e006577–e006577|doi=10.1136/bmjopen-2014-006577|issn=2044-6055}}</ref> Den konkluderte at ansikttsmasker var utilstrekkelige som smittebarrierer i høyrisikos kliniske sammenhenger. Men selv om de frarådes i slike kliniske situasjoner kan de ikke desto spille ev vital rolle ved å redusere sykdomsspredning i almene omgivelser i henholdtil en systematisk studie.<ref>{{Cite web|last=Mondal|first=Agnibho|last2=Das|first2=Arnavjyoti|last3=Goswami|first3=Rama Prosad|date=2020-05-11|title=Utility of Cloth Masks in Preventing Respiratory Infections: A Systematic Review|url=http://dx.doi.org/10.1101/2020.05.07.20093864|access-date=2020-07-08|website=dx.doi.org}}</ref>

Maskens primære rolle i det offentlige rom er «å stande dem som allerede er smittet til å spre viruset i luften rundt dem».<ref name=":6" /> Det er av særdeles betydning ved [[COVID-19-pandemien]], ettersom «stille spredning» synes å være den dominerende årsak til dens raske spredning. Et eksempel er fra cruiseskipet [[«Diamond Princess»]]: Av de 634 passasjerer og mannskap som be funnet å være blitt smittet, var det 52% som ikke hadde utviklet noen symptomer fda de ble testet - medregnet 18% som heller ikke etterpå utviklet symptomer.<ref>{{Cite news|url=https://www.economist.com/science-and-technology/2020/04/11/how-important-is-silent-spreading-in-the-covid-19-epidemic|title=How important is "silent spreading" in the covid-19 epidemic?|work=The Economist|access-date=2020-04-20|issn=0013-0613}}</ref> Det er også viktig å merke seg at folk som benytter ansiktsmasker har mer - ikke mindre - sannsynliglighet for å være påpasselige med abdre hygieneforholdsregler som håndvask og sosial distansering. Dermed kan en slik maskebruk betraktes som en av flere lags risikoprevensjonsteknikker, etter «sveitserostmodellen» (skiver skåret fra forskjellige lag av osten vil alle ha hull, men færre eller ingen gjennomgående hull).

Et eksperiment utført i 2013 av [[Public Health England]] fant at et kommersielt produsert medisinsk munnbind filtrerte bort 90% av viruspartiklersom var hostet ut i luften av deltakerne, en støvsugerpose filtrerte ut 86%, et teserviett (''tea towel'') blokkerte 72% og en T-skjorte av bomull 51%. For «gjør-det-selv»-masker spiller påsetting og tetthet rundt munn- og neseparti vesentlig for graden av utfiltreing.<ref>{{Cite journal|last=Davies|first=Anna|last2=Thompson|first2=Katy-Anne|last3=Giri|first3=Karthika|last4=Kafatos|first4=George|last5=Walker|first5=Jimmy|last6=Bennett|first6=Allan|date=2013-05-22|title=Testing the Efficacy of Homemade Masks: Would They Protect in an Influenza Pandemic?|journal=Disaster Medicine and Public Health Preparedness|volume=7|issue=4|pages=413–418|doi=10.1017/dmp.2013.43|issn=1935-7893|pmc=7108646|pmid=24229526}}</ref><ref name=":6">{{Cite news|url=https://www.economist.com/science-and-technology/2020/04/11/should-the-public-wear-masks-to-slow-the-spread-of-sars-cov-2|title=Should the public wear masks to slow the spread of SARS-CoV-2?|work=The Economist|access-date=2020-04-20|issn=0013-0613}}
</ref> Bruken av forskellige materialer ved produksjonen av masker er blitt lestet.<ref name="van der Sande Teunis Sabel p=e2618">{{cite journal | last=van der Sande | first=Marianne | last2=Teunis | first2=Peter | last3=Sabel | first3=Rob | editor-last=Pai | editor-first=Madhukar | title=Professional and Home-Made Face Masks Reduce Exposure to Respiratory Infections among the General Population | journal=PLoS ONE | publisher=Public Library of Science (PLoS) | volume=3 | issue=7 | date=2008-07-09 | issn=1932-6203 | doi=10.1371/journal.pone.0002618 | page=e2618| doi-access=free }}</ref><ref name="Davies Thompson Giri Kafatos pp. 413–418">{{cite journal | last=Davies | first=Anna | last2=Thompson | first2=Katy-Anne | last3=Giri | first3=Karthika | last4=Kafatos | first4=George | last5=Walker | first5=Jimmy | last6=Bennett | first6=Allan | title=Testing the Efficacy of Homemade Masks: Would They Protect in an Influenza Pandemic? | journal=Disaster Medicine and Public Health Preparedness | publisher=Cambridge University Press (CUP) | volume=7 | issue=4 | date=2013-05-22 | issn=1935-7893 | doi=10.1017/dmp.2013.43 | pages=413–418| pmc=7108646 }}</ref><ref name="Oxford University Press (OUP) p. ">{{cite journal | title=Simple Respiratory Protection—Evaluation of the Filtration Performance of Cloth Masks and Common Fabric Materials Against 20–1000 nm Size Particles | journal=The Annals of Occupational Hygiene | publisher=Oxford University Press (OUP) | date=2010-06-28 | issn=1475-3162 | doi=10.1093/annhyg/meq044 | page=| doi-access=free }}</ref><ref name="Konda Prakash Moss Schmoldt p. ">{{cite journal | last=Konda | first=Abhiteja | last2=Prakash | first2=Abhinav | last3=Moss | first3=Gregory A. | last4=Schmoldt | first4=Michael | last5=Grant | first5=Gregory D. | last6=Guha | first6=Supratik | title=Aerosol Filtration Efficiency of Common Fabrics Used in Respiratory Cloth Masks | journal=ACS Nano | publisher=American Chemical Society (ACS) | date=2020-04-24 | issn=1936-0851 | doi=10.1021/acsnano.0c03252 | page=| doi-access=free }}</ref> Filtereffektivitet kan økes med flere lag, høy vevtetthet og ved at lagene er av forskjellige materialer. Bomull er det hyppigst benyttede materialet, med filtereffekt på inntil >80% for partikler <300&nbsp;nm med stoffkombinasjoner som bomull-silkr, bommul-[[chiffon]], eller bomull-[[flanell]].<ref name="Konda Prakash Moss Schmoldt p." /> De best bestskyttende masker trenger i det minste tre lag med et hydrofilt indre lag (det vil si som bomull) for absorbsjon av bærerens utånding, og hydrofobe ytre lag (som polyester).<ref name="who20200606" /> Masker bør være vaskbare.


== Bilder ==
== Bilder ==

Sideversjonen fra 1. aug. 2020 kl. 12:59

Frankrike: To masker for den almene befolkning med AFNOR-sertifisering[1]: En av polypropylen (øverst, utside) og en av bomull (nederst, innside).

Ansiktsmaske er et begrep som dekker temmelig forskjellige masker: Masker ment for å vanskeliggjøre gjenkjennelse, masker ment som smittevern enten for bæreren eller for dem bæreren måtte komme i kontakt med, masker benyttet av kulturelle, teatralske eller kultiske årsaker, masker ment å beskytte mot naturelementene (kulde, støv) eller ømfintlig hud. Det er også masker som egentlig er kremer eller lignende, ment kosmetisk eller f.eks. for fjerning av hudormer.

Ansiktsmasker benyttet mot luftbåren sykdomssmitte

Ansiktsmasker i forbindelse med smittevern, som for eksempel i forbindelse med koronavirus, er et uttrykk som er ment å skjelne fra medisinske masker, ved det at de er hjemmelagde eller fabrikkproduserte ansiktsmasker av tekstiler eller annet materiell. Det er ikke knyttet standarder eller annet lovverk til produksjon av maskene. Filtreringsevnen (beskyttelsesgraden) fremholdes av Folkehelseinstituttet som generelt ukjent[2], skjønt den er tvert i mot rimelig godt kjent for en rekke enkelte utføringer - usikkerheten knytter seg dermet mes til hvilken smitte den stilles overfor, og til at det er så mange faktiske og tenkelige måter og materialer å fremstille slike masker på og av .

En hjemmelaget ansiktsmaske av bomull fra Tyskland. På grunn av koronaviruspandemien i 2020 ble det obligatorisk å bære slike masker i kollektivtrafikken og i butikker allerede fra 27. april 2020 i Tyskland. En måned tidligere var slike masker blitt anbefalt. Presidenten for Bundesärztekammer oppfordret den 26. mars 2020 befolkningen til å benytte enkel munnbeskyttelse,[3] og Robert Koch-Institut erklærte den 2. april at bruk av enkelt munnvern kunne bidra til at man ikke smittet andre mennesker, men at det ikke var noe som erstattet andre tiltak som å holde avstand.[4].
Rettledning fra USAs Centers for Disease Control and Prevention til almenheten om egenproduksjon og bruk av tøtmasker under COVID-19-pandemien, av 4. april 2020[5]
En hjemmelaget ansiktsmaske, British Columbia.

Ansiktsmasker fremstilt av lett tilgjengelige tekstiler anbefales av et høyt antall helseinstitusjoner i mange land til bruk som «kildekontroll» i epidemiske situasjoner for å beskytte andre mot virusrike minidråper (aerosols) fra en potensielt smittebærende persons ånde, tale, sang, hosting eller nys. Ettersom de som regel ikke er av samme kvalitet og effektivitet som N95-masker, medisinske munnbind og lignende hva gjelder selve brukerens beskyttelse, er de ikke betraktet som personlig verneutstyr til bruk i helsevesenet, der det ikke bare dreier seg om å skåne andre men i høy grad å beskytte helsepersomnalet selv mot fare. Ansiktsmasker benyttes i andre sammenhenger, som for eksempel på busser, tog og fly, eller innendørs avhengig av trengsel og lufting. Slike masker benyttes også i miljøer med stot luftforurensning, og ettersom partikler da ikke har utspring av åndedrett, er anssiktsmasken da ment for bærerens beskyttelse.

Ansiktsmasker av vanlige tøyer ble hyppig benyttet av helsearbeidere fra sent på 1800-tallet til midten av 1900-tallet. I de mer utviklede deler av verden ble de faset ut og erstattet av moderne medisinske munnbind, men i mindre utviklede land har overgangen tatt lengre tid. Under koronaviruspandemien i 2020 så man mange steder i helsevesenet seg tjent til å gå tilbake til ansiktsmasker ettersom det oppstod mangel, eller måtte rasjoneres på, mesisinske munnbind og de enda mer filtrerende masker av typer som N95-masker, FFP-masker og ekvivalente.

Anbefalinger i relasjon til Covid-19

Verdens Helseorganisasjon (World Health Organization, WHO) anbefaler (tidlig juni 2020) at ansiktsmasker av tøy (cloth face masks) benyttes i det offentlige for å medvirke til å stanse spredning av koronaviruset der sosial distansering ikke er mulig. Det sies at bruk av ansiktsmasker er ett av flere tiltak som kan nyttes for å rtdusere spittespredning.[6] USAs Center for Disease Control, sammen med Johns Hopkins University School of Medicine, The Mayo Clinic og Cleveland Clinic sluttet seg til anbefalingen; fra disse hold var man gått ut med det samme allerede siden begynnelsen av april.[7][8][9][10] World Health Organization anbefalte videre et de som var fylt seksti år eller som hadde underliggende helseproblemer som innebar risiko trengte ekstra beskyttelse og burde benytte medisinske munnbind i områder med pågående smittespredning.[6]

World Health Organization anbefaler masker med i det minstre tre lag av forskjellige materialer. To spunbond polypropylenlag antas også å gi en adekvat filtrering og lar seg rimelig godt puste gjennom.[11] Ved produksjonen av ansiktsmasker bør man ta hensyn til begge parametrene - filtrering, pusteletthet Filterkvalitetsfaktoren kalt «Q» er alment benyttet som indikator for integrert filterkvalitet. Den er en funksjon av effekt og pustbarhet; jo høyere verdi, desto bedre. Fagfolk anbefaler en Q-faktor på tre eller høyere.[11]

Comparison of materials for fabric masks (engelsk versjon beholdt for presisjon)[11]
Material (source) Structure Initial
Filtration
Efficiency (%) 		Initial
Pressure
drop (Pa) 		Filter
quality
factor, Q
(kPa−1)
Polypropylene (interfacing material) spunbond 6 1,6 16,9
Cotton (sweater) knit 26 17 7,6
Cotton (T-shirt) knit 21 14,5 7,4
Polyester (toddler wrap) knit 17 12,3 6,8
Cotton (T-shirt) woven 5 4,5 5,4
Cellulose (tissue paper) bonded 20 19 5,1
Cellulose (paper towel) bonded 10 11 4,3
Silk (napkin) woven 4 7,3 2,8
Cotton (handkerchief) woven 1,1 9,8 0,48
Cotton, gauze woven 0,7 6,5 0,47
Nylon (exercise pants) woven 23 244 0,4

Effektivitet

Ansiktsmasker (cloth face masks) kan benyttes «kildekontrollerende» for reduksjon av brukerens eventuelt småttebærende utåndede minidråper og aerosoler, men betraktes ikke som verneutstyr i streng forstand for brukeren personlig[12][13] as they typically have very low filter efficiency.[14][15] Det er ingen almengyldig standard eller regulering av selvlagede ansiktsmasker.[15]

Per 2015 var det ikke blitt uført noen randomiserte kliniske undersøkelser eller utarbeidet bruksråd for gjenbruks ansiktsmasker.[16][17] Det som var av forskning var fra tidlih 1900-tall, innen engangs medisinske munnbind ble de dominerende. En studie fra 2010 fiste at 40–90% av partikler i spennvidden 20–1000 nm kunne penetrere en tøymaske eller lignende.[14] Mange variabler påvirker: Utforming, tilpassing til ansiktet, materialtype,[18] materialets finhetsgrad og lag.[17] Per 2006, hadde den amerikanske Food and Drug Administration ikke klarert noen slike for bruk ved kirurgi.[19] En vietnamesisk studie av helsearbeidere sammenlighet influenslignende sykdom bland dem som hadde benyttet ansiktsmasker (cloth masks) og dem som hadde benyttet medisinske munnbind.[20] Den konkluderte at ansikttsmasker var utilstrekkelige som smittebarrierer i høyrisikos kliniske sammenhenger. Men selv om de frarådes i slike kliniske situasjoner kan de ikke desto spille ev vital rolle ved å redusere sykdomsspredning i almene omgivelser i henholdtil en systematisk studie.[21]

Maskens primære rolle i det offentlige rom er «å stande dem som allerede er smittet til å spre viruset i luften rundt dem».[22] Det er av særdeles betydning ved COVID-19-pandemien, ettersom «stille spredning» synes å være den dominerende årsak til dens raske spredning. Et eksempel er fra cruiseskipet «Diamond Princess»: Av de 634 passasjerer og mannskap som be funnet å være blitt smittet, var det 52% som ikke hadde utviklet noen symptomer fda de ble testet - medregnet 18% som heller ikke etterpå utviklet symptomer.[23] Det er også viktig å merke seg at folk som benytter ansiktsmasker har mer - ikke mindre - sannsynliglighet for å være påpasselige med abdre hygieneforholdsregler som håndvask og sosial distansering. Dermed kan en slik maskebruk betraktes som en av flere lags risikoprevensjonsteknikker, etter «sveitserostmodellen» (skiver skåret fra forskjellige lag av osten vil alle ha hull, men færre eller ingen gjennomgående hull).

Et eksperiment utført i 2013 av Public Health England fant at et kommersielt produsert medisinsk munnbind filtrerte bort 90% av viruspartiklersom var hostet ut i luften av deltakerne, en støvsugerpose filtrerte ut 86%, et teserviett (tea towel) blokkerte 72% og en T-skjorte av bomull 51%. For «gjør-det-selv»-masker spiller påsetting og tetthet rundt munn- og neseparti vesentlig for graden av utfiltreing.[24][22] Bruken av forskellige materialer ved produksjonen av masker er blitt lestet.[25][26][27][28] Filtereffektivitet kan økes med flere lag, høy vevtetthet og ved at lagene er av forskjellige materialer. Bomull er det hyppigst benyttede materialet, med filtereffekt på inntil >80% for partikler <300 nm med stoffkombinasjoner som bomull-silkr, bommul-chiffon, eller bomull-flanell.[28] De best bestskyttende masker trenger i det minste tre lag med et hydrofilt indre lag (det vil si som bomull) for absorbsjon av bærerens utånding, og hydrofobe ytre lag (som polyester).[11] Masker bør være vaskbare.

Bilder

Referanser

  1. ^ Verdens Helseorganisasjons tilråding om bruk av masker: Advice on the use of masks in the context of COVID-19 , publisert 5. juni 2020, lest 1. august 2020.
  2. ^ Folkehelseinstituttet: Håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask – Råd og informasjon til befolkningen lest 1. august 2020
  3. ^ BÄK-Präsident ruft zum Tragen von Schutzmasken auf www.aerzteblatt.de, 26. mars 2020
  4. ^ Robert Koch-Institut ändert Einschätzung zu Mundschutz www.sueddeutsche.de, 2. april 2020
  5. ^ «Use of Cloth Face Coverings to Help Slow the Spread of COVID-19». U.S. Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). 4. april 2020. Besøkt 5. april 2020.  Mal:PD-inline
  6. ^ a b «Coronavirus: WHO advises to wear masks in public areas». BBC. 6. juni 2020. 
  7. ^ «Recommendation Regarding the Use of Cloth Face Coverings, Especially in Areas of Significant Community-Based Transmission». CDC. 3. april 2020. 
  8. ^ «5 Myths About Coronavirus and Face Masks, Debunked. Are you wearing yours the right way?». Cleveland Clinic. 4. juni 2020. 
  9. ^ «COVID-19: How much protection do face masks offer?». Mayo Clinic. 28. mai 2020. 
  10. ^ «Coronavirus Face Masks & Protection FAQs». Johns Hopkins School of Medicine. 25. juni 2020. 
  11. ^ a b c d «Advice on the use of masks in the context of COVID-19». WHO. 5. juni 2020. 
  12. ^ «FAQs on the Emergency Use Authorization for Face Masks (Non-Surgical)». U.S. Food and Drug Administration (engelsk). 26. april 2020. Besøkt 21. mai 2020. 
  13. ^ «Meat and Poultry Processing Workers and Employers». U.S. Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). 26. april 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  14. ^ a b «Simple Respiratory Protection—Evaluation of the Filtration Performance of Cloth Masks and Common Fabric Materials Against 20–1000 nm Size Particles». Annals of Occupational Hygiene. Oxford University Press. 54 (7): 789–798. 2010. doi:10.1093/annhyg/meq044. 
  15. ^ a b «Using face masks in the community - Reducing COVID-19 transmission from potentially asymptomatic or pre-symptomatic people through the use of face masks». European Centre for Disease Prevention and Control (engelsk). 8. april 2020. Besøkt 21. mai 2020. 
  16. ^ a b Tang, Julian W.; Nicolle, Andre D. G.; Pantelic, Jovan; Jiang, Mingxiu; Sekhr, Chandra; Cheong, David K. W.; Tham, Kwok Wai (22. juni 2011). «Qualitative Real-Time Schlieren and Shadowgraph Imaging of Human Exhaled Airflows: An Aid to Aerosol Infection Control». PLOS ONE. 6 (6): e21392. Bibcode:2011PLoSO...621392T. PMC 3120871 Åpent tilgjengelig. PMID 21731730. doi:10.1371/journal.pone.0021392. 
  17. ^ a b Chughtai, Abrar Ahmad; Seale, Holly; MacIntyre, Chandini Raina (June 19, 2013). «Use of cloth masks in the practice of infection control – evidence and policy gaps». International Journal of Infection Control. 9 (3). doi:10.3396/IJIC.v9i3.020.13.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  18. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :3
  19. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :2
  20. ^ MacIntyre, C. R.; Seale, H.; Dung, T. C.; Hien, N. T.; Nga, P. T.; Chughtai, A. A.; Rahman, B.; Dwyer, D. E.; Wang, Q. (22. april 2015). «A cluster randomised trial of cloth masks compared with medical masks in healthcare workers». BMJ Open. 5 (4): e006577–e006577. doi:10.1136/bmjopen-2014-006577. 
  21. ^ Mondal, Agnibho; Das, Arnavjyoti; Goswami, Rama Prosad (11. mai 2020). «Utility of Cloth Masks in Preventing Respiratory Infections: A Systematic Review». dx.doi.org. Besøkt 8. juli 2020. 
  22. ^ a b «Should the public wear masks to slow the spread of SARS-CoV-2?». The Economist. ISSN 0013-0613. 
  23. ^ «How important is "silent spreading" in the covid-19 epidemic?». The Economist. ISSN 0013-0613. 
  24. ^ Davies, Anna; Thompson, Katy-Anne; Giri, Karthika; Kafatos, George; Walker, Jimmy; Bennett, Allan (22. mai 2013). «Testing the Efficacy of Homemade Masks: Would They Protect in an Influenza Pandemic?». Disaster Medicine and Public Health Preparedness. 7 (4): 413–418. PMC 7108646 Åpent tilgjengelig. PMID 24229526. doi:10.1017/dmp.2013.43. 
  25. ^ van der Sande, Marianne; Teunis, Peter; Sabel, Rob (9. juli 2008). Pai, red. «Professional and Home-Made Face Masks Reduce Exposure to Respiratory Infections among the General Population». PLoS ONE. Public Library of Science (PLoS). 3 (7): e2618. doi:10.1371/journal.pone.0002618. 
  26. ^ Davies, Anna; Thompson, Katy-Anne; Giri, Karthika; Kafatos, George; Walker, Jimmy; Bennett, Allan (22. mai 2013). «Testing the Efficacy of Homemade Masks: Would They Protect in an Influenza Pandemic?». Disaster Medicine and Public Health Preparedness. Cambridge University Press (CUP). 7 (4): 413–418. PMC 7108646 Åpent tilgjengelig. doi:10.1017/dmp.2013.43. 
  27. ^ «Simple Respiratory Protection—Evaluation of the Filtration Performance of Cloth Masks and Common Fabric Materials Against 20–1000 nm Size Particles». The Annals of Occupational Hygiene. Oxford University Press (OUP). 28. juni 2010. doi:10.1093/annhyg/meq044. 
  28. ^ a b Konda, Abhiteja; Prakash, Abhinav; Moss, Gregory A.; Schmoldt, Michael; Grant, Gregory D.; Guha, Supratik (24. april 2020). «Aerosol Filtration Efficiency of Common Fabrics Used in Respiratory Cloth Masks». ACS Nano. American Chemical Society (ACS). doi:10.1021/acsnano.0c03252. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tøymunnbind&oldid=20656074»