Drapet på George Floyd: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 16: Linje 16:


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
For en av 1000 svarte menn som dør i USA er politiet dødsårsak, dette er 2,5 ganger tallet for hvite menn. For dødsfall blant svarte menn i aldersgruppen 20-24 år er politiets bruk av makt årsak til 1,6 % av alle dødsfall.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Risk of being killed by police use of force in the United States by age, race–ethnicity, and sex|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|doi=10.1073/pnas.1821204116|url=https://www.pnas.org/content/116/34/16793|dato=2019|fornavn=Frank|etternavn=Edwards|etternavn2=Lee|fornavn2=Hedwig|etternavn3=Esposito|fornavn3=Michael|serie=34|språk=en|bind=116|sider=16793–16798|issn=0027-8424|pmid=31383756|besøksdato=2020-06-02|sitat= Police use of force accounts for 0.05% of all male deaths in the United States and 0.003% of all female deaths, a low overall share. However, this ratio is strongly correlated with age and race and is starkly unequal across racial groups. Police use of force is responsible for 1.6% of all deaths involving black men between the ages of 20 y and 24 y. At this age range, police are responsible for 1.2% of American Indian/Alaska Native male deaths, 0.5% of Asian/Pacific Islander male deaths, 1.2% of Latino male deaths, and 0.5% of white male deaths.}}</ref> Svarte menn i USA har fem ganger så stor sannsynlighet for å bli drept ubevæpnet som hvite.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Police killings and their spillover effects on the mental health of black Americans: a population-based, quasi-experimental study|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(18)31130-9|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140673618311309|dato=2018-07-28|forfattere=|fornavn=Jacob|etternavn=Bor|etternavn2=Venkataramani|fornavn2=Atheendar S|etternavn3=Williams|fornavn3=David R|etternavn4=Tsai|fornavn4=Alexander C|via=|serie=10144|språk=en|bind=392|hefte=|sider=302–310|issn=0140-6736|besøksdato=2020-06-02|sitat=Black Americans are nearly three times more likely than are white Americans to be killed by police—accounting for more than 40% of victims of all police killings nationwide—and five times more likely than are white Americans to be killed unarmed.}}</ref> Svart unge menn blir hyppigere stanset på gaten og undersøkt av politiet.<ref>https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/0003122419826020</ref>
For en av 1000 svarte menn som dør i USA er politiet dødsårsak, dette er 2,5 ganger tallet for hvite menn. For dødsfall blant svarte menn i aldersgruppen 20-24 år er politiets bruk av makt årsak til 1,6 % av alle dødsfall.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Risk of being killed by police use of force in the United States by age, race–ethnicity, and sex|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|doi=10.1073/pnas.1821204116|url=https://www.pnas.org/content/116/34/16793|dato=2019|fornavn=Frank|etternavn=Edwards|etternavn2=Lee|fornavn2=Hedwig|etternavn3=Esposito|fornavn3=Michael|serie=34|språk=en|bind=116|sider=16793–16798|issn=0027-8424|pmid=31383756|besøksdato=2020-06-02|sitat= Police use of force accounts for 0.05% of all male deaths in the United States and 0.003% of all female deaths, a low overall share. However, this ratio is strongly correlated with age and race and is starkly unequal across racial groups. Police use of force is responsible for 1.6% of all deaths involving black men between the ages of 20 y and 24 y. At this age range, police are responsible for 1.2% of American Indian/Alaska Native male deaths, 0.5% of Asian/Pacific Islander male deaths, 1.2% of Latino male deaths, and 0.5% of white male deaths.}}</ref> Svarte menn i USA har fem ganger så stor sannsynlighet for å bli drept ubevæpnet som hvite.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Police killings and their spillover effects on the mental health of black Americans: a population-based, quasi-experimental study|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(18)31130-9|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140673618311309|dato=2018-07-28|forfattere=|fornavn=Jacob|etternavn=Bor|etternavn2=Venkataramani|fornavn2=Atheendar S|etternavn3=Williams|fornavn3=David R|etternavn4=Tsai|fornavn4=Alexander C|via=|serie=10144|språk=en|bind=392|hefte=|sider=302–310|issn=0140-6736|besøksdato=2020-06-02|sitat=Black Americans are nearly three times more likely than are white Americans to be killed by police—accounting for more than 40% of victims of all police killings nationwide—and five times more likely than are white Americans to be killed unarmed.}}</ref> Svart unge menn blir hyppigere stanset på gaten og undersøkt av politiet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aggressive Policing and the Educational Performance of Minority Youth|publikasjon=American Sociological Review|doi=10.1177/0003122419826020|url=https://doi.org/10.1177/0003122419826020|dato=2019-04-01|fornavn=Joscha|etternavn=Legewie|etternavn2=Fagan|fornavn2=Jeffrey|serie=2|språk=en|bind=84|sider=220–247|issn=0003-1224|besøksdato=2020-06-02}}</ref>


I 1992 var det omfattende demonstrasjoner etter arrestasjonen av [[Rodney King]] i [[Los Angeles]] endte med at politimennene ble frikjent. 59 personer omkom i urolighetene. I 2014 døde Eric Garner da han ble holdt nede av flere politimenn under en pågripelse. Politimennene ble ikke tiltalt noe som ble fulgt av store demonstrasjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/fra-rodney-king-til-george-floyd-_-30-ar-med-politibrutalitet-og-opptoyer-i-usa-1.15035890|tittel=Fra Rodney King til George Floyd – 30 år med politibrutalitet og opptøyer i USA|besøksdato=2020-06-02|dato=2020-05-31|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
I 1992 var det omfattende demonstrasjoner etter arrestasjonen av [[Rodney King]] i [[Los Angeles]] endte med at politimennene ble frikjent. 59 personer omkom i urolighetene. I 2014 døde Eric Garner da han ble holdt nede av flere politimenn under en pågripelse. Politimennene ble ikke tiltalt noe som ble fulgt av store demonstrasjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/fra-rodney-king-til-george-floyd-_-30-ar-med-politibrutalitet-og-opptoyer-i-usa-1.15035890|tittel=Fra Rodney King til George Floyd – 30 år med politibrutalitet og opptøyer i USA|besøksdato=2020-06-02|dato=2020-05-31|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Sideversjonen fra 3. jun. 2020 kl. 01:04

Pågående hendelse: Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid.
George Floyds død
Dato25. mai 2020; 3 år siden (2020-05-25)
StedMinneapolis, Minnesota, USA
DeltakereDerek Chauvin
Tou Thao
Thomas K. Lane
J. Alexander Kueng
ÅrsakKvelning
Antall døde1 (George Floyd)
Antall skadde0
Posisjon
Kart
drapet på George Floyd
44°56′04″N 93°15′45″V

George Floyds dødsfall refererer til en brutal arrestasjon av en afroamerikansk innbygger som fikk fatalt utfall. Hendelsen skjedde i Minneapolis den 25. mai 2020. Floyd var ilagt håndjern og lå med ansiktet ned i bakken, mens Derek Chauvin, en politimann fra Minneapolis Police Department, hadde kneet sitt plassert over halsen hans i 8 minutter og 46 sekunder, hvor han i 2 minutter og 53 sekunder virket bevisstløs.[1][2][3][4][5] Tre andre politibetjenter, Thomas K. Lane, Tou Thao og J. Alexander Kueng, var også til stede. Kueng holdt Floyds rygg og Lane holdt beina hans,[6] mens Thao sto i nærheten og så på.[7] Hendelsen skjedde midt på dagen med mange tilskuere som vitne og førte til store demonstrasjoner og opptøyer som etterhvert spredte seg over hele USA.

Hendelsen skjedde under arrestasjonen av Floyd i Powderhorn, et nabolag sør for sentrum av Minneapolis i delstaten Minnesota, og ble filmet av tilskuere med mobiltelefoner.[8] Arrestasjonen ble utført etter at Floyd angivelig forsøkte å bruke en 20-dollarseddel på en butikk, som en av de ansatte påsto var forfalsket. Politiet påsto at Floyd gjorde motstand etter å ha blitt beordret til å forlate kjøretøyet sitt før videoen ble filmet.[9][10][11] Overvåkingsopptak fra en restaurant i nærheten støtter kun denne påstanden i det han blir fjernet fra sin bil, og kanskje i det han blir ført inn i politibil. Floyd falt to ganger mens han ble fulgt av politibetjentene.[12][13] Videoopptak av tilskuere, som viser den pågrepne Floyd gjentatte ganger si «jeg kan ikke puste» («I can't breathe»), ble spredt på sosiale medier og vist av mediene.[8]

De fire involverte betjentene fikk sparken dagen etter.[14] Floyds død førte til store demonstrasjoner og protester i Minneapolis–Saint Paul-området den 26. mai. Demonstrasjonene startet stort sett fredelig, men utviklet seg i løpet av dagen til opptøyer, hvor vinduer på en politistasjon ble knust, to butikker ble satt fyr på og flere butikker ble plyndret og ødelagt.[15] Noen demonstranter hadde sammenstøt med politiet, som avfyrte tåregass og gummikuler.[16][17] Den 29. mai ble Chauvin arrestert og siktet for drap på George Floyd.[18][19] En foreløpig obduksjon fant ingen indikasjoner på at Floyd døde av kvelning, men at en kombinasjon av hardhendt behandling, underliggende helsemessige forhold og eventuelle rusmidler sannsynligvis bidro til hans død.[20][21] En uavhengig obduksjon etterspurt av Floyds familie konkluderte med at Floyds død var «et drap forårsaket av kvelning på grunn av press på nakke og rygg som førte til mangel på blodstrøm til hjernen».[22]

Bakgrunn

For en av 1000 svarte menn som dør i USA er politiet dødsårsak, dette er 2,5 ganger tallet for hvite menn. For dødsfall blant svarte menn i aldersgruppen 20-24 år er politiets bruk av makt årsak til 1,6 % av alle dødsfall.[23] Svarte menn i USA har fem ganger så stor sannsynlighet for å bli drept ubevæpnet som hvite.[24] Svart unge menn blir hyppigere stanset på gaten og undersøkt av politiet.[25]

I 1992 var det omfattende demonstrasjoner etter arrestasjonen av Rodney King i Los Angeles endte med at politimennene ble frikjent. 59 personer omkom i urolighetene. I 2014 døde Eric Garner da han ble holdt nede av flere politimenn under en pågripelse. Politimennene ble ikke tiltalt noe som ble fulgt av store demonstrasjoner.[26]

Involverte

George Floyd

Et portrett av George Floyd framstilt av en gatekunstner i Berlin i Tyskland.

George Perry Floyd var en 46 år gammel afroamerikansk mann[3] født i Fayetteville i Nord-Carolina, og oppvokst i Houston i Texas. Han gikk på Yates High School hvor han spilte på basketball- og fotballag.[27] Han spilte basketball på South Florida Community College, men fullførte ikke skolen. Floyd kom tilbake til Houston hvor han begynte i hiphop-gruppen Screwed Up Click.[28] Floyd flyttet til Minnesota i 2014. Han bodde i byen St. Louis Park og hadde arbeidet som sikkerhetsvakt for en restaurant i Minneapolis i fem år.[29] Da han døde hadde Floyd nylig mistet jobben på grunn av de lokale myndighetenes ordre til befolkningen om å holde seg hjemme under COVID-19-pandemien.[30] Floyd var far til to døtre, 6 og 22 år gamle, som ble igjen i Houston.[31][32]

Politibetjentene

Det var fire polititjenestemenn som deltok i pågripelsen av George Floyd.

Derek Michael Chauvin, en 44 år gammel hvit mann, hadde vært ansatt i politidepartementet i Minneapolis siden omkring 2001.[7] Chauvin hadde tidligere fått 18 klager.[33] Han hadde vært involvert i tre politiskytinger, hvor den ene hadde dødelig utfall.[7][34][35] Ifølge den tidligere klubbeieren Maya Santamaria, arbeidet Floyd og Chauvin begge som sikkerhetsvakter og hadde overlappende skift på den latinske nattklubben El Nuevo Rodeo. Hun sa at Chauvin hadde jobbet der i 17 år og Floyd hadde jobbet på rundt tolv arrangementer. Hun sa at det ikke var klart om de kjente hverandre, men at hun ikke trodde det.[36][37]

Betjenten Tou Thao begynte på politiakademiet i 2009 og fikk heltidsstilling hos Minneapolis-politiet i 2012 etter å ha vært permittert i to år.[7][38]

De to andre betjentene som var tilstede heter Thomas Lane og J. Alexander Kueng.[39][40]

Hendelsen

Like etter klokken 20.00 den 25. mai rykket betjenter fra Minneapolis Police Department ut, etter at politiet hadde mottatt melding fra en butikk på Chicago Avenue South i Powderhorn-området i Minneapolis. Det var en butikkansatt som varslet om at en mann hadde forsøkt å betale med en falsk 20-dollarseddel.[41] Ifølge politiet befant Floyd seg i en bil i nærheten av butikken da politiet ankom; politiet opplyste at han «så ut til å være beruset». En talsperson for politiavdelingen sa at betjentene hadde beordret Floyd til å gå ut av kjøretøyet, og at han da «gjorde fysisk motstand».[10][11]

Ifølge politiet i Minneapolis satte betjentene «håndjern på den mistenkte og merket at han så ut til å være i medisinsk nød». Betjentene skal derfor ha tilkalt ambulanse. Ingen våpen ble brukt under pågripelsen, ifølge en uttalelse fra politiet i Minneapolis.[10] Ifølge alarmsentralen i Minneapolis (ved Minneapolis Fire Department) tok ambulansarbeidere med seg Floyd fra stedet og utførte hjertemassasje og andre livreddende tiltak på en «bevisstløs mann uten puls».[42][43] Floyd ble fraktet til Hennepin County Medical Center, hvor han ble erklært død.[44]

Videoopptak

Deler av pågripelsen ble filmet av forbipasserende og sanntidsstrømmet på Facebook Live,[10][45][46] Videoen viser at Floyd lå på bakken med Chauvin over seg, og at Chauvin hadde kneet over Floyds hals. Floyd sa flere ganger «vær så snill» og «jeg kan ikke puste», mens han stønnet og hulket. Flere av de forbipasserende reagerte på behandlingen av Floyd, og påpekte blant annet at han ikke gjorde motstand og at han ikke hadde det bra.[3][47][48] Etter en stund ble Floyd stille og sluttet å bevege seg, men Chauvin fortsatte å holde kneet sitt mot halsen hans.[8][47] Tilskuerne protesterte og sa at Floyd «ikke er ved bevissthet», og ba gjentatte ganger politiet om å sjekke Floyds puls.[3][10] Etter hvert ankom en ambulanse stedet. Chauvin fjernet ikke kneet sitt før ambulansearbeiderne la Floyd på en båre og tok han med seg i ambulansen.[10][49] Et videoopptak viste at Chauvin hadde hatt kneet sitt på Floyds hals i minst syv minutter.[49][50]

En annen tilskuervideo, tatt fra innsiden av et kjøretøy, viser at Floyd ble fjernet fra kjøretøyet. Vice beskriver, feilaktig, at Floyd «ikke ser ut til å gjøre motstand – bare stå ved siden av bilen sin».[51] The Independent skrev, feilaktig: «Videoen viser to politimenn som drar Floyd ut fra bilen hans uten noen åpenbar motstand.»[52]

En seks minutter lang video fra et sikkerhetskamera på en restaurant i nærheten ble gitt til nyhetsmediene. Den viser to betjenter som tar en mann ut fra et kjøretøy. Mannen blir ilagt håndjern og ført til et fortau, hvor han setter seg. En tredje politibetjent ankommer. Senere hjelper en betjent mannen å reise seg igjen, og to betjenter fører mannen til en politibil, hvor han faller ned på bakken.[53]

En video av hendelsen fra en annen vinkel viste at «tre politibetjenter holder Floyd nede i bakken, mens en annen står over ham», rapporterte CBS Evening News.[54]

Etterspill

Avskjedigelse og etterforskning av politimennene

Demonstranter i Minneapolis den 26. mai, i etterkant av Floyds død.
En skadet bygning i Minneapolis i etterkant av de voldelige demonstrasjonene i byen som oppsto som en reaksjon på George Floyds død.

Alle de fire involverte politibetjentene fikk sparken den 26. mai,[14] og samme dag uttalte FBI at de etterforsket saken.[8] Opptak fra politibetjentenes kroppskameraer ble overført til Minnesota Bureau of Criminal Apprehension.[55] Advokat Benjamin Crump representerer Floyds familie.[39] Den 29. mai ble Chauvin arrestert og siktet for det som i USA er tredjegrads drapsforsøk på George Floyd.[56]

Obduksjoner av Floyd

En foreløpig obduksjon fant ingen indikasjoner på at Floyd døde av kvelning, men at en kombinasjon av hardhendt behandling, underliggende helsemessige forhold og eventuelle rusmidler sannsynligvis bidro til hans død.[20] En uavhengig obduksjon etterspurt av Floyds familie fant ut at Floyds død var «et drap forårsaket av kvelning på grunn av press på nakke og rygg som førte til mangel på blodstrøm til hjernen».[22]

Demonstrasjoner og opptøyer

Bussholdeplassen ved stedet hvor Floyd døde ble benyttet som minnested.[57] Floyds død førte til store demonstrasjoner og protester i Minneapolis–Saint Paul-området den 26. mai. Demonstrasjonene startet stort sett fredelig, men utviklet seg i løpet av dagen til opptøyer, hvor vinduer på en politistasjon ble knust, to butikker ble satt fyr på og flere butikker ble plyndret og ødelagt.[15] Noen demonstranter hadde sammenstøt med politiet, som avfyrte tåregass og gummikuler.[16]

Protestene ble senere voldelige, og fortsatte i flere dager.[58][59] Per 31. mai anslår Star Tribune at 255 virksomheter over hele Twin Cities-regionen har blitt vandalisert eller fullstendig ødelagt.[60] I etterkant av protestene ble et nattlig portforbud innført i Minneapolis–Saint Paul og Dakota County den 29. mai. 500 soldater fra Minnesotas nasjonalgarde ble senere sendt til området for å håndheve portforbudet,[61] men med liten effekt, ettersom rundt 1000 demonstranter kunne marsjere fredelig på Interstate 35 godt inn i portforbudet.[62]

I dagene som fulgte oppsto opptøyer, plyndring, brannstiftelse, og protester mot politivold i forbindelse med George Floyds død i flere byer over hele USA og andre steder,[63] inkludert New York,[64] Los Angeles,[65] Toronto,[66] Mashhad,[67] Milano,[68] Columbus,[69] Denver,[70] Des Moines,[71] Houston,[72] Louisville,[73] Memphis,[74] Charlotte,[75] Oakland,[76] Portland,[77] San Jose,[78] Seattle,[79] utenfor Det hvite hus i Washington, D.C.,[80] utenfor Chauvins sommerhus i Windermere i Florida,[81] og mange andre steder. Den 30. mai kalte 12 delstater (inkludert Minnesota) inn Nasjonalgarden,[82] og minst 12 større byer innførte portforbud lørdag kveld.[83]

Reaksjoner

Floyds kusine og to brødre ble intervjuet av CNN. Kusinen hans, Tera Brown, kritiserte politiet og sa: «De skulle være der for å tjene og for å beskytte, og jeg så ikke en eneste av dem løfte en finger for å gjøre noe for å hjelpe mens han ba om livet sitt.» En av brødrene hans sa: «De kunne ha brukt elektrosjokkvåpen på ham, de kunne brukt pepperspray på ham. I stedet satte de kneet på halsen hans og bare satt på ham og fortsatte. De behandlet han verre enn de behandler dyr.»[84] Floyds bror, Philonese, ba om fred og sa: «Alle har veldig vondt akkurat nå, det er derfor dette skjer. Jeg er lei av å se svarte mennesker dø.»[85]

Floyds kjæreste, Courtney Ross, ba samfunnet om å reagere på hans død på en måte som hedrer ham. Hun sa: «Du kan ikke bekjempe ild med ild. Alt bare brenner, og jeg har sett det hele dagen – folk hater, de hater, de hater, de er gale. Og han ville ikke ønsket det.»[86]

Kona til Derek Chauvin, betjenten som satt på Floyds hals, søkte om skilsmisse og kondolerte til Floyds familie.[87]

Minneapolis-borgermester Jacob Frey sa: «Å være svart i Amerika burde ikke være en dødsdom. I fem minutter så vi en hvit offiser presse kneet inn i en svart manns hals … Når du hører noen be om hjelp, er du ment å hjelpe. Denne politibetjenten mislyktes i den mest grunnleggende menneskelige forstand.»[8][3] Han uttalte også at han ønsket at Chauvin skulle bli siktet.[88]

President Donald Trump sendte sine kondolanser på Twitter og sa at han ba FBI om å gjennomføre en grundig etterforskning. Han la også til at hans «tanker går ut til Georges familie og venner», og lovet dem rettferdighet. Han beskrev også Floyds død som «trist og tragisk».[89] Han publiserte en annen tvitring hvor det sto: «Disse KJELTRINGENE ødelegger minnet om George Floyd og jeg vil ikke la det skje. Jeg snakket nettopp med guvernør Tim Walz og fortalte ham at militæret står med ham hele veien. Blir det vanskelig tar vi kontroll, men når plyndringen starter, starter skytingen. Takk!»[90]

Se også

Referanser

  1. ^ Silverman, Hollie (29. mai 2020). «Floyd was "non-responsive" for nearly 3 minutes before officer took knee off his neck, complaint says». CNN (engelsk). Besøkt 31. mai 2020. «Chauvin had his knee on Floyd's neck for 8 minutes and 46 seconds in total, and 2 minutes and 53 seconds after Floyd was unresponsive, the complaint said.» 
  2. ^ Rumpf, Sarah (29. mai 2020). «Officials Say Derek Chauvin Had Knee on George Floyd’s Neck for Almost 3 Minutes AFTER Floyd Was Unresponsive». Mediaite. Besøkt 31. mai 2020. «The defendant had his knee on Mr. Floyd’s neck for 8 minutes and 46 seconds in total. Two minutes and 53 seconds of this was after Mr. Floyd was non-responsive, concludes the complaint.» 
  3. ^ a b c d e Murphy, Esme (26. mai 2020). «Can't Breathe!': Video Of Fatal Arrest Shows Minneapolis Officer Kneeling On George Floyd's Neck For Several Minutes». KSTP-TV. Besøkt 31. mai 2020. «While lying facedown on the road, Floyd repeatedly groans and says he can't breathe.» 
  4. ^ Varn, Kathryn (28. mai 2020). «Death of George Floyd draws quick condemnation from Tampa Bay's top cops». Tampa Bay Times. «The video, recorded by a bystander, shows 46-year-old Floyd, who is black, face-down on the ground as a white officer kneeled on his neck.» 
  5. ^ Brooks, Jennifer (28. mai 2020). «George Floyd and the city that killed him». Star Tribune. «Down the road, people were marching and mourning Floyd, whose irreplaceable life ended after an arrest face-down on the asphalt of E. 38th Street.» 
  6. ^ The Associated Press (29. mai 2020). «Officer Charged With George Floyd's Death as Protests Flare». The New York Times. Besøkt 31. mai 2020. 
  7. ^ a b c d Mannix, Andy (26. mai 2020). «What we know about Derek Chauvin and Tou Thao, two of the officers caught on tape in the death of George Floyd». Star Tribune. Besøkt 31. mai 2020. 
  8. ^ a b c d e Hauser, Christine (26. mai 2020). «F.B.I. to Investigate Arrest of Black Man Who Died After Being Pinned by Officer». The New York Times. Besøkt 31. mai 2020. 
  9. ^ Furber, Matt; Burch, Audra D. S.; Robles, Frances (29. mai 2020). «George Floyd Worked With Officer Charged in His Death». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 31. mai 2020. 
  10. ^ a b c d e f Dakss, Brian (26. mai 2020). «Video shows Minneapolis cop with knee on neck of motionless, moaning man who later died». CBS News. Besøkt 31. mai 2020. 
  11. ^ a b «Being Black in America Should Not Be A Death Sentence': Officials Respond To George Floyd's Death». CBS Minnesota. 26. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  12. ^ Quinlivan, Mark (29. mai 2020). «George Floyd death: Newly emerged surveillance footage shows no evidence of resistance». Newshub. Besøkt 31. mai 2020. 
  13. ^ Andone, Dakine (29. mai 2020). «Surveillance video does not support police claims that George Floyd resisted arrest». CNN. Besøkt 31. mai 2020. 
  14. ^ a b «4 Minneapolis police officers fired following death of George Floyd in police custody». FOX 9. 26. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  15. ^ a b AP (28. mai 2020). «Violent protests rock Minneapolis for 2nd straight night over in-custody death». ABC7 Los Angeles. Besøkt 31. mai 2020. 
  16. ^ a b Jimenez, Omar; Chavez, Nicole; Hanna, Jason (28. mai 2020). «As heated protests over George Floyd's death continue, Minnesota governor warns of 'extremely dangerous situation». CNN. Besøkt 31. mai 2020. 
  17. ^ DeMarche, Edmund (28. mai 2020). «Deadly shooting near George Floyd protest as looting, arson grip Minneapolis». Fox News. «Some protesters skirmished with officers, who fired rubber bullets and tear gas in a repeat of Tuesday night's confrontation.» 
  18. ^ «Former MPD Officer Derek Chauvin In Custody, Charged With Murder In George Floyd’s Death». WCCO News 4 Minnesota. 29. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  19. ^ The AP (29. mai 2020). «Fired Minneapolis police officer Derek Chauvin, who knelt on George Floyd's neck, arrested». Boston.com. Besøkt 31. mai 2020. 
  20. ^ a b Chamberlain, Samuel (29. mai 2020). «George Floyd family enlists Dr. Michael Baden to perform second autopsy». Fox News. Besøkt 31. mai 2020. 
  21. ^ Silverman, Hollie (29. mai 2020). «Floyd was "non-responsive" for nearly 3 minutes before officer took knee off his neck, complaint says». CNN. Besøkt 31. mai 2020. 
  22. ^ a b Pereira, Ivan (1. juni 2020). «Independent autopsy finds George Floyd died of asphyxia». ABC News. Besøkt 1. juni 2020. 
  23. ^ Edwards, Frank; Lee, Hedwig; Esposito, Michael (2019). «Risk of being killed by police use of force in the United States by age, race–ethnicity, and sex». Proceedings of the National Academy of Sciences. 34 (engelsk). 116: 16793–16798. ISSN 0027-8424. PMID 31383756. doi:10.1073/pnas.1821204116. Besøkt 2. juni 2020. «Police use of force accounts for 0.05% of all male deaths in the United States and 0.003% of all female deaths, a low overall share. However, this ratio is strongly correlated with age and race and is starkly unequal across racial groups. Police use of force is responsible for 1.6% of all deaths involving black men between the ages of 20 y and 24 y. At this age range, police are responsible for 1.2% of American Indian/Alaska Native male deaths, 0.5% of Asian/Pacific Islander male deaths, 1.2% of Latino male deaths, and 0.5% of white male deaths.» 
  24. ^ Bor, Jacob; Venkataramani, Atheendar S; Williams, David R; Tsai, Alexander C (28. juli 2018). «Police killings and their spillover effects on the mental health of black Americans: a population-based, quasi-experimental study». The Lancet. 10144 (engelsk). 392: 302–310. ISSN 0140-6736. doi:10.1016/S0140-6736(18)31130-9. Besøkt 2. juni 2020. «Black Americans are nearly three times more likely than are white Americans to be killed by police—accounting for more than 40% of victims of all police killings nationwide—and five times more likely than are white Americans to be killed unarmed.» 
  25. ^ Legewie, Joscha; Fagan, Jeffrey (1. april 2019). «Aggressive Policing and the Educational Performance of Minority Youth». American Sociological Review. 2 (engelsk). 84: 220–247. ISSN 0003-1224. doi:10.1177/0003122419826020. Besøkt 2. juni 2020. 
  26. ^ Elster, Kristian (31. mai 2020). «Fra Rodney King til George Floyd – 30 år med politibrutalitet og opptøyer i USA». NRK. Besøkt 2. juni 2020. 
  27. ^ Gill, Julian (27. mai 2020). «In Houston, friends and family mourn 'gentle giant' George Floyd amid calls for murder charges for cops». Houston Chronicle. Besøkt 31. mai 2020. 
  28. ^ Julian, Gill (27. mai 2020). «Before dying in Minneapolis police custody, George Floyd grew up in Houston's Third Ward». Houston Chronicle. Besøkt 1. juni 2020. 
  29. ^ Walsh, Paul (26. mai 2020). «Man who died in police incident was good friend and like family to his boss, others». Star Tribune. Besøkt 31. mai 2020. 
  30. ^ Richmond, Todd (28. mai 2020). «George Floyd had started a new life in Minnesota before he was killed by police». Boston Globe. Besøkt 31. mai 2020. 
  31. ^ Palladino, Christina (29. mai 2020). «Who was George Floyd? Family, friends, coworkers remember 'loving spirit'». FOX 9. Besøkt 31. mai 2020. 
  32. ^ Ellis, Nicquel Terry; Davis, Tyler J. «George Floyd remembered as 'gentle giant' as family calls his death 'murder'». USA Today. Besøkt 31. mai 2020. 
  33. ^ Ailworth, Erin; Gurman, Sadie; Kesling, Ben (28. mai 2020). «Justice Department Says George Floyd's Death a Priority». Wall Street Journal. Besøkt 31. mai 2020. 
  34. ^ Scher, Isaac (27. mai 2020). «The police officer who knelt on George Floyd's neck has been involved in shootings and was the subject of 10 different complaints». Insider. Besøkt 31. mai 2020. 
  35. ^ Melendez, Pilar (28. mai 2020). «Minneapolis Man: Cop Who Kneeled on George Floyd 'Tried to Kill Me' in 2008». The Daily Beast. Besøkt 31. mai 2020. 
  36. ^ Lastra, Ana; Rasmussen, Eric (28. mai 2020). «George Floyd, fired officer overlapped security shifts at south Minneapolis club». KSTP.com/ABC 5 Eyewitness News. Minneapolis, MN. Besøkt 31. mai 2020. 
  37. ^ «The Latest: Attorneys seek outside probe of Floyd's death». AP NEWS. 29. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  38. ^ Hirsi, Ibrahim (29. mai 2020). «As Asian Minnesotans call for justice for George Floyd, some feel targeted for officer Thao's role in death». Sahan Journal. Besøkt 31. mai 2020. 
  39. ^ a b «'This is the right call': Officers involved in fatal Minneapolis incident fired, mayor says». KSTP-TV. 26. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  40. ^ Chiu, Allyson; Shammas, Brittany (27. mai 2020). «George Floyd death: Minneapolis Mayor Jacob Frey says officer should be charged». The Washington Post. Besøkt 31. mai 2020. 
  41. ^ «Minneapolis store owner explains why police were called on George Floyd». CNN. Besøkt 31. mai 2020. «Cup Foods co-owner Mahmoud Abumayyaleh describes the moments that led to one of his employee's calling the police on George Floyd for alleged fraud.» 
  42. ^ French, Laura. «FD report: George Floyd was 'pulseless, unresponsive' in ambulance». EMS1. Besøkt 31. mai 2020. 
  43. ^ Forliti, Amy; Long, Colleen (27. mai 2020). «Mayor: Officer who put knee on man's neck should be charged». Associated Press. Besøkt 31. mai 2020. 
  44. ^ «4 Minneapolis police officers terminated for involvement of George Floyd death». KBJR. 26. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  45. ^ Jany, Libor (26. mai 2020). «Minneapolis police, protesters clash almost 24 hours after George Floyd's death in custody». Star Tribune. Besøkt 31. mai 2020. 
  46. ^ «Video tatt av Darnella Frazier». Facebook. Besøkt 31. mai 2020. 
  47. ^ a b Weill, Kelly; Gustavo, Solomon (27. mai 2020). «'I Can't Breathe': Minneapolis Erupts in Protest After Black Man Dies in Police Custody». The Daily Beast. Besøkt 31. mai 2020. 
  48. ^ Ockerman, Emma (27. mai 2020). «A Cop Kneeled on a Black Man's Neck Until He Said He Couldn't Breathe. He Died at the Hospital». Vice. Besøkt 31. mai 2020. 
  49. ^ a b Culver, Jordan (27. mai 2020). «What we know about the death of George Floyd: 4 Minneapolis police officers fired after 'horrifying' video hits social media». USA Today. Besøkt 31. mai 2020. 
  50. ^ Montgomery, Blake (27. mai 2020). «Black Lives Matter Protests Over George Floyd's Death Spread Across the Country». The Daily Beast. Besøkt 31. mai 2020. «Floyd, 46, died after a white Minneapolis police officer, Derek Chauvin, kneeled on his neck for at least seven minutes while handcuffing him.» 
  51. ^ Owen, Tess (28. mai 2020). «New Videos Appear to Undermine Police Account That George Floyd 'Resisted' Officers». Vice. Besøkt 31. mai 2020. «But he doesn’t appear to be resisting — just standing next to his car.» 
  52. ^ «New video shows George Floyd being dragged out of his car without resisting arrest». The Independent. 27. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. «The video, obtained by Fox9, shows two policemen pulling Mr Floyd from his car without any apparent resistance.» 
  53. ^ «George Floyd's family calls for Minneapolis police officers to be charged: 'This was clearly murder'». CBS News. 27. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  54. ^ O'Donnell, Norah; Pegues, Jeff (27. mai 2020). «New video shows Minneapolis police arrest of George Floyd before death (video)». CBS Evening News. Besøkt 31. mai 2020. «In this newly circulated video, three officers have Floyd pinned on the ground, while another stands over him ... the other officers involved have been identified as Thomas Lane, J. Alexander Kueng, and Tou Thao.» 
  55. ^ «Video shows officer kneeling on neck of black man who died». Associated Press. 26. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  56. ^ Torres, Ella; Mansell, William; Pereira, Ivan (29. mai 2020). «Minnesota protest live updates: Derek Chauvin charged with murder in connection with George Floyd's death». ABC News. Besøkt 31. mai 2020. 
  57. ^ «In pictures: Protesting the death of George Floyd». CNN. 27. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  58. ^ «Minneapolis Mayor Jacob Frey Addresses City In The Middle Of Night Of Violence». CBS Minnesota. 29. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  59. ^ Bailey, Holly; Shammas, Brittany; Bellware, Kim. «Chaotic scene in Minneapolis after second night of protests over death of George Floyd». Washington Post. Besøkt 1. juni 2020. 
  60. ^ «Businesses damaged in Minneapolis, St. Paul after riots». Star Tribune. 31. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  61. ^ «Over 500 National Guard soldiers activated to amid protests regarding George Floyd's death; Frey declares state of emergency in Minneapolis». KSTP. 28. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  62. ^ Almasy, Steve; Andone, Dakin; Karimi, Faith; Sidner, Sara. «Unrest mounts across multiple US cities over the death of George Floyd». CNN. Besøkt 1. juni 2020. 
  63. ^ Chavez, Nicole; Hanna, Jason; Andone, Dakin; Holcombe, Madeline. «Protesters break curfew on another night of fury and frustrations over George Floyd's killing». CNN. Besøkt 1. juni 2020. 
  64. ^ Keogh, Elizabeth; Elsen-Ronney, Michael; Parascandola, Rocco; Sanders, Anna; Moynihan, Ellen (29. mai 2020). «Violent protesters charge Brooklyn police precinct in day of demonstrations over police killing of black man in Minneapolis». Daily News. Besøkt 31. mai 2020. 
  65. ^ Ormseth, Matthew (29. mai 2020). «Protesters return to downtown Los Angeles to decry police killing in Minneapolis». Los Angeles Times. Besøkt 31. mai 2020. 
  66. ^ «Thousands rally in Toronto against anti-black, anti-Indigenous racism». CBC News. 30. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  67. ^ IFP Editorial Staff (30. mai 2020). «Iranian People Hold Vigil for George Floyd». Iran Front Page. Besøkt 1. juni 2020. 
  68. ^ «Italy reacts to death of George Floyd». Wanted in Milan. 29. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  69. ^ Clay, Jarrod (28. mai 2020). «Downtown Columbus protests turn destructive». ABC 6. Besøkt 31. mai 2020. 
  70. ^ «Police Accountability Protest At State Capitol Turns Violent With Shots Fired, Property Damage». 4 CBS Denver. 28. mai 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  71. ^ Sahouri, Andrea May. «Des Moines police clash with protestors, spray tear gas after bricks hit cars». Des Moines Register. Besøkt 31. mai 2020. 
  72. ^ Willey, Jessica (30. mai 2020). «Several officers hurt, nearly 200 arrested during George Floyd protest». ABC13 Houston. Besøkt 31. mai 2020. 
  73. ^ Baker, Mike (29. mai 2020). «7 People Shot at Louisville Protest Over the Death of Breonna Taylor». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 29. mai 2020. 
  74. ^ Kiggins, Steve; Culver, Jordan. «'Stop killing black people': George Floyd's death sparks protests in Minneapolis, Memphis, LA». USA TODAY. Besøkt 31. mai 2020. 
  75. ^ Gordon, Michael; Off, Gavin; Weinstein, Austin (31. mai 2020). «Hundreds peacefully march in Charlotte. Earlier violence sparks call for National Guard». The Charlotte Observer. Besøkt 1. juni 2020. 
  76. ^ Koran, Mario (30. mai 2020). «Deadly shooting outside Oakland courthouse as protests rage». The Guardian. Besøkt 31. mai 2020. 
  77. ^ Mesh, Aaron (29. mai 2020). «Portland Protesters Set Justice Center on Fire; Police Deploy Flash Bangs, Tear Gas». Willamette Week. Besøkt 31. mai 2020. 
  78. ^ «Demonstrators Protesting George Floyd's Death Block Hwy. 101, March in San Jose». NBC Bay Area. Besøkt 31. mai 2020. 
  79. ^ «Seattle protesters break windows, clash with police in rallies sparked by death of George Floyd». The Seattle Times. 29. mai 2020. 
  80. ^ Behrmann, Savannah (29. mai 2020). «White House was locked down as protests over Floyd's death reach nation's capital». USA TODAY. Besøkt 31. mai 2020. 
  81. ^ Toohey, Grace; Weiner, Jeff (29. mai 2020). «As ex-Minneapolis officer arrested on murder charge, protesters at his Orlando-area home demand justice for George Floyd». Orlando Sentinel. Besøkt 31. mai 2020. 
  82. ^ Kesslen, Ben (31. mai 2020). «12 states and D.C. have activated National Guard». NBC News. Besøkt 1. juni 2020. 
  83. ^ Kesslen, Ben (31. mai 2020). «Curfews go into effect in cities around the country». NBC News. Besøkt 1. juni 2020. 
  84. ^ Maxouris, Christina. «George Floyd's family says four officers involved in his death should be charged with murder». CNN. Besøkt 1. juni 2020. 
  85. ^ Walters, Joanna (28. mai 2020). «George Floyd killing: justice department says inquiry is a 'top priority'». The Guardian. Besøkt 1. juni 2020. 
  86. ^ Chapman, Reg (26. mai 2020). «'He Was Kind, He Was Helpful': Friends, Family Say George Floyd Was A Gentle Giant». WCCO CBS 4. Besøkt 1. juni 2020. 
  87. ^ «Wife of Minneapolis Police officer charged in George Floyd's death files for divorce». KSTP. 29. mai 2020. Besøkt 1. juni 2020. 
  88. ^ Donaghue, Erin (27. mai 2020). «Minneapolis Mayo calls for officer to be charged in George Floyd's death». CBS News. Besøkt 1. juni 2020. 
  89. ^ Trump, Donald (@realDonaldTrump) (28. mai 2020). «....I have asked for this investigation to be expedited and greatly appreciate all of the work done by local law enforcement. My heart goes out to George’s family and friends. Justice will be served!». Twitter. Besøkt 1. juni 2020. 
  90. ^ Trump, Donald (@realDonaldTrump) (29. mai 2020). «....These THUGS are dishonoring the memory of George Floyd, and I won't let that happen. Just spoke to Governor Tim Walz and told him that the Military is with him all the way. Any difficulty and we will assume control but, when the looting starts, the shooting starts. Thank you!». Twitter. Besøkt 1. juni 2020. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drapet_på_George_Floyd&oldid=20534128»