Res Publica (parti): Forskjell mellom sideversjoner

Res Publica
Land	Estland
Leder(e)	Taavi Veskimägi
Grunnlagt	8. desember 2001
Nedlagt	4. juni 2006
Etterfølger	Fedreland
Fusjonert med	Fedrelandsunionen
Etterfulgt av	Forbundet for fedrelandet og republikken
Hovedkvarter	Tallinn
Antall medlemmer	4100
Europeisk tilknytning	Det europeiske folkeparti (2004–2006)
Internasjonal tilknytning	Den internasjonale demokratiske union
Nettsted	www.respublica.ee

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 17:38

Res Publica var et konservativt politisk parti i Estland. Det tilhørte den konservative partifamilien, men har også blitt beskrevet som nokså liberalt og populistisk med en pragmatisk og teknokratisk holdning.^[4]^[5]^[6]

Res Publica ble etablert i 1989 som en organisasjon for unge konservative. Mange av dem var tilknyttet Fedrelandsunionen og Reformpartiet i 1990-årene, og stilte til valg for disse partiene, men organisasjonen stilte egne valglister i noen kommuner.^[4] Res Publica ble omdannet og registrert som et politisk parti i 2001. Partiet het «Samling for republikken – Res Publica» (estisk: Ühendus Vabariigi Eest – Res Publica) til det ble forkortet i 2005.^[1]

Partiet ble landets største høyreorienterte parti ved valget i 2003 med 24,6 % av stemmene. Partilederen Juhan Parts ble deretter regjeringssjef i samarbeid med Reformpartiet og Folkeunionen. Regjeringen arbeidet for estisk medlemskap i EU og NATO, noe som skjedde i 2004.^[7] Ved inntredelsen i EU ble Res Publica fullverdig medlem av Det europeiske folkeparti, etter å ha vært assosiert medlem siden 2003.^[2]^[3] Ved Parts-regjeringens fall i 2005 ble Res Publica marginalisert, og mange konservative var bekymret for hvordan Res Publica og Fedrelandsunionen delte stemmene mellom seg. I 2006 slo partiene seg sammen til Forbundet for fedrelandet og republikken, nå Fedreland.^[1]

Ledere

Rein Taagepera 2001–2002
Juhan Parts 2002–2005
Taavi Veskimägi 2005–2006

Valghistorikk

Parlamentsvalg^[1]^[8]

Valg	Stemmer		Mandater
Valg	#	%	Mandater
2003	121 856	24,6	28 / 101

Europaparlamentsvalg^[9]

Valg	Stemmer		Mandater
Valg	#	%	Mandater
2004	15 457	6,7	0 / 6

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d «Erakond Res Publica (RP)» (estisk). Eesti Erakondade Ajalugu. Arkivert fra originalen 2. mai 2014.
^ ^a ^b Sikk, Allan (2007). «From ‘Sexy Men’ to ‘Socialists Gone Nuts’: The European Union and Estonian Party Politics». I Lewis, Paul G. og Mansfeldová, Zdenka. The European Union and Party Politics in Central and Eastern Europe (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 47–48. ISBN 978-0-230-59665-8.
^ ^a ^b Jansen, Thomas og van Hecke, Steven (2011). At Europe's Service: The Origins and Evolution of the European People's Party (engelsk). Springer. s. 80. ISBN 978-3-642-19414-6.
^ ^a ^b Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Sikk 2004
^ Hanley, Seán (2006). «Getting the Right Right: Redefining the Centre-Right in Post-Communist Europe». I Hanley, Seán og Szczerbiak, Aleks. Centre-Right Parties in Post-Communist East-Central Europe (engelsk). Routledge. s. 14.
^ Chodakiewicz, Marek Jan (2012). Intermarium: The Land between the Black and Baltic Seas (engelsk). Transaction Publishers. s. 277.
^ «Estisk ja til EU: – Estland tilbake i Europa». NTB. 15. september 2003.
^ Nohlen, Dieter og Stöver, Philip (2010). Elections in Europe: A Data Handbook (engelsk). Nomos Publishers. s. 585–588. ISBN 978-3-8329-5609-7.
^ «Elections to the European Parliament 2004» (engelsk). Estonian National Electoral Committee. 2004. Besøkt 3. februar 2016.

[erakonnad-1] «Erakond Res Publica (RP)» (estisk). Eesti Erakondade Ajalugu. Arkivert fra originalen 2. mai 2014.

[Sikk_2007-2] Sikk, Allan (2007). «From ‘Sexy Men’ to ‘Socialists Gone Nuts’: The European Union and Estonian Party Politics». I Lewis, Paul G. og Mansfeldová, Zdenka. The European Union and Party Politics in Central and Eastern Europe (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 47–48. ISBN 978-0-230-59665-8.

[Jansen_og_Hecke-3] Jansen, Thomas og van Hecke, Steven (2011). At Europe's Service: The Origins and Evolution of the European People's Party (engelsk). Springer. s. 80. ISBN 978-3-642-19414-6.

[Sikk_2004-4] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Sikk 2004

[5] Hanley, Seán (2006). «Getting the Right Right: Redefining the Centre-Right in Post-Communist Europe». I Hanley, Seán og Szczerbiak, Aleks. Centre-Right Parties in Post-Communist East-Central Europe (engelsk). Routledge. s. 14.

[6] Chodakiewicz, Marek Jan (2012). Intermarium: The Land between the Black and Baltic Seas (engelsk). Transaction Publishers. s. 277.

[7] «Estisk ja til EU: – Estland tilbake i Europa». NTB. 15. september 2003.

[Nohlen-8] Nohlen, Dieter og Stöver, Philip (2010). Elections in Europe: A Data Handbook (engelsk). Nomos Publishers. s. 585–588. ISBN 978-3-8329-5609-7.

[9] «Elections to the European Parliament 2004» (engelsk). Estonian National Electoral Committee. 2004. Besøkt 3. februar 2016.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 {{Infoboks parti
 | navn = Res Publica
-| ideologi = [[Konservatisme]]
+| ideologi =
 | land = [[Estland]]
 | grunnlagt = 8. desember 2001<ref name="erakonnad">{{Kilde www|url=http://www.erakonnad.info/erakond/reg/vana/rp.html|tittel=Erakond Res Publica (RP)|utgiver=Eesti Erakondade Ajalugu|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140502075224/http://www.erakonnad.info/erakond/reg/vana/rp.html|arkivdato=2. mai 2014|språk=estisk}}</ref>
-| nedlagt = 4. juni 2006<ref name="erakonnad" />
+| oppløst = 4. juni 2006<ref name="erakonnad" />
-| tilknytting = [[Den internasjonale demokratiske union|IDU]], [[Det europeiske folkeparti|EPP]]
 | medlemstall = 4100
 | medlemstallår = 2003
-| medlemstallref = <ref name="Sikk">{{Kilde www|url=http://www.homepages.ucl.ac.uk/~tjmsasi/glasgow.pdf|forfatter=Sikk, Allan|år=2004|tittel=Successful new parties in the Baltic states: similar or different?|kommentar=Paper til konferansen «The Baltic States: New Europe or Old?» ved University of Glasgow, 22.–23. januar 2004|språk=engelsk|side=5 og 7}}</ref>
+| medlemstallref = <ref name="Sikk 2004">{{Kilde www|url=http://www.homepages.ucl.ac.uk/~tjmsasi/glasgow.pdf|forfatter=Sikk, Allan|år=2004|tittel=Successful new parties in the Baltic states: similar or different?|utgiver=Universitetet i Tartu|serie=Paper til konferansen «The Baltic States: New Europe or Old?» ved University of Glasgow 22.–23. januar 2004|språk=engelsk|dødlenke=nei|arkiv_url=http://web.archive.org/web/20160303172733/http://www.homepages.ucl.ac.uk/~tjmsasi/glasgow.pdf|arkivdato=3. mars 2016}}</ref>
+| fusjonering = [[Fedrelandsunionen]]
+| etterfulgt = [[Fedreland (parti)|Forbundet for fedrelandet og republikken]]
+| internasjonal = [[Den internasjonale demokratiske union]]
+| europeisk = [[Det europeiske folkeparti]] (2004–2006)<ref name="Sikk 2007">{{Kilde bok|forfatter=Sikk, Allan|år=2007|artikkel=From ‘Sexy Men’ to ‘Socialists Gone Nuts’: The European Union and Estonian Party Politics|redaktør=Lewis, Paul G. og Mansfeldová, Zdenka|tittel=The European Union and Party Politics in Central and Eastern Europe|forlag=Palgrave Macmillan|side=47–48|isbn=978-0-230-59665-8|språk=engelsk}}</ref><ref name="Jansen og Hecke">{{Kilde bok|forfatter=Jansen, Thomas og van Hecke, Steven|år=2011|tittel=At Europe's Service: The Origins and Evolution of the European People's Party|forlag=Springer|side=80|isbn=978-3-642-19414-6|språk=engelsk}}</ref>
 }}
+'''Res Publica''' var et [[konservatisme|konservativt]] [[politisk parti]] i [[Estland]]. Det tilhørte den konservative [[partifamilie]]n, men har også blitt beskrevet som nokså [[liberalisme|liberalt]] og [[populisme|populistisk]] med en pragmatisk og [[teknokrati|teknokratisk]] holdning.<ref name="Sikk 2004" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hanley, Seán|år=2006|artikkel=Getting the Right Right: Redefining the Centre-Right in Post-Communist Europe|redaktør=Hanley, Seán og Szczerbiak, Aleks|tittel=Centre-Right Parties in Post-Communist East-Central Europe|forlag=Routledge|side=14|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Chodakiewicz, Marek Jan|år=2012|tittel=Intermarium: The Land between the Black and Baltic Seas|forlag=Transaction Publishers|side=277|språk=engelsk}}</ref>
-'''Res Publica''' ('''RP''') var et [[Konservatisme|konservativt]] [[politisk parti]] i [[Estland]] fra 2001 til 2006.
-Res Publica ble etablert i 1989 som en organisasjon for unge konservative. Mange av dem var tilknyttet [[Fedrelandsunionen]] og [[Det estiske reformpartiet|Reformpartiet]] i 1990-årene, og stilte til valg for disse partiene, men organisasjonen stilte egne valglister i noen kommuner.<ref name="Sikk" /> Res Publica ble omdannet og registrert som et politisk parti i 2001.<ref name="erakonnad" /> Partiet var erklært konservativt, men ofte beskrevet som [[populisme|populistisk]], pragmatisk eller [[teknokrati]]sk.<ref name="Sikk" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Chodakiewicz, Marek Jan|år=2012|tittel=Intermarium: The Land between the Black and Baltic Seas|forlag=Transaction Publishers|side=277|språk=engelsk}}</ref> Partiet het «Samling for republikken – Res Publica» ([[estisk]]: ''Ühendus Vabariigi Eest – Res Publica'') til det ble forkortet i 2005.<ref name="erakonnad" />
+Res Publica ble etablert i 1989 som en organisasjon for unge konservative. Mange av dem var tilknyttet [[Fedrelandsunionen]] og [[Det estiske reformpartiet|Reformpartiet]] i 1990-årene, og stilte til valg for disse partiene, men organisasjonen stilte egne valglister i noen kommuner.<ref name="Sikk 2004" /> Res Publica ble omdannet og registrert som et politisk parti i 2001. Partiet het «Samling for republikken – Res Publica» ([[estisk]]: ''Ühendus Vabariigi Eest – Res Publica'') til det ble forkortet i 2005.<ref name="erakonnad" />
-Partiet ble landets største høyreorienterte parti ved [[parlamentsvalget i Estland 2003|valget i 2003]] med 24,6 % av stemmene. Partilederen [[Juhan Parts]] ble deretter regjeringssjef i samarbeid med Reformpartiet og [[Det estiske folkeunionspartiet|Folkeunionen]]. Regjeringen arbeidet for estisk medlemskap i [[Den europeiske union|EU]] og [[NATO]], noe som skjedde i 2004.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Estisk ja til EU: – Estland tilbake i Europa|dato=15. september 2003|utgiver=NTB}}</ref> Ved regjeringens fall i 2005 ble Res Publica marginalisert, og mange konservative var bekymret for hvordan Res Publica og Fedrelandsunionen delte stemmene mellom seg. I 2006 slo partiene seg sammen til [[Forbundet for fedrelandet og republikken]].<ref name="erakonnad" />
+Partiet ble landets største høyreorienterte parti ved [[parlamentsvalget i Estland 2003|valget i 2003]] med 24,6 % av stemmene. Partilederen [[Juhan Parts]] ble deretter regjeringssjef i samarbeid med Reformpartiet og [[Det estiske folkeunionspartiet|Folkeunionen]]. Regjeringen arbeidet for estisk medlemskap i [[Den europeiske union|EU]] og [[NATO]], noe som skjedde i 2004.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Estisk ja til EU: – Estland tilbake i Europa|dato=15. september 2003|utgiver=NTB}}</ref> Ved inntredelsen i EU ble Res Publica fullverdig medlem av [[Det europeiske folkeparti]], etter å ha vært assosiert medlem siden 2003.<ref name="Sikk 2007" /><ref name="Jansen og Hecke" /> Ved Parts-regjeringens fall i 2005 ble Res Publica marginalisert, og mange konservative var bekymret for hvordan Res Publica og Fedrelandsunionen delte stemmene mellom seg. I 2006 slo partiene seg sammen til Forbundet for fedrelandet og republikken, nå [[Fedreland (parti)|Fedreland]].<ref name="erakonnad" />
 == Ledere ==

v d r Estlands politiske partier
Tallene i parentes er antall mandater i parlamentet, Riigikogu, etter valget i 2023.
Det estiske reformpartiet (37) · Det estiske konservative folkepartiet (17) · Det estiske senterpartiet (16) · Estland 200 (14) · Det sosialdemokratiske partiet (9) · Fedreland (8)
Kategori:Politiske partier i Estland