Bioluminescens: Forskjell mellom sideversjoner
m Artikkelen er helt uten indikasjoner på kilder, det kan likevel være feilplasserte lenker og/eller referanser |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Uten varmetap == |
== Uten varmetap == |
||
Det spesielle er at lyset er et kaldt lys, uten varmeutstråling, all energi blir omsatt til lys, det er ikke noe varmetap. En ordinær [[lyspære]] avgir kun 3-4 % lys, resten er varmetap, som gjør lyspæren varm. Det er interesse innen [[forskning]]en, for om mulig å lage dette kunstig – en lyskilde uten varmetap. |
Det spesielle er at lyset er et kaldt lys, uten varmeutstråling, all energi blir omsatt til lys, det er ikke noe varmetap. En ordinær [[lyspære]] avgir kun 3-4 % lys, resten er varmetap, som gjør lyspæren varm. Det er interesse innen [[forskning]]en, for om mulig å lage dette kunstig – en lyskilde uten varmetap.<ref name=Haddock/><ref>{{Cite journal|title=The Covert World of Fish Biofluorescence: A Phylogenetically Widespread and Phenotypically Variable Phenomenon |url=http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0083259 |journal=PLoS ONE |date=January 8, 2014 |pmc=3885428 |pmid=24421880 |pages=e83259 |volume=9|issue=1|doi=10.1371/journal.pone.0083259 |first=John S. |last=Sparks |first2=Robert C. |last2=Schelly |first3=W. Leo |last3=Smith |first4=Matthew P. |last4=Davis |first5=Dan |last5=Tchernov |first6=Vincent A. |last6=Pieribone |first7=David F. |last7=Gruber|bibcode = 2014PLoSO...983259S }}</ref> |
||
== Kjemisk reaksjon == |
== Kjemisk reaksjon == |
||
Sideversjonen fra 11. nov. 2015 kl. 10:39
Bioluminescens er produksjon og utstråling av lys fra levende organismer. Fenomenet er et resultat av en kjemisk reaksjon der kjemisk energi blir omgjort til lysenergi, et intenst gulgrønt lys.
Fenomenet finnes hos noen organismer som fisker, krepsdyr, snegler, bakterier, sopper, insekter og visse planktonarter (morild). Mest kjent er fenomenet hos lysbiller, også kalt ildfluer eller sankthansormer. Begge kjønn og i alle utviklingsstadier, fra larve til voksen, har denne evnen til å produsere lys.
Søramerikanske indianere brukte lysbiller som levende lys på sine nattlige ferder. De hadde billene i små bur og matet dem med sukkerrør. I gammel tid ble sankthansormer benyttet på samme måte i Europa.
Uten varmetap
Det spesielle er at lyset er et kaldt lys, uten varmeutstråling, all energi blir omsatt til lys, det er ikke noe varmetap. En ordinær lyspære avgir kun 3-4 % lys, resten er varmetap, som gjør lyspæren varm. Det er interesse innen forskningen, for om mulig å lage dette kunstig – en lyskilde uten varmetap.[1][2]
Kjemisk reaksjon
Selve lyset fremkommer ved en komplisert kjemisk reaksjon, hovedsakelig ved oksidering av et stoff, luciferin, i nærvær av et enzym, luciferase. For å starte reasjonen kreves dessuten magnesium-ioner, oksygen og energi. Disse stoffene blir produsert av organismen i spesielle kjertler.
- ^ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnHaddock - ^ Sparks, John S.; Schelly, Robert C.; Smith, W. Leo; Davis, Matthew P.; Tchernov, Dan; Pieribone, Vincent A.; Gruber, David F. (January 8, 2014). «The Covert World of Fish Biofluorescence: A Phylogenetically Widespread and Phenotypically Variable Phenomenon». PLoS ONE. 9 (1): e83259. Bibcode:2014PLoSO...983259S. PMC 3885428
. PMID 24421880. doi:10.1371/journal.pone.0083259. Sjekk datoverdier i |dato=(hjelp)
