Kalmar Verkstad
Kalmar Verkstad ble grunnlagt som Kalmarbanornas verkstad i 1902. Fabrikken ble lagt ned i 2005 og hadde da de siste tre tiårene primært vært beskjeftiget med produksjon av tog og togmatriell.
Alt i 1874 ble den første reperasjonsverkstedet for tog bygget i tilknytning til Kalmar Central. Denne eiendommen ble imidlertid snart for liten, og en større eiendom ble anskaffet utenfor byen. Her ble en helt ny fabrikk oppført. KVAB (Kalmar Verkstads Aktiebolag) produserte alle typer jernbanemateriell, fra bensindrevne sporvogner, til godsvogner og lokomotiv. KVAB begynte tidlig med eksport blant annet til Tyrkia, Kina m.fl. Dressiner og spesialkjøretøy for alle typer vedlikehold langs jernbanen ble også produsert.
Andre produkter[rediger | rediger kilde]
I løpet av 1950-tallet ble det gjort forsøk med produksjon av en rekke nye produkter. Selskapet tok over produksjonen av små trekk-traktorer, som eksempelvis SJ brukte som perrongtraktorer, SAS benyttet til å trekke bagasjevogner osv. Flytende parkeringsdekk, som kunde festes til kai, samt parkeringsheiser av Pater Nostertype ble også produsert. Man forsøkte seg også på produksjon av militærmateriell.
Bilproduksjon[rediger | rediger kilde]
På slutten av 1960-tallet startet Kalmar Verkstad med produksjon av biler. Dette hang sammen med at KVAB var generalagent for nederlandske DAF. Det svenske postverket trengte en ny postbudbil og Kalmar Verkstad utviklet en helt ny bil som hadde drivlinje og visse karosserideler fra DAF. Bilen hadde i begynnelsen ikke noe navn den ble bare kalt KVD. Det postbud som var med og testet ut bilen, syntes at bilen hadde samme sjarm som en jente i tv-serien Vi på Saltkråkan og dermed ble bilen hetende Tjorven. Karosseriet ble produsert i det da hypermoderne materialet glassfiber. I starten produserte man også karosserier til SAABs sportsbil Sonett.
Et annet bilprosjekt som Kalmar Verkstad satte igang med var sammen med Svelast (da heleiet av SJ) var lastebilen Kalmar terminal som egentlig var et lastbærersystem. Det besto av en trekkvogn med ett aggregat slik at trekkvognen kunne fungere som en gaffeltruck. Slepvognene eller lastbærerne kunne dels fungere som semitrailer og kobles til trekkvognens vendeskive, dels felle ned framhjul og fungere som slepevogn. Lastebilen hadde bare en dør til hytten, og denne var montert midt foran slik at man kunne komme ut og inn selv om man hadde parkert nær en vegg eller et annet kjøretøy. Vendeskiven var konstruert for helautomatisk kobling, der både luft og strømkoblinger kunne gjøres uten manuelle operasjoner.
Krise og ny vekst[rediger | rediger kilde]
Totalt sett var det mange av KVAB sine prosjekter som ikke var spesielt lønnsomme og den svenske stat gikk derfor inn for å utrede fremtiden. Det ble besluttet at KVAB skulle konsentrere seg kun om tog og at alt annet skulle avvikles. Staten bestemte i 1971 at KVAB skulle legges ned i 1974. Som kompensasjon for de omtrent 1000 arbeidsplassene som da ble borte, ble det besluttet å bygge en fabrikk for produksjon av Volvo personbiler, Volvoverken i Kalmar. Denna åpnet i 1974 og ble avviklet 20 år senere.
Istedenfor nedlegging av KVAB lyktes man i å få flere store ordre fra SJ. KVAB blomstret opp igjen, denne gang kun takket være nye bestillinger på tog. I august 1986 ble det bestilt 20 stk X 2000-tog som skulle bygges sammen med ASEA samtidig som en rekke andre tog også skulle bygges. I 1990 ble KVAB solgt av Statsföretag til ABB, og i 1996 ble ADtranz dannet etter sammenslåing av ABB og Daimler-Benz togproduksjon. Fabrikken lagde blant annet komplette X 2000, flere tog til Norge som Flytoget, 271 nye tunnelbanevognar til SL (vagn 2000), Öresundståg og Regina.
Avvikling[rediger | rediger kilde]
I 2001 ble Adtranz solgt til Bombardier, et kanadisk selskap. Kalmar Verkstad hadde da omkring 800 ansatte.
Bombardier lykkes ikke med å selge flere tog. Produksjonen gikk dermed ned og Bombardier valgte derfor å flytte virksomheten ved fabrikken i Kalmar til selskapets to fabrikker i Tyskland. I desember 2005 ble siste vogn produsert. 31. desember samme år ble fabrikken avviklet, hvilket innebar at all togproduksjon i Sverige var over.
Organisasjon og ledelse[rediger | rediger kilde]
I 1993 innførte selskapet målstyrte grupper hvor de sansatte fikk et mye større ansvar for planleggingen av arbeidet, for logistikk og for kvaliteten. Detta följdes snart av fri planering av arbetstiden; stämpelklockorna skrotades och tiden rapporterades av de anställda direkt i datorerna. Detta var något helt nytt inom Svensk industri, och väckte stor uppmärksamhet. Alla farhågor om detta kom på skam och fabriken blev den mest produktiva inom koncernen, samtidigt som personalen hade rekordlåg frånvaro. Arbetssättet kallades "Best practice" och var normgivande för all annan produktion inom Adtranz.