Tukthuset i Trondheim
| Tukthuset i Trondheim | |||
|---|---|---|---|
 Tukthuset sett fra Kongens gate | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Kongens gate 85 | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Kalvskinnet | ||
| Sted | Trondheim | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Heinrich Kühnemann | ||
| Ferdigstilt | 1733 | ||
| Kart | |||
 Tukthuset i Trondheim 63°25′49″N 10°23′01″Ø | |||
Tukthuset i Trondheim er et tukthus og tidligere institusjon som ligger ved Kongens gate 85 på Kalvskinnet i Trondheim som ble bygget i perioden 1732–1733 med flere utvidelser frem til 1788. Tukthuset er landet eldste institusjonsbygg og var opprinnelig reist som oppdragelsesanstalt eller tukthus for såkalte «løse individer», men fra 1788 og helt frem til 1971 fungerte bygningen som fengsel og arbeidsanstalt, samtidig som den i perioden 1737 til 1830 var kurstue for radesyke og soldater.
Historie[rediger | rediger kilde]
Tukthuset ble bygget på grunnen til det gamle verkshuset, som var et tilholdssted for hjemløse kvinner. Verkshuset var fra midten av 1600-tallet plassert like øst for Nidarosdomen, men etter at bygningen ble ødelagt av bybrannen i 1681 ble den gjenreist på en nytt sted på det såkalte Kommisarieløkka på Kalvskinnet i 1733 under navnet Tugt- og Verkshus for Trondhjems By og Stift. Dette var et sted hvor det også lå flere andre sosiale institusjoner. Tukthuset var en del av fattigvesenets omsorgsarbeid, men først og fremst en tvangsarbeidsanstalt med et kvinnelig klientell hvor hovedbeskjeftigelsene bestod av spinning og veving.
Fra siste halvdel av 1700-tallet ble Tukthuset i større grad en ren straffeanstalt for løsgjengere av både kvinner og menn, og et høyt plankegjerde rundt gårdsplassen gav uttrykk for at dette var et sted hvor folk ble holdt innesperret mot sin vilje. Fra 1737 og helt frem til 1850 hadde tukthuset også en egen avdeling for radesyke. Tukthuset var regnet som en sosial institusjon til tross for et større antall straffedømte, noe som gjorde det berettiget til midler fra Thomas Angells stiftelse for å gjennomføre en større utvidelse og ombygging, som ble gjennomført fra 1770 og fullført i 1772 med Heinrich Kühnemann som arkitekt.
Bygningsmassen fikk etter ombyggingen et større preg av å ligne et fengsel, med en kjøreport fra Kongens gate tvers igjennom hovedfløyen og inn i gårdsrommet. Gårdplassen var også inngjerdet av et 13 fot høyt plankegjerde og hadde separate luftegårder for kvinner og menn. En ny vestfløy ble tatt i bruk i 1780-årene av en arbeidsstiftelse for fattigvesenet, og denne fløyen ble malt gult med hvite lister mens resten av bygget var malt rødbrun med hvite lister. Dette var for å skille de ærlige fra de uærlige, eller de fattige fra de straffedømte.
Fra 1808 var enkelte rom i Tukthuset tatt i bruk som militær lasarett og som marketenteri og verksted inntil den nye Slaveribygningen (Kriminalasylet) stod ferdig i 1835. I 1840 hadde tukthuset et belegg på rundt 100 personer, og ved en overføring av mannlige fanger fra Slaveriet på Skansen i 1879 ble dette tallet enda høyere.
Fra 1885 gikk Tukthuset under navnet Trondhjems Straffeanstalt, og i perioden 1909 til 1920 fungerte det som landsfengsel. Fra 1920 og frem til 1970 var Tukthuset en del av Trondheim kretsfengsel, hvor det fra midten av 1960-tallet fungerte som soningsanstalt for promilledømte. Utover 1970- og 1980-tallet var bygningen leid ut til både Riksantikvaren, Fylkeskonservatoren og Fortidsminneforeningen før Politiet i Trondheim tok over som leietaker i 1994. Bygget ble modernisert i 1974 og består nå av tre fløyer i tre etasjer fordelt på 1013 kvadratmeter omkring en gårdsplass etter at hele den sørlige fløyen ble revet. Tukthuset er fredet etter forskrift som et viktig sosialhistorisk minnesmerke. Bygningen er i privat eie.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 594–595. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Christiansen, Per R. (2009). Hus med hedersmerke – Historiske bygninger i Trondheim. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 84-85. ISBN 978-82-519247-5-7.
- Trondhjems Arkitekturforening, red. Helge Solberg (2009). Arkitektur i 1000 år – Arkitekturguide for Trondheim. Trondheim: Tapir Utrykk. s. 72. ISBN 978-82-995433-1-6.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- EntraEiendom.no – Informasjon om Tukthuset
- (no) «Tukthuset i Trondheim». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.