Hopp til innhold

Østindiafareren «Götheborg»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Østindiafareren «Götheborg»
Østindiafareren «Götheborg» i Moss 13. juni 2005
Generell info
SkipstypeSeilskip
RegisterhavnGöteborg
Kjølstrekking11. juni 1995
Sjøsatt6. juni 2003
DøptSeptember 2004
Jomfrutur18. april 2005
MMSI‑nr.266198000
Tekniske data[a]
Skrogmaterialetreverk
Lengde58,5
Bredde11 meter
Dypgående5,25 meter
Toppfart11 knop
Hovedmaskin2 x Volvo Penta á 405 kW.
Deplasement1250 tonn
Mannskap80
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Østindiafareren «Götheborg» er et stort seilskip bygget i tre, og det er en kopi av fartøyet ved samme navn som sank ved Göteborg den 12. september 1745 da hun gikk på skjæret Hunnebådan. Skipet har foretatt en seilas i flere etapper til Kina og returnerte Göteborg den 9. juni 2007.

Det svenske østindiakompaniet

[rediger | rediger kilde]

Det svenske østindiakompaniet ble stiftet 14. juni 1731, formålet var å drive handel i Sørøst-Asia. Selskapet fulgte i fotsporene til portugiserne, hollenderne og britene. Det nystiftede selskapet fikk 15 års monopol på handelen. Kineserne var bare i begrenset grad interessert i europeiske varer, bare edelmetall var interessant. Svenske varer som trevarer, tjære, jern og kobber ble derfor byttet mot sølv ved anløp i Cádiz i Spania, og spansk sølv ble byttet til te, porselen og silke i Kanton.

Selskapet hadde hjemmehavn i Göteborg, mens de fleste av fartøyene ble bygget i Stockholm, så også skipet som nå er kopiert.

Selskapet eksisterte i 82 år og dets fartøy gjorde i alt 132 ekspedisjoner med 38 ulike fartøy. Selv om foretaket endte som konkurs så hadde det en enorm inntjening i de fleste av årene det eksisterte og har preget Sveriges historie på ulike vis.

Østindiafareren «Götheborg» gjenoppstår

[rediger | rediger kilde]
Detalj fra skipets innredning
Østindiafareren «Götheborg»s avreise for Kina, den 2. oktober 2005

Da vraket ble funnet i 1985 kom ideen om å lage en kopi av skipet. Kjølen på kopien ble strukket den 11. juni 1995. Skipet ble bygget etter tradisjonelle metoder og er med små endringer lik det forgangne fartøy. Det er blant annet ti centimeter mer høyde oppunder dekk da dagens mennesker har en større gjennomsnittshøyde, og det er installert motor og moderne navigasjon og kommunikasjonshjelpemidler.

Skipet ble sjøsatt 6. juni 2003 under store festligheter, og den svenske kongefamilien var representert. Det var fremdeles et stort utrustningsarbeid gjenstående, ti tonn tauverk skulle på plass i riggen, sammen med ca. 1 000 blokker og 1 800 kvm seil, alt laget på original måte. Fartøyets første seilas under seil var 18. april 2005.

Seilasen til Kina

[rediger | rediger kilde]
«Götheborg» i Hongkong, Kina, desember 2006
«Götheborg» i Nice, Frankrike, april 2007
«Götheborg»s retur til Göteborg den 9. juni 2007

Etter vennskapsbesøk til Oslo og Stockholm sommeren 2005 avseilte skipet til Kanton i Kina den 2. oktober 2005, og var fremme den 18. juli 2006. Under seilasen har skipet besøkt følgende havner (dato ifølge):

Seilasen tilbake til Sverige:

Da reisen ble planlagt, var man innstilt på at seilasen både til Kina og tilbake til Sverige skulle skje gjennom å seile rundt hele Afrika. Dette fordi man ville gjennomføre en reise så realistisk og så lik de opprinnelige seilasene som mulig – Suezkanalen ble bygget senere. I stedet ble det bare reisen ut til Kina som skjedde på det gamle viset rundt Afrika. Ved å seile via Suezkanalen på tilbaketuren sparte man både tid og penger.

«Götheborg» ankom Göteborg den 9. juni 2007.[1] Kinas president Hu Jintao tok sammen med kong Carl XVI Gustaf mot fartøyet, det var grunnet den store kinesiske interessen for skipet at Kinas president valgte å gjøre et statsbesøk i Sverige under sin europareise.[2]

Fakta om skipet

[rediger | rediger kilde]
  • Lengde: 40,9 meter
  • Total lengde: 58,5 meter
  • Bredde: 11 meter
  • Seilareal: 1 964 kvadratmeter
  • Dypgående akter: 5,25 meter
  • Dypgående forut: 4,75 meter
  • Ballast: 400 tonn
  • Deplasement (vekt av fartøy og last): 1 250 tonn
  • Maskin: 2 Volvo Penta á 405 kW.
  • Gjennomsnittsfart: 5-6 knop, med maksimal fart for motor 8 knop, 11 med seil
  • Besetning: 80, hvor 50 er kadetter
  • Navigasjonsutstyr og kommunikasjonsutstyr: GPS, radar og Satcom B

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata