Østersurt
| Østersurt | |||
|---|---|---|---|
 Østersurt på Grønland
| |||
| Nomenklatur | |||
| Mertensia maritima (L.) Gray | |||
| Populærnavn | |||
| østersurt[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | rubladordenen | ||
| Familie | rubladfamilien | ||
| Underfamilie | Cynoglossoideae | ||
| Tribus | Asperugeae | ||
| Slekt | østersurtslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
For fastlandet: Artsdatabanken (2021)[2] ----- For Svalbard:  LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | havstrender | ||
| Utbredelse: | kjølige områder på den nordlige halvkule | ||
Østersurt (Mertensia maritima) er en flerårig urt i rubladfamilien. Selv om noen kilder oppgir at den er spiselig, finnes det ting som tyder på at den kan inneholde skadelige stoffer.
Den er glatt og blågrønn med nedliggende, forgrenede stengler. Bladene er lansett- eller skjeformede og sitter spredt; de nederste har stilk, mens de øvre er sittende. Blomstene sitter i toppstilte, bladbærende klaser; de er først rosa og blir så blå.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Planten vokser på grusstrender ved havet og har en vid utbredelse i nordlige strøk, men mangler langs det meste av den russiske ishavskysten. I Norge vokser den langs hele kysten, samt på Svalbard og Jan Mayen.
Rødlistet[rediger | rediger kilde]
Arten har vært utbredt på sand- og grusstrand og i tangvoller langs størstedelen av norskekysten fra Østfold til Finnmark. Siden 1960-tallet har den forsvunnet fra stordelen av sine tidligere forekomster i Sør-Norge, og mellom 1980 og 2000 har den forsvunnet fra en tilsvarende andel av forekomstene i Midt-Norge sør for Nord-Helgeland. Arten er også i tilbakegang i Møre og Romsdal. Tilbakegangen antas å skyldes økte temperaturer.[4]
Underarter[rediger | rediger kilde]
Panarctic Flora deler østersurt i følgende underarter.
- subsp. asiatica – begge sider av det nordlige Stillehavet (amfipasifisk) sørover til Britisk Columbia og nordlige Japan
- strandøstersurt (subsp. maritima) – begge sider av det nordlige Atlanterhavet (amfiatlantisk) sørover til Massachusetts, De britiske øyer og Danmark og nordover til Labrador, Island, Finnmark og Kolahalvøya
- polarøstersurt (subsp. tenella) – Svalbard, Jan Mayen, Grønland, arktisk Canada, arktisk Alaska og lengst øst i arktisk Russland vestover til Kolyma
Bruk og virkestoffer[rediger | rediger kilde]
Østersurt oppgis som spiselig i Norges sopp- og nyttevekstforbunds «nyttevekstleksikon», men frarådes spist i større mengder eller over lang tid. Innfødte i Alaska spiser planten, og i det sørvestlige Frankrike og det nordlige Skottland dyrkes den for å kunne utnytte duften i bladene.[5][6] Det sies at den lukter som østers, noe som også har gitt den dens norske og engelske navn.[7]
Andre arter i samme slekt, Mertensia bakeri og Mertensia ciliata, inneholder lycopsamin. Det er dessuten funnet intermedin i M. ciliata.[8]. Disse stoffene er i gruppen pyrrolizidinalkaloider. De kan akkumuleres i organismen, føre til alvorlige leverskader og være kreftfremkallende.[9] I 2020 ble det for første gang publisert dokumentasjon på at østersurt også inneholder syv stoffer i gruppen av pyrrolizidinalkaloider, noe som taler mot å bruke den i matlaging.[6] Fra 1. juli 2022 gjelder EUs grenseverdier for pyrrolizidinalkaloider i honning, te, krydder og andre plantebaserte næringsmidler, også i Norge.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av østersurt Mertensia maritima som NT for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av østersurt Mertensia maritima for Svalbard». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av østersurt Mertensia maritima for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.
- ^ «Native American Ethnobotany Database». Besøkt 26. juli 2021.
- ^ a b Kihwan Song; Iyyakkannu Sivanesan; Gunes Ak; Gokhan Zengin; Zoltán Cziáky; József Jekő; Kannan RR Rengasamy; O New Lee; Doo Hwan Kim (2020). «Screening of Bioactive Metabolites and Biological Activities of Calli, Shoots, and Seedlings of Mertensia maritima (L.) Gray» (PDF). Plants (engelsk) (11 utg.). 9: 1151. doi:10.3390/plants9111551. «For the first time, seven pyrrolizidine alkaloids, such as echimidine, heliosupine, heliotrine, intermedine or lycopsamine, and their N-oxides were identified in M. maritima extracts by UHPLC-MS/MS»
- ^ «Mertensia maritima». Plants for a Future. Besøkt 26. juli 2021.
- ^ El-Shazly, Assem og Wink, Michael (1. april 2014). «Diversity of Pyrrolizidine Alkaloids in the Boraginaceae Structures, Distribution, and Biological Properties». Diversity (6): 199. ISSN 1424-2818. doi:10.3390/d6020188. Besøkt 26. juli 2021.
- ^ Pyrrolizidine alklaoids - structure and toxicity.
- ^ «Grenseverdier for pyrrolizidine alkaloider i visse næringsmidler». Regjeringen.no (norsk). 13. august 2020. Besøkt 17. august 2022. «Det er i Kommisjonsforordning (EC) 1881/2006 fastsatt grenseverdier for forurensende stoffer (kontaminanter) i næringsmidler. Kommisjonen har nå inkludert grenseverdier for pyrrolizidine alkaloider (PA) i visse næringsmidler. (---) Fordi det er krevende å legge om innhøsting- og produksjonspraksiser er det foreslått en overgangsperiode på to vekstsesonger. Grensverdiene trer i kraft fra 1. juli 2022. Næringsmilder som er lovlig på markedet før 1. juni kan forbli på markedet til 31. desember 2023.»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 324–325. ISBN 82-512-0355-4.
- «Ostronört». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 26. september 2015.
- R. Elven m.fl. (red.) Mertensia maritima i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 1. november 2015.
- Weidenfeld, Helmut; Roeder, Erhard; Bourauel, Thomas and Edgar, John (2008). Pyrrolizidine alklaoids - structure and toxicity (engelsk). Göttingen, Germany: V&R unipress - Bonn University Press. ISBN 978-3-89971-426-5. Arkivert fra originalen 7. november 2021. Besøkt 13. januar 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) østersurt i Encyclopedia of Life
- (en) østersurt i Global Biodiversity Information Facility
- (no) østersurt hos Artsdatabanken
- (sv) østersurt hos Dyntaxa
- (en) østersurt hos ITIS
- (en) østersurt hos NCBI
- (en) østersurt hos Panarctic Flora
- (en) østersurt hos The International Plant Names Index
- (en) østersurt hos Tropicos
- (en) Kategori:Mertensia maritima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mertensia maritima – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir østersurt som «spiselig med merknad».
