Hopp til innhold

Élysée-avtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Undertegningen av Elyséeavtalen i 1963.
Minnesmerke utenfor Adenauer-stiftelsen i Berlin.

Élysée-avtalen er en samarbeidsavtale mellom Tyskland og Frankrike. Avtalen ble undertegnet 22. januar 1963 i Elyséepalasset av Tysklands forbundskansler Konrad Adenauer og Frankrikes president Charles de Gaulle. Dagen feires i begge land hvert år. Ved 50-årsjubileet i 2013 var hele statsledelsen i begge land, inkludert begge parlamenter, regjeringer og statsoverhoder, til stede til festakt i Riksdagsbygningen i Berlin.

Fra 1870 til 1945 hadde Tyskland og Frankrike utkjempet tre kriger med hverandre: Den fransk-tyske krigførste verdenskrig og andre verdenskrig. Konrad Adenauer ble i 1949 valgt som Tysklands første forbundskansler etter andre verdenskrig, og Charles de Gaulle ble i 1958 valgt som Frankrikes president. Etter de to statsledernes første møte i de Gaulles landsted i Colombey-les-Deux-Églises i 1958, utviklet det seg en svært god forbindelse dem i mellom. Adenauer og de Gaulle skrev 40 brev til hverandre, traff hverandre mellom 1958 og 1962 femten ganger, og snakket sammen mer enn 100 timer.[1]

I juli 1962 foretok Konrad Adenauer sitt første statsbesøk i Frankrike. I september samme år avla Charles de Gaulle sitt første statsbesøk i Tyskland, i den daværende midlertidige hovedstad Bonn. de Gaulle opplevde begeistret mottakelse.[1]

Vennskapsavtalen ble deretter forhandlet og underskrevet 22. januar 1963 i Elyséepalasset. Avtalen innebar at landene skulle konsultere hverandre i utenriks-, europa- og forsvarspolitikk. Videre ble det avtalt et omfattende utdannings- og ungdomssamarbeid. En tysk-fransk ungdomsorganisasjon, (Deutsch-Französische Jugendwerk (DFJW)/Office franco-allemand pour la Jeuness (OFAJ)) ble opprettet.[1]

Avtaledokumentet fikk et uvanlig ytre. Det tunge bøttepapiret fikk ingen blå ytre rand, slik det var vanlig for de internasjonale traktater som Tyskland lagde, men i stedet en rød linje. Grunnen var at man i 1963 på tysk side, ikke trodde det skulle bli mulig å treffe en avtale. Derfor ble det franske avtalepapiret benyttet. En passende mappe ble kjøpt i firmaet Hermès. Da man heller ikke hadde brakt med seg Adenauers personlige stempel ble det i all hast laget et segl i Paris, både for Adenauer og utenriksminister Schröder.[2]

Ved 50-årsjubileet i 2013 møttes begge lands parlamenter, Forbundsdagen og den franske nasjonalforsamlingen, begge regjeringer og statsoverhoder til feiring i Riksdagsbygningen i Berlin.[1]

56 år etter den opprinnelige avtale undertegnet Tyskland og Frankrike en ny vennskapsavtale, den såkalte Aachentraktaten (Vertrag von Aachen, henholdsvis Traité d'Aix-la-Chapelle). Undertegningen fant sted i rådhuset i Aachen, Karl den stores residensby.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Blume, Dorlis. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Rückblick». www.dhm.de (på tysk). Stiftung Deutsches Historisches Museum. Besøkt 14. januar 2018. 
  2. ^ Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Objekt: Élysée-Vertrag». www.hdg.de (på tysk). Besøkt 14. januar 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]