Hopp til innhold

Steppe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også steppdans for dansestilen.
Verdens steppeområder:
  temperert steppe
  subtropisk steppe
Steppe i det vestlige Kasakhstan.
Steppe i Ukraina.
Steppe (prærie) i Alberta, Canada.

Steppe (fra russisk: степь, step, «gressland»)[1][2] er et av de større biomer på landjorda. Steppene fins i tempererte strøk og omfatter store områder i Nord- og Sør-Amerika og Asia. I Nord-Amerika kalles steppen prærie; i Sør-Amerika pampas, og i Sør-Afrika veld. Stepper over en viss høyde kalles gjerne alpine stepper.

Stepper er skogløst sletteland dominert av grasarter. Store deler av steppene kan være tatt i bruk for jordbruksformål, enten som beiteland eller til kornproduksjon. Det meste av verdens hveteavlinger er dyrket på tidligere steppeland. Det er i dag lite tilbake av stepper i opprinnelig stand.

Klima og jordsmonn

[rediger | rediger kilde]

Klimaet er temperert kontinentalt, med kjølige vintrer og varme somrer. Nedbøren er sparsom i forhold til fordampingen. Jordsmonnet er oftest svartjord, og svært fruktbar. Nedbørunderskuddet gjør at næringssalter trekkes opp i det øverste jordlaget. Det finnes imidlertid ulike typer stepper. Saltstepper dannes på saltholdig jord, som typisk udvikles i varme, tørre områder og har en tørr vegetasjonstype. Typen er vanlig nord for Kaspihavet, i Nord-Afrika, på Sør-Amerikas høysletter og i det indre av Australia.[3]

Vegetasjon

[rediger | rediger kilde]
Steppevegetasjon med perleblomst og malurt. Bildet er fra det østlige Tyrkia

Steppen er for tørr til at det kan vokse trær der. Små skogholt og smale band av skog kan forekomme langs vassdrag. I stedet dominerer grasarter, men steppen har også en rik flora av blomsterplanter, særlig av erteblomstfamilien og korgplantefamilien. Planter som er spesielt tilpasset det tørre klimaet på steppene kalles xerofytter.

Opprinnelig hadde steppene store flokker av hovdyr, som den amerikanske bisonen og gaffelbukken (pronghorn) og den eurasiske villhesten og saigaantilopen. Bestandene av disse dyra har gått sterkt tilbake pga. jakt og oppdyrking. Av større rovdyr fins puma, ulv og coyote. Steppene har store bestander av gravende dyrearter.

Steppene har et særlig stort mangfold av hønsefugler som præriehøns, rapphøns og fasan.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «steppe», Bokmålsordboka
  2. ^ «steppe (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Strid, Arne: «saltsteppe» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 19. oktober 2022 fra https://denstoredanske.lex.dk/saltsteppe

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Steppes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons