Sjø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sjø kan bety både hav og innsjø. Kartet viser Vansjø i Østfold. Den første delen av navnet har sannsynligvis ikke noe med vann å gjøre.
Victoriasjøen, som er delt mellom Tanzania, Uganda og Kenya i Afrika, er verdens nest største innsjø. Den har en gjennomsnittsdybde på bare 40 meter.

Sjø er en stor vannansamling i landskapet, enten et hav eller en stor innsjø. Et hav er et sammenhengende område med saltvann. En innsjø består vanligvis av ferskvann. En innsjø er større enn et tjern, en dam eller et vann. En tommelfingerregel er at innsjøer med areal større enn fem kvadratkilometer er en sjø. Ordet sjø brukes også i mange egennavn for store og små innsjøer eller om mindre havområder, for eksempel Nordsjøen, som er den del av Atlanterhavet. Enkelte store innsjøer med saltvann kalles hav, som for eksempel Kaspihavet, verdens største innsjø, og Dødehavet.

Ordet sjø kommer fra det gammelnorske sjór som opprinnelig ble brukt om «innsjø» til forskjell fra marr som betegnet «hav». Ordet kan også brukes om bølge urolig vann og sjøgang, for eksempel grov eller tung sjø eller i uttrykk som brottsjø. Sjø kan dessuten, særlig i ordsammensetninger, betegne en større ansamling av andre stoffer, for eksempel saltsjø, svovelsjø eller ildsjø. Til sjøs betyr «på havet», «i sjøfart» eller «under seilas».

Se også[rediger | rediger kilde]