Kristus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen handler om tittelen Kristus; for Jesus,se Jesus Kristus
Kristus Allherskeren (Pantokrator). En vanlig fremstilling av Kristus innen de ortodokse kirkene.
Det såkalte Kristusmonogrammet, bestående av de to første bokstavene i Kristus på gresk - χριστος. Her flankert av den første og siste bokstaven i det greske alfabetet - Gud (Faderen), ifølge trinitarisk teologi likestilt med Sønnen (Jesus), er den første og den siste, begynnelsen og enden[1].

Kristus betyr den salvede, og er en tittel som de kristne har gitt til Jesus fra Nasaret.

Kristus er den latinske oversettelsen av gresk Χριστός (Christós) som betyr nettopp «den salvede». Det er i sin tur en oversettelse av det hebraiske Masíaḥ (Messias), arabisk المسيح, Masīḥ.

I Det gamle testamente ble kongen (David[2]), presten (Aron[3]) og iblant også profeten (Elisa[4]) salvet. Ved salvingen kom Den Hellige Ånd, ifølge Bibelens skildringer, over personen.[5] Messiasbegrepet står altså for en mektig person, utrustet av Gud på en helt spesiell måte.

Det gamle testamente/Tanach forutsier på mange tekststeder at en Messias skal komme. Forventningene om dette var store. Ankomsten av Messias senere skulle bli begynnelsen av kristen tidsregning. Jesus gikk, ifølge Det nye testamente, inn i disse forventninger og bekreftet at det handlet om ham selv,[6] selv om han også stod for en i forhold til den gangs tidsånd selvstendig forståelse av dem.[7] Det som overrasket samtiden mest var tanken at Messias måtte lide.[8]

Jødene avviste da som nå tanken på en lidende Messias og avviser derfor også Jesus som Messias. Muslimene anser at Jesus var en stor profet, som de kaller for Isa, men de avviser at Jesus skulle ha dødt på korset. Dermed avviser de tanken på Kristi oppstandelse, for om Kristus ikke har døtt og oppstått for å beseire døden, da finnes det automatisk ikke noen oppstandelse. Det sentrala tanken i den kristne tro er i og for seg ikke Kristi død, men nettopp Kristi oppstandelse.

Det nye testamentes forfattere (tradisjonelt Matteus, Markus, Lukas og Johannes) aksepterer Jesu krav på å være Messias og ser Jesus både som konge,[9] og prest,[10] og profet.[11]. Som profet underviste han og gjorde under.[12] Som prest frembar han seg selv som et offer for våre synder.[13] Som konge ble han allerede da regent for det som skulle kalles for de kristne - det kristne folk, og en gang skal han komme igjen og herske over alt, ifølge Det nye testamentet[14]

Trinitariske kristne betrakter også Jesus, etter som han beskrives i Det nye testamente, som guddommelig - Gud som er blitt menneske.[15] De fleste kristne betrakter ham som menneskenes frelser, som redder oss fra synden[16] og dens konsekvenser:[17] befrielse som kommer fra Gud,[18] befrielse fra lidelse[19] og død.[20]

Artikkelen inngår i serien om

Kristendom


Treenigheten

Faderen, Jesus, Den hellige ånd

Bibelen

GT, NT

Gudshus

Kirke, Katedral

Presteskap

Biskop, Diakon, Prest, Kateket

Hovedretninger

Katolisisme, Ortodoks kristendom, Protestantisme

Kristen ikonografi

Kristne symboler, Kors, Krusifiks, Ikon

Andre emner

Sakrament, Liturgi, Helgen, Apostler, Pave, Økumenikk

Kristendommen i Norge

Den norske kirke, Frikirker, Den katolske kirke i Norge

Bibelreferanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Upp. 1:8; 17-18; 21:6
  2. ^ 1 Sam. 16
  3. ^ 2 Mos. 30,30
  4. ^ 1 Kong. 19,16
  5. ^ 1 Sam. 16,13; Jes. 61,1
  6. ^ Luk. 24,27
  7. ^ Joh. 6,14-15; 12,23-36
  8. ^ 24,26; Joh. 12,23-36; Apg. 17,1-3
  9. ^ Matt. 21,5; 25,34, 40; Luk. 1,32-33; 19,38; Joh. 12,15; 18,37; 19,14, 15; 1 Tim. 1,17; 6,15; Åp. 17,14; 19,6, 16
  10. ^ Hebr. 4,14-5,10; 6,20; 7,1-10,18
  11. ^ Luk. 4,24; Joh. 4,19
  12. ^ Matt. 5ff
  13. ^ Hebr. 7,1-10,18
  14. ^ Dan. 7,13-14; Matt. 28,18-20; Luk. 1,32-33; Apg. 1,6-11; Fil. 2,5-11; 1 Tess. 4,13-17; 1 Tim. 1,17
  15. ^ Joh. 1,1-5, 9-14, 18; Fil. 2,5-11; Kol. 1,15-18; Hebr. 1,1-14; 2,5-18
  16. ^ Hebr. 9,28
  17. ^ 1 Mos. 2,17; Rom. 6,23
  18. ^ Rom. 5,1-5; Hebr. 10,19-20
  19. ^ Rom. 8,18; Åp. 21,4
  20. ^ Rom. 8,9-11; Åp. 21,4