Hopp til innhold

Hangul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hangul
한글

Hangul
TypeAlfabet
SpråkKoreansk
UtviklerKong Sejong den store
Utviklet1443
Anvendt iKorea
Kina
Cia-Cia
Offisielt iSør-Korea
Nord-Korea, Yanbian i Kina
AvstamningMuligens fra 'phags-pa-skrift
Chosŏn’gŭl / Hangul
Skriveretningvertikalt fra venstre mot høyre
ISO 15924Hang
UnicodeU+AC00–U+D7AF,
U+1100–U+11FF,
U+3130–U+318F,
U+3200–U+32FF,
U+A960–U+A97F,
U+D7B0–U+D7FF,
U+FF00–U+FFEF
Hangul
Hangul한글
(Sør-Korea)
Revidert romaniseringHan(-)geul
McCune-ReischauerHan'gŭl
Chosŏn'gŭl
Chosŏn'gŭl조선글
(Nord-Korea)
McCune-ReischauerChosŏn'gŭl
Revidert romaniseringJoseon(-)geul

Hangul (한글) er et fonetisk koreansk alfabet. Hangul ble introdusert av Kong Sejong den store i 1443, som skriftspråk for koreansk. Det brukes for å skrive koreansk i både Nord-Korea og Sør-Korea, men i enkelte sammenhenger kompletteres det i Sør-Korea med kinesiske skrifttegn i form av hanja. Det er verdens eneste tilrettelagte og hyppig brukte fonetiske skriftspråk som med vilje er utformet slik at det skal være enkelt å forstå: Som i indiske skriftspråk, klassifiseres hanguls konsonanter etter hvor i munnen de skal uttales, men det sies at hangul går et skritt videre, ved at tegnene også representerer et skjematisk oppsett av hvordan munnen skal posisjoneres for å uttale lyden. ㄱ [k] representerer at tungen er presset opp mot ganen, ved jekslene, mens ㅋ [kʰ] har i tillegg en strek som viser aspirasjon. De koreanske tegnene samles i stavelser der bokstavene ordnes i to dimensjoner.

Én inspirasjonskilde til konstruksjonen av hangeul kan, ifølge noen lingvister, ha vært 'phags-pa-skriften fra Yuan-dynastiet.

Selv om hangul er kjent for å være fonetisk korrekt, er det på grunn av endringer som har skjedd i språket, ikke lenger helt slik. En person som lærer seg å lese hangul er nødt til å lære seg en rekke assimilasjonsregler. Enkelte lyder som i litt eldre koreansk var forskjellige, slik som 애 (ae) og 에 (e), uttales av mange koreanere i dag (spesielt yngre koreanere) helt likt. Dette utgjør en utfordring for utlendinger som lærer språket, siden man kan lese forskjellen, men ikke høre forskjell, og må derfor gjette hvis man skal skrive ned nye ord.

Ved romanisering av koreansk bruker Nord-Korea offisielt McCune-Reischauersystemet. I 2000 gikk Sør-Korea over til bruk av en revidert romanisering.

Hanguldagen markeres den 9. oktober i Sør-Korea og 15. januar i Nord-Korea.

Det koreanske alfabetet

[rediger | rediger kilde]

Det koreanske alfabetet har blant annet disse 14 konsonantene og 12 vokalene:

Konsonanter

  • ㄱ – g
  • ㅋ – k
  • ㄷ – d
  • ㅌ – t
  • ㅂ – b
  • ㅍ – p
  • ㅈ – j
  • ㅊ – ch
  • ㅅ – s
  • ㅎ – h
  • ㅁ – m
  • ㄴ – n
  • ㅇ – ng (denne konsonanten er stum når den står først i en stavelse, men når den brukes som en sistekonsonant uttales den som -ng.)[1]
  • ㄹ – r, l

Vokaler

  • ㅏ – a
  • ㅓ – eo
  • ㅗ – o
  • ㅜ – u
  • ㅡ – eu
  • ㅣ – i
  • ㅔ – e
  • ㅑ – ya
  • ㅕ – yeo
  • ㅛ – yo
  • ㅠ – yu
  • ㅖ – ye
Ordet Hangul skrevet ved hjelp av det koreanske alfabetet Hangul. Leses fra venstre mot høyre fra toppen og ned.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «What’s the Problem?» (på engelsk). langintro.com. Besøkt 2. desember 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]