Zofia Nałkowska
| Zofia Nałkowska | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Zofia Nałkowska 10. nov. 1884[1][2][3][4]  Warszawa[5][6] | ||
| Død | 17. des. 1954[1][2][3][4] (70 år) Warszawa[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, dramatiker, journalist, lyriker, essayist, politiker, prosaforfatter | ||
| Embete |
| ||
| Far | Wacław Nałkowski | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Polen | ||
| Gravlagt | Powązki militærkirkegård | ||
| Medlem av | Polish Academy of Literature Polish PEN Club Polish Writers' Union Związek Zawodowy Literatów Polskich | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Medaljen for tiårsjubileet for Folkerepublikken Polen
Det polske litteraturakademis gylne laurbær Storkors av Ordenen Polonia Restituta Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta Offiser av Ordenen Polonia Restituta 1. klasse av Arbeidsflaggets orden Fortjenstkorset i gull Nagroda Miasta Łodzi | ||
| Signatur | |||
 | |||
Zofia Nałkowska (1884–1954) var en polsk forfatter, dramatiker og essayist. Hun var også sosialt og politisk engasjert og mottok mange hedersbevisninger for sitt engasjement. I 1933 ble hun innvalgt som medlem av Polska Akademia Literatury (det polske litteraturakademiet).[8]
Bakgrunn og ekteskap[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av Anna Nałkowska (født Šafránek) og Wacław Nałkowski. Moren var lærer og forfatter av geografi-håndbøker. Faren var geograf, lærer og journalist. Zofia fikk sin første skolegang hjemme. Moren lærte henne geografi og tysk, faren – geometri, aritmetikk og logikk. Deretter var hun elev ved en kostskole i Warsawa. Etter grunnskolen fortsatte hun ved et av de hemmelige «flyvende universitetene», som var opprettet for å gi polske ungdommer en utdannelse fri for de styrende myndighetenes ideologi.[8]
I 1904 giftet hun seg med poeten Leon Rygier (1875–1948).[9] Ekteskapet varte til 1911. I 1922 giftet hun seg på nytt, denne gang med en militær: Oberstløytnant Jan Jur Gorzechowski (1874–1948), tidligere aktivist fra det polske sosialistpartiet og en pådriver for de væpnede styrkene etablert av Józef Piłsudzki, de polske legioner. Ekteparet bodde en tid i Grodno, der Gorzechowski arbeidet som sjef for militærpolitiet. Ekteskapet tok slutt i 1928.[8][9]
Litterær og politisk utvikling[rediger | rediger kilde]
Nałkowska debuterte som forfatter bare 14 år gammel, i 1898, med diktet «Pamiętam» («Jeg husker»). Dette ble publisert i tidsskriftet Przegląd Tygodniowy (Ukentlig overblikk). Hennes første prosatekst, novellen «Orlica», ble publisert i tidsskriftet Ogniwo i 1903. Før første verdenskrig var hun sterkt påvirket av Oscar Wilde. I den perioden omtales hun som selvopptatt, opptatt av estetisk livsnytelse og det unyttig skjønne i kunsten. Da krigen kom nærmere med sine problemer og lidelser, begynte krigsmotiver og, senere, polske etterkrigsproblemer å fylle forfatterskapet.[10]
Etter første verdenskrig ble sosiale og politiske problemer stadig viktigere i Nałkowskas prosa.[8] Hun var med på å opprette den profesjonelle foreningen for polske forfattere i 1920. I 1933 dukket en annen litterær gruppe opp i Polen: «Przedmieście» (Forstaden). De som var med i gruppen hentet stoff til sin diktning fra arbeidsløses og utstøttes liv. Realistiske skildringer overtok for revolusjonær patos. Medlemmene av gruppen skrev en del naturalistiske, til dels nedslående triste noveller. Nałkowska sluttet seg til denne gruppen samme år som den ble etablert.[9][10]
Tidlig i 1930-årene begynte hun å skrive skuespill. Til tross for at stykkene fikk meget positiv omtale av kritikerne, gikk hun tilbake til å skrive romaner, og i 1935 skrev hun en av sine viktigste bøker, Granica (Grense).[8]
I perioden 1920–1922 arbeidet hun ved kontoret for utenlandspropaganda ved det polske ministerrådet. Hun deltok i arbeidet i sentralkommisjonen for etterforskning av nazistiske krigsforbrytelser, et arbeid som ga inspirasjon til novellesamlingen Medaliony (Medaljer) publisert i 1946.[8][11]
Fra 1950 bodde hun i Warszawa, der hun hadde en litterær salong i hjemmet. Hun var aktiv i den polske avdelingen av skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon PEN International, som ble stiftet i London i 1921, og var medlem av redaksjonen i tidsskriftet Kuźnica.
Heder[rediger | rediger kilde]
Hun mottok flere utmerkelser, blant annet Det polske litteraturakademiets gyldne laurbær i 1936.[8]
I 1989 åpnet Zofia Nałkowska-museet i Grodno,[12] og i 1992 ble et museum for Zofia Nałkowska og Wacław Nałkowski etablert i 1992.[13]
Den 10. november 2014 markerte Google 130-årsdagen for Nałkowskas fødsel med en egen Google Doodle.[14]
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Nettstedet culture.pl har en publikasjonsoversikt som omfatter de aller fleste av Nałkowskas tekster.[8]
Romaner[rediger | rediger kilde]
- 1906: Kobiety (Kvinner)
- 1907: Książę (Prinsen)
- 1909: Rówieśnice (Kolleger)
- 1911: Narcyza (Narcissus)
- 1911: Noc podniebna (Himmelsk natt, kortroman)
- 1914: Węże i róże (Slanger og roser )
- 1920: Hrabia Emil (Grev Emil)
- 1922: Na torfowiskach (I torvmyrene )
- 1923: Romans Teresy Hennert (Teresa Hennerts romanse)
- 1925: Dom nad łąkami (Huset ved engene). Selvbiografi
- 1927: Choucas
- 1928: Niedobra miłość (Dårlig kjærlighet)
- 1935: Granica (Grense )
- 1938: Niecierpliwi (Utålmodig)
- 1948: Węzły życia (Livets knuter )
- 1953: Mój ojciec (Min far)
Noveller[rediger | rediger kilde]
- 1934: Między zwierzętami (Mellom dyr), novellesamling
- 1946: Medaliony (Medaljer), en samling med åtte noveller om tyskernes grusomheter i det okkuperte Polen under andre verdenskrig. Norsk utgave Medaljonger (Cappelen Damm, 2022) oversatt av Julia Wiedlocha.[11]
Skuespill[rediger | rediger kilde]
- 1930: Dom kobiet (Kvinnehuset)
- 1931: Dzień jego powrotu (Dagen han kom tilbake)
- 1935: Renata Słuczańska
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b bs.sejm.gov.pl[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 110467, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.19544.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h «Zofia Nałkowska». Culture.pl (engelsk). Besøkt 16. november 2021.
- ^ a b c «Zofia Nałkowska – Strona 6». Muzeum (polsk). Besøkt 18. november 2021.
- ^ a b Europas litteraturhistorie. Gyldendal. 1948. s. 246.
- ^ a b Riopelle, Av Frode Johansen; anmelder (13. mai 2022). «Mange liv reddet fra tausheten». Morgenbladet (norsk). Besøkt 2. september 2022.
- ^ Zielińska, Agnieszka (2019). «Moje podróże literackie: Nałkowska w Grodnie». Moje podróże literackie. Besøkt 18. november 2021.
- ^ «historia». Muzeum (polsk). Besøkt 18. november 2021. Nettstedet inneholder en tidslinje over viktige hendelser i Zofia Nałkowskas liv
- ^ «Zofia Nałkowska's 130th Birthday». www.google.com (engelsk). Besøkt 16. november 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Zofia Nałkowska – kategori av bilder, video eller lyd på Commons