Mishima-hendelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Yukio Mishimas selvmord»)
Yukio Mishima holder talen før han begår rituelt selvmord

Mishima-hendelsen (japansk: 三島事件, Mishima jiken) var et kuppforsøk og rituelt selvmord som fant sted 25. november 1970 i Ichigaya-garnisonen i Tokyo, Japan. Den japanske forfatteren Yukio Mishima, som ble ansett for å være en nobelpriskandidat,[1] begikk selvmord etter at han mislyktes med å overtale De Landbaserte Selvforsvarsstyrkene til å begå statskupp.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Om formiddagen den 25. november 1970 reiste Yukio Mishima, Masakatsu Morita (25), Masayoshi Koga (22), Masahiro Ogawa (22) og Hiroyasu Koga (23) til Øst-Japan-hovedkvarteret til De Landbaserte Selvforsvarsstyrkene (DLS) i Ichigaya-garnisonen i Tokyo. De var alle medlemmer av Mishimas nasjonalistiske paramilitære hær Tate no kai («Skjoldenes forbund»). Forfatteren Mishima hadde noen dager i forveien avtalt besøket med generalinspektøren for garnisonen, general Kanetoshi Mashida. Det er uklart hva Mishima hadde oppgitt som grunn for besøket, men ettersom han var en meget anerkjent forfatter ble han mottatt.[2] Han sa at han hadde tatt de fire andre medlemmene med seg fordi de hadde utmerket seg ved å bære ned fra fjellet noen kamerater som hadde skadet seg i forbindelse med foreningens grunntrening. Det var også grunnen til at de alle sammen var ikledd gallauniform, sa han. Og ettersom han visste at DLS hadde et regulært møte den dagen, ønsket han at de skulle bli dekorert av DLS. Han hadde med seg et ekte samuraisverd, noe generalsinpektøren var overrasket over, ettersom det var forbudt å bære sverd på offentlig sted uten en spesiell tillatelse.

Etter noen minutters småprat tok Mishima og de fire ledsagerne hans generalinspektøren til fange, bandt ham til en stol[3] og satte munnbind på ham.[4] Deretter barrikaderte de døren til kontoret med et skrivebord, stoler og blomsterpotter. Generalinspektørens underordnede hørte bråk inne fra kontoret, og en av dem gikk ut på korridoren og kikket inn gjennom et matt vindu. Da de så hva som hadde skjedd, prøvde de å gå inn på kontoret, men oppdaget at det var barrikadert. Ved å kaste seg mot døren klarte de å åpne den på gløtt. Mishima og hans medsammensvorne truet da med at de ville drepe generalinspektøren hvis noen kom inn på kontoret.

Gisseltagerne overleverte deretter garnisonens folk en seddel med sine krav, som i hovedsak gikk ut på at Mishima skulle få lov å holde en appell for garnisonens tropper, uten at han eller hans ledsagere ble pågrepet mens appellen ble holdt.[5] Hvis kravene ble innfridd, ville de løslate generalinspektøren uten å skade ham. I mellomtiden hadde noen fra generalinspektørens kontor ringt politiets nødnummer, og store politistyrker var allerede på vei mot Ichigaya-garnisonen. Via PA-systemet ble offiserene bedt om å møte på plassen foran hovedbygningen klokken 12.

Klokken 11:55 viste Mishima seg på balkongen. Det hadde samlet seg mellom 800 og 1000 offiserer på plassen nedenfor. Mishima bar hvite hansker og et hvitt pannebånd, en såkalt hachimaki, der det stod skrevet 七生報国 (shichisho hokoku, «Syv liv for fedrelandet»).[6] Fra balkongen hengte han et hvitt laken med hovedpunktene i sin appell. Han kritiserte Japans nye materialisme,[7] krevde grunnlovsendringer[8] og oppfordret troppene til å gjøre opprør og gjennopprette samuraitradisjonene og keiserdyrkingen[9]. Appellen ble mottatt av piping og hånlige tilrop fra offiserene på plassen under balkongen.[10][11][12] Ettersom Mishhima ikke brukte mikrofon, nådde talen hans bare delvis frem til tilhørerne.

Han hadde planlagt å tale i omtrent en halv time, men fullførte sin flammende tale omtrent klokken 12.10. Da hadde han talt i omtrent sju minutter.[13] Som avslutning ropte han tre ganger Banzai! («Lenge leve Keiseren!»). Deretter gikk han inn på generalinspektørens kontor igjen. Han rettet en unnskyldning til generalinspektøren, som gikk ut på at kuppet ikke var rettet mot ham personlig, men skyldtes at Mishima ikke hadde sett noe alternativ. Så tok han av seg på overkroppen, knelte, og Masayoshi Koga rakte ham et kort sverd. Mishima la fra seg armbåndsuret sitt og sa at han ville at Masayoshi Koga skulle ha uret. Deretter stakk han sverdet inn i venstre side av magen sin og dro det til høyre. Masakatsu Morita, som var hans sekundant, var blitt utsett til rollen som kaishakunin, det vil si personen som skal utføre rituell halshugging rett etter en seppuku. Han hugget to ganger med samuraisverdet, men klarte ikke å kappe av hodet til Mishima. Til slutt tok Hiroyasu Koga sverdet fra Morita, og kappet av Mishimas hode.[14] Deretter begikk Morita seppuku, og Hiroyasu Koga halshugget også ham.[15] De tre gjenværende gisseltagerne satte så generalinspektøren fri, og han ba sammen med dem for de to døde. Litt over klokken 12.20 gikk de tre overlevende kuppmakerne ut av kontoret og ble arrestert på stedet av politiet. De ble senere dømt til fengsel i fire år.[16]

Etter hendelsen[rediger | rediger kilde]

Med en gang det ble kjent hva som hadde skjedd, laget avisene ekstrautgaver som ble delt ut på gaten. Fjernsyns- og radioprogrammene ble avbrutt og erstattet med ekstrasendinger. Minst ni høyreekstreme, nasjonalistiske grupperinger sendte medlemmer til Ichigaya-området. Mishimas kone hørte om sin manns selvmord på bilradioen mens hun var ute og kjørte.[17]

Klokken 12.30 holdt Selvforsvarskontoret en pressekonferanse der Yasuhiro Nakasone, som var leder for Selvforsvarsmyndigheten, uttalte at det som hadde hendt var ytterst beklagelig, at det var et angrep på demokratiet, og at Mishimas gjerning var til stor belastning.[18] Da statsminister Eisaku Sato ble spurt av reportere hva han syntes om Mishimas handling, sa han at han ikke kunne skjønne annet enn at Mishima måtte ha mistet forstanden.[19]

Generalinspektør Mashida tok på seg hele ansvaret for hendelsen, og gikk av den 22. desember 1970.[20]

I samsvar med japansk buddhistisk tradisjon fikk Mishima tildelt et posthumt navn, 彰武院文鑑公威居士. Morita fikk på samme måte navnet 慈照院釈真徹必勝居士.[21][22]

Urnen med Mishimas aske ble satt ned i familiegraven i gravlunden Tama Reien, i byen Fuchū, Tokyo, den 14. januar 1971. Selve bisettelsesseremonien for Mishima og Morita fant sted ved Tsukiji Honganji-templet, Tokyo, den 24. januar 1971. Bisettelsen ble overvært av om lag hundre av Mishimas slektninger, noen av Moritas slektninger, medlemmer av Mishimas "paramilitære hær", og noen av Mishimas venner. I tillegg fikk 180 andre fremmøtte adgang til seremonien etter prinsippet "first come, first served".[23] Blant dem som holdt tale under seremonien var forfatterne Seiichi Funahashi, Taijun Takeda, fotografen Eikō Hosoe, forleggeren Ryōichi Satō, dikteren Eiko Muramatsu, filmprodusenten Hiroaki Fujii og Sazō Idemitsu, grunnlegeren av Idemitsu Kosan Co., Ltd.[24]

Tate no kai, Mishimas paramilitære hær, ble oppløst cirka fire måneder etter kuppforsøket.[25]

Mishimas familiegrav

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Watts, Jonathan (24. november 2000). «Dead writer's knife is in Japan's heart». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. oktober 2016. 
  2. ^ «Japan Fears Reaction Abroad to Writer's Suicide». www.nytimes.com. Besøkt 9. oktober 2016. 
  3. ^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg,. «JAPAN: Doppelter Seppuku - DER SPIEGEL 8/1984». www.spiegel.de. Besøkt 9. oktober 2016. 
  4. ^ Flanagan, Damian (15. august 2014). Yukio Mishima (engelsk). Reaktion Books. ISBN 9781780234199. 
  5. ^ Schwenger, Peter (14. oktober 2014). Phallic Critiques (Routledge Revivals): Masculinity and Twentieth-Century Literature (engelsk). Routledge. ISBN 9781317569879. 
  6. ^ «Yukio Mishima's enduring, unexpected influence | The Japan Times». The Japan Times (engelsk). Besøkt 9. oktober 2016. 
  7. ^ Prince, Stephen (1. januar 2002). A New Pot of Gold: Hollywood Under the Electronic Rainbow, 1980-1989 (engelsk). University of California Press. ISBN 9780520232662. 
  8. ^ «Descending to the depths of Yukio Mishima's 'Sea of Fertility' | The Japan Times». The Japan Times (engelsk). Besøkt 9. oktober 2016. 
  9. ^ «Movie Review - - 'MISHIMA,' A LIFE OF THE JAPANESE WRITER - NYTimes.com». www.nytimes.com. Besøkt 9. oktober 2016. 
  10. ^ NTB, Reuters (23. mars 1971). «Japansk domstol tar opp gammelt selvmordsritual». Aftenposten. s. 6. 
  11. ^ Meyers, Jeffrey (1. januar 2010). «MISHIMA’S SUICIDE». Michigan Quarterly Review. Besøkt 9. oktober 2016. 
  12. ^ Ishikawa, Satomi (1. januar 2007). Seeking the Self: Individualism and Popular Culture in Japan (engelsk). Peter Lang. ISBN 9783039108749. 
  13. ^ Thompson, Wright; Stout, Glenn (6. oktober 2015). The Best American Sports Writing 2015 (engelsk). Houghton Mifflin Harcourt. ISBN 9780544462670. 
  14. ^ «Japan rewind: 40 years since the porn star's kamikaze attack in Tokyo». The Tokyo Reporter. 10. juni 2016. Besøkt 9. oktober 2016. 
  15. ^ «The Possibility of Self-Sacrifice | Boston Review». bostonreview.net. Besøkt 9. oktober 2016. 
  16. ^ Donald, Graeme; Wiest, Andrew; Shepherd, William (20. mai 2013). Sticklers, Sideburns and Bikinis: The military origins of everyday words and phrases (engelsk). Bloomsbury Publishing. ISBN 9781472803917. 
  17. ^ Iga, Mamoru (1. januar 1986). The Thorn in the Chrysanthemum: Suicide and Economic Success in Modern Japan (engelsk). University of California Press. ISBN 9780520056480. 
  18. ^ 松本徹 (april 1990). 三島由紀夫――年表作家読本 (japansk). 河出書房新社. ISBN 978-4309700526. 
  19. ^ 徳岡孝夫 (november 1999). 五衰の人――三島由紀夫私記 (japansk). 文春文庫. ISBN 978-4167449032. 
  20. ^ 決定版 三島由紀夫全集42巻 年譜・書誌. bind 42. Tokyo: 新潮社. august 2005. s. 330-334. ISBN ISBN 978-4106425820X Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  21. ^ 平岡梓 (november 1996). 伜・三島由紀夫 (japansk). 文春文庫. s. 7-30. ISBN 978-4167162047. 
  22. ^ 中村彰彦 (november 2015). 三島事件 もう一人の主役――烈士と呼ばれた森田必勝 (japansk). ワック・マガジンズ. s. 231-253. ISBN 978-4898317297. 
  23. ^ 決定版 三島由紀夫全集42巻 年譜・書誌. bind 42. Tokyo: 新潮社. august 2005. s. 334-338. ISBN ISBN 978-4106425820X Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  24. ^ 松本徹 (april 1990). 三島由紀夫――年表作家読本 (japansk). 河出書房新社. s. 229-245. ISBN 978-4309700526. 
  25. ^ Perez, Louis G. (8. januar 2013). Japan at War: An Encyclopedia: An Encyclopedia (engelsk). ABC-CLIO. ISBN 9781598847420. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mishima-hendelsen&oldid=21803773»