Teknisk aftenskole

Teknisk aftenskole
Nytt navn	Lærlingskole fra 1940 (som tilbud ved yrkesskoler)
Oppgaver	Undervisning på kveldstid for lærlinger i verksted og bedrift
Formål	Fagopplæring
Opprettet	Fra 1870-årene
Lovhjemmel	Lov om yrkesskoler for håndverk og industri, 1. mars 1940 (ikrafttredelse 1945)
Forvaltningsområde	Skole, opplæring
Forvaltningsnivå	Kommune, stat, privat

Teknisk aftenskole var en skoletype innen fagopplæring som oppstod fra 1870-årene av. Ved yrkesskoleloven av 1940 ble skolene en del av den organiserte yrkesopplæringen innen håndverks- og industrifag. De tekniske aftenskolene skiftet da navn til lærlingskole. De tekniske aftenskolene var beregnet på lærlinger som var i arbeid i et verksted eller bedrift på dagtid, og undervisningen foregikk derfor på kveldstid. De tekniske aftenskolene var i flere tiår en viktig del av den organiserte fagopplæringen i Norge, som alltid har vært basert på et nært samarbeid mellom skole og arbeidsliv.

Historikk

Tegneskoler

Etter hvert som industrien vokste fram utover 1800-tallet ble det behov for en mere teoretisk opplæring av lærlinger, i tillegg til den praktiske opplæringen de fikk i verkstedene. I den forbindelse ble det etablert tegneskoler i enkelte byer^[1]. Den eldste oppstod i Bergen allerede i 1772, Det Harmoniske Akademis Tegneskole, men denne ble etter kort tid nedlagt. Ny tegneskole ble etablert i 1824, i regí av Det Nyttige Selskab. I Christiania ble det etablert en tegneskole spesielt beregnet på håndverkere i 1812, med undervisning tre ettermiddager i uka, men denne ble også etter hvert nedlagt. Fra 1819 får Christiania en mere varig skole i Den Kgl. Norske Tegne- og Kunstskole, fra 1883 Den Kgl. Norske Kunst og Haandværksskole (senere Statens håndverks- og kunstindustriskole). I Skien ble det etablert en tegneskole i 1832.

I 1848 besluttet Stortinget at tegneskolene skulle få statsstøtte. Dette førte til at det ble opprettet tegneskoler i flere byer på 1850-tallet: Trondheim 1852, Drammen 1853, Kristiansand 1853, Stavanger 1853, Tromsø i 1853 og Halden 1859. I løpet av 1860- og 70-årene fikk så å si alle byer sine tegneskoler.

Undervisningen foregikk på kveldstid 5 kvelder i uka, over 6-8 måneder. Fagene var praktisk regning, geometri og tegning (både fortegninger og frihånd). Etter hvert ble undervisningen utvidet med konstruksjonstegning, matematikk og fysikk. Aldersgrensen på elevene var i utgangspunktet 12 år (senere 14), og lærlinger hadde fortrinnsrett. Elevene var gjerne delt i to klasser; en elementærklasse og en eller flere videregående klasser.

Tekniske aftenskoler

Fra 1870-årene ble tegneskolene omorganisert til tekniske aftenskoler. Skolene fikk nå både en større fagkrets og mer undervisningstid. Den første tekniske aftenskolen kom i Christiania, og var i utgangspunktet toårig og etter hvert fireårig. Bergen fikk den første offentlig godkjente skolen, da Stortinget bevilget midler til en teknisk aftenskole og en elementærteknisk skole i byen i 1872. Deretter ble det etablert tekniske aftenskoler i Stavanger (1878), Halden, Skien, Drammen, Trondheim, Porsgrunn, Larvik og Fredrikstad. Rundt 1900 var det hele 18 tekniske skoler i virksomhet^[2].

De tekniske aftenskolene var ofte kommunale, og kommunene hadde relativt stor frihet til å bestemme det faglige innholdet i undervisningen, noe som førte til forskjeller mellom skolene. I 1912 fikk de tekniske fagskolene sin første normalplan, som ble gjeldende fram til 1935^[3].

Lærlingskoler

I 1940 kom Lov om yrkesskoler for håndverk og industri. Loven ble imidlertid ikke iverksatt før i 1945, pga. krigen. Ved denne loven ble den moderne yrkesskolen innført. Betegnelsen teknisk aftenskole ble nå erstattet med lærlingskole. Loven skilte mellom skoler før læretiden - verkstedskoler, i læretiden - lærlingskoler og etter læretiden - formanns- og verksmesterskoler. Skoler som hadde alle tre avdelinger skulle hete Yrkesskoler for håndverk og industri (§ 2). ^{[trenger referanse]}

Lærlingskolen hadde til oppgave å gi lærlinger kunnskap og ferdigheter de ikke kunne få på arbeidsplassen. Undervisningen foregikk fortsatt på kveldstid. Ved ny lærlinglov i 1950 ble det strengere bestemmelser om lærlingenes arbeidstid, noe som førte til at undervisningen nå ble på dagtid. Ved Lov om videregående opplæring i 1974 (trådte i kraft fra 1976) ble yrkesutdanningen, gymnasene og annen videregående opplæring samlet under fellesbetegnelsen videregående skoler. Begrepet lærlingeskole utgikk, men teknisk fagskole gjenoppstod for høyere yrkesfaglig utdanning.

Arkiv

De tekniske aftenskolene var ofte forløperen til en yrkesskole, og arkivet etter skolene har derfor ofte vært oppbevart på yrkesskolene. Arkivmaterialet etter kommunale yrkesskoler vil som regel være avlevert til en arkivinstitusjon, enten et interkommunalt arkiv, byarkiv eller et fylkesarkiv som del av en videregående skole. Skoler som var statlige vil være oppbevart ved et statsarkiv. Arkivet kan også fortsatt befinne seg på skolen.

Arkivmaterialet består som oftest av møtebøker etter skolens styre, regnskap, noe korrespondanse og elevprotokoller. Arkivene etter skolene vil i hovedsak være offentlig tilgjengelige. Personsensitiv informasjon vil være sperret for innsyn, for andre enn den med innsynsrett, i 60 år.

Se også

Referanser

^ Om tegneskoler, se Bjørndal s. 55-56
^ Se Bjørndal s.57
^ Stortingsvedtak i 1911, basert på Fagskolekomiteens innstilling av fra 1906, se Bjørndal s. 65

Kilder

Lov om yrkesskoler for håndverk og industri, 1. mars 1940
Lov om lærlinger i håndverk, industri, handel og kontorarbeid, 14. juli 1950
Lov om videregående opplæring, 21. juni 1974

Litteratur

Ivar Bjørndal: Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950. Forum bok 2005.

Autoritetsdata

[1] Om tegneskoler, se Bjørndal s. 55-56

[2] Se Bjørndal s.57

[3] Stortingsvedtak i 1911, basert på Fagskolekomiteens innstilling av fra 1906, se Bjørndal s. 65

[1]

[2]

[3]