Yellow Book

Yellow Book var et viktig litterært tidsskrift i Storbritannia som utgitt mellom 1894 og 1897 av Elkin Mathews og John Lane, senere av John Lane alene. Redaktøren var amerikaneren Henry Harland. Tiåret ble døpt «det gule 1890-tallet» på grunn av tidsskriftet.

Yellow Book var det ledende britiske tidsskrift på 1890-tallet, og til en viss grad ble det assosiert med den estetiske bevegelsen og til dekadanse. Bladet inneholdt en rekke litterære og kunstneriske genrer: poesi, noveller, essayer, bokillustrasjoner og reproduksjoner av malerier. En grunn til bladets suksess var på grunn av de nye fotomekaniske metodene for reproduksjon som gjorde det mulig å spre tegninger og illustrasjoner i høyt opplag.

Aubrey Beardsley var tidsskriftets første kunstredaktør, og han har fått æren for ideen med det heftige gule omslaget og dets assosiasjon til fransk fiksjon i perioden. Beardsley skaffet innslag av kunstnere som Charles Conder, John Singer Sargent, Walter Sickert og Philip Wilson Steer. Det litterære innholdet var ikke mindre fornemt og de forfatterne som bidro i løpet av de tre årene det eksisterte inkluderte følgende:

Selv om Oscar Wilde aldri utga noe som helst i tidsskriftet ble det likevel forbundet med ham ettersom Beardsley hadde illustrert hans skuespill Salomé, og fordi han var på vennskapelig fot med de fleste bidragsyterne. Kort tid etter at Wilde ble arrestert i april 1895 fikk Beardsley sparken som tidsskriftets kunstredaktør. Hans stilling ble overtatt av utgiveren John Lane, assistert av en annen kunstner, Patten Wilson.

Selv om noen kritikere har konkludert med at kvaliteten på innholdet dalte etter at Beardsley forlot tidsskriftet og Yellow Book ble en arena for å promotere John Lanes egne forfattere var det likevel opprettholdt en høy standard på både det litterære som det kunstneriske innholdet helt til det gikk inn våren 1897. Et merkbart trekk var at kvinnelige forfattere og illustratører fikk slippe til. Blant disse var Ella D'Arcy og Ethel Colburn Mayne som begge også fungerte som Harlands redaktører. I tillegg bidro også George Egerton, Rosamund Marriott Watson, Ada Leverson, Netta og Nellie Syrett, og Ethel Reed.

Kanskje symptomatisk for Yellow Books tidligere betydning i de litterære sirkler i sin tid er en referanse til det i en fiktiv stykk trettitre år etter at det gikk inn. Den amerikanske forfatteren Willa Cather antegnet dets tilstedeværelse i sitt personlige bibliotek for en av hennes litterære figurer i novellen Double Birthday (1929) hvor det sto at det hadde mistet sin «makt til å forføre og stimulere...»

Yellow Book var ulike andre samtidige tidsskrifter ved at det kom ut i sjirtingsbinding og hadde et markant skille mellom litteratur og billedkunst i innholdet. Det var kun i ett eller to tilfeller at disse var forbundet. Det innholdt heller ikke føljetonger, og hadde ingen reklame unntatt for utgiverens liste.

En fullstendig utgivelse av de tretten utgavene kan finnes på de fleste engelske akademiske og til dels i de offentlige bibliotek selv om mange av disse er opptrykk fra 1900-tallet av Lane og andre utgivere. En veiviser til tidsskriftets innhold finnes i boken The Yellow Book: A Checklist and Index av Mark Samuels Lasner, ble utgitt i 1998.