Woodward's regel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Woodward's regler, oppkalt etter Robert Burns Woodward er også kjent som Woodward–Fieser regelen (etter Louis Fieser) er flere sett av empirisk utledete regler som forsøker å forutsi bølgelengde av absorpsjons maksimum (λmaks) i et ultrafiolett–synlig spekter av et gitt stoff. Utgangspunkt som er benyttet i beregningen er av typen kromofor til stede, substituenter på kromoforer, og skift på grunn av løsemiddelet.[1][2] Eksempler er konjugerte karbonyl forbindelser,[3][4][5] konjugerte diener,[6] og polyener.

Gjennomføring[rediger | rediger kilde]

Ett sett av Woodward–Fieser regler for diener er skissert i tabell 1. En diene er enten homoannular med både dobbelbindinger som finnes i en ring eller heteroannular med to dobbelbindinger fordelt mellom to ringer.

Strukturell funksjon λmaks effekt

(i nanometer)
Base verdi for heteroannular diener 214
Base verdi for homoannular diener 253
Trinn
Dobbeltbindingen som utvider konjugasjon + 30
Alkyl substituent eller ring rester + 5
Eksosykliske dobbeltbindingen + 5
Acetat gruppe + 0
Eter gruppe + 6
Thioether gruppe + 30
brom, klor + 5
sekundært amin gruppe + 60
Tabell 1. Regler for bølgelengden for maksimal dien absorpsjon[7]

Med hjelp av disse reglene, UV-absorpsjon maksimalt kan forutsies, for eksempel i disse to forbindelser:[8]

Woodward's regel eksempel.gif

I forbindelsen på venstre er base verdien 214 nm (et heteroannular dien). Denne dien gruppen har 4 alkyl substituenter (merket 1,2,3,4) og dobbeltbindingen i en ring er eksosyklisk til andre (legger til 5 nm for en eksosyklisk dobbeltbindingen). I forbindelsen på høyre side er dienet homoannular med 4 alkyl substituenter. Både dobbeltbindinger i den sentrale B ringen er eksosyklisk med hensyn til ringene A og C.

For polyener som har mer enn 4 konjugerte dobbeltbindinger må man bruke Fieser–Kuhn reglen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Woodward, Robert Burns (1941). «Structure and the Absorption Spectra of α,β-Unsaturated Ketones». J. Am. Chem. Soc. 63 (4): 1123. doi:10.1021/ja01849a066. 
  2. ^ Louis F. Fieser (1948). «Absorption Spectroscopy and the Structures of the Diosterols». J. Org. Chem. 13 (6): 800–6. PMID 18106021. doi:10.1021/jo01164a003. 
  3. ^ Mehta, Akul. «Ultraviolet–Visible (UV–Vis) Spectroscopy – Woodward–Fieser Rules to Calculate Wavelength of Maximum Absorption (Lambda-max) of Conjugated Carbonyl Compounds». PharmaXChange.info. 
  4. ^ Neil Glagovich. «Woodward's Rules for Conjugated Carbonyl Compounds». Central Connecticut State University. Arkivert fra originalen April 10, 2008. Besøkt 5. mai 2008.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  5. ^ William Reusch. «UV–Visible Spectroscopy». Michigan State University. 
  6. ^ Neil Glagovich. «Woodward–Fieser Rules for Dienes». Central Connecticut State University. Arkivert fra originalen April 10, 2008. Besøkt 5. mai 2008.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  7. ^ Spectroscopic Determination of Organic Compounds, 5th Edition, Silverstein, Bassler, Morrill 1991
  8. ^ Organic spectroscopy William Kemp