Wisła

Wisła
	Utsikt over Wisła og munningen av Sanna i Wisła naturreservat nær Zawichost
Land	Polen
Lengde totalt	1 022 km
Nedbørfelt	193 960 km²
Middelvannføring	1 080 m³/s
Start	Ved Wisła
– Høyde	500 moh.
– Koord.	49°36′55″N 18°55′19″Ø
Fjerneste kilde	De schlesiske Beskidene
– Høyde	1 106 moh.
– Koord.	49°36′21″N 19°00′13″Ø
Munning	Gdańskbukten
– Høyde	0 moh.
– Koord.	54°21′42″N 18°57′07″Ø
Kildeelver	Czarna Wisełka, Biała Wisełka
Sideelver
– Høyre	Biała, Soła, Skawa, Raba, Uszwica, Dunajec, Wisłoka, San, Wieprz, Świder, Narew, Skrwa, Drwęca, Osa
– Venstre	Przemsza, Rudawa, Dłubnia, Szreniawa, Nida, Czarna Staszowska, Opatówka, Kamienna, Iłżanka, Radomka, Pilica, Bzura, Brda, Wda, Wierzyca
Munningsarmer	Nogat, Leniwka, Martwa Wisła, Wisła Śmiała, Przekop Wisły, Szkarpawa
	; Kart over Wisła med bielver
	; Wisła; 49°36′21″N 19°00′13″Ø
	Wisła på Commons

Wisła [ˈvʲiswa], (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen. Deler av nedslagsfeltet går inn i Slovakia, Belarus og Ukraina. Elven, som er Polens lengste, har sin kilde sør i landet i De schlesiske Beskidene. Den er Østersjøens mest vannrike tilløp. Wisła er lite brukt som transportåre, men er likevel forbundet med Oder, Nemunas og Dnepr via kanaler.

Elveløp

Øvre løp

De schlesiske Beskidene og Pogórze Śląskie

Wisła har sitt utspring i kommunen Wisła i De schlesiske Beskidene i en høyde på 1107 eller 1080 moh. på den sørvestlige skråningen av Barania Góra (1 220 moh) fra bekkene Czarna Wisełka og Biała Wisełka, som renner inn i Czerniańskie-reservoaret etter henholdsvis ni og syv kilometer. Den utstrømmende bekken kalles Wisełka og blir først til Wisła ved samløpet av Malinka to kilometer nedstrøms. I Ustroń forlater den De schlesiske Beskidene og renner gjennom det tettbefolkede åslandskapet Pogórze Śląskie rundt Skoczów, hvor den mottar Brennica, som også har sin kilde i De schlesiske Beskidene.

Oświęcimbekkenet og Krakówporten

Etter å ha forlatt fjellene renner Wisła inn i Oświęcimbekkenet (Kotlina Oświęcimska) og svinger østover, hvor den et stykke utgjør en del av den historiske grensen mellom Øvre Schlesien og Lille-Polen. Rett etter Strumień renner den inn i Goczałkowice-reservoaret. Nedenfor demningen er den farbar. Etter Oświęcim og samløpet med Soła smalner det brede Oświęcim-bekkenet til Krakówporten (Brama Krakowska) mellom saltfjellene Pogórze Wielickie i sør og Tenczyńskiryggen (Garb Tenczyński), en del av Den polske jurakjeden, i nord. Omtrent 70 kilometer etter Goczałkowice-reservoaret renner Wisła gjennom den gamle kongebyen Kraków.

Sandomierzbekkenet

I Kraków forlater Wisła det trange Krakówbekkenet og renner inn i den store tektoniske forsenkningen i Sandomierzbekkenet (Kotlina Sandomierska), hvor den mottar vannet fra en rekke karpatiske elver fra høyre, som drenerer Beskidene, Pieniny og Tatrafjellene. I Sandomierzbekkenet renner Wisła østover, langs den sørlige kanten av Den polske jurakjeden og Świętokrzyskiefjella. Sør for bekkenet ligger Den ytre karpatiske senkinga og deretter mot øst Roztocze. Fra Niepołomice, 25 kilometer øst for Kraków, til rett under munningen av San, var Wisła grensen mellom det habsburgske Galicja og Det russiske keiserdømmet fra 1815 til 1916. 70 kilometer etter Niepołomice renner Dunajec, som har sitt utspring i Høye Tatra, ut i Wisła. Like etter Sandomierz mottar den San, den østligste karpater-elven, som kommer fra Bieszczady-fjellene. De øvre delene av Wisła ender med samløpet av begge elvene sør for Zawichost.

Midtre løp

Lillepolske gjennombruddsdal

Etter Zawichost begynner den lillepolske gjennombruddsdalen mellom Lublinhøylandet i øst og Kielcehøylandet i vest. Her renner elva forbi gamle handelsbyer som Kazimierz Dolny og Janowiec.

Masoviske lavland

Lenger nord nær Puławy når Wisła den polske lavlandet, nærmere bestemt den masoviske sletten. Det lite regulerte midtre løpet er preget av mange meandere og sandbanker, noe som gjør navigeringen vanskelig. I den nordlige kanten av mellomløpet renner Wisła gjennom den polske hovedstaden i Warszawabekkenet.

Nedre løp

Urstrømdaler

Det nedre løpet begynner der Narew tas opp av Wisła. Rett etter Warszawa kommer elva inn i området med overveiende øst–vest-orienterte urstrømdaler. Her svinger elva skarpt vestover og passerer Płock, Dobrzyń nad Wisłą, Włocławek og Toruń. En stor demning med vannkraftverk har eksistert i nærheten av Włocławek siden 1970.

I nærheten av Bydgoszcz, hvis sentrum ikke ligger ved elven, forlater Wisła den store øst–vestlige urstrømdalen og bryter gjennom Den baltiske landryggen ved Fordon (bydel i Bydgoszcz).

Delta

Elvens utløp til Østersjøen ble naturlig blokkert av sanddyneryggen som er den vestlige fortsettelsen av Wisłaneset (Mierzeja Wiślana). Mellom Den baltiske landryggen og sanddyneryggen er det dannet et delta. Kort tid etter Gniew forgrener Nogat seg mot øst. Det var først i 1371 at en flom igjen forvandlet den fra en uavhengig elv til en gren av Wisła. Den renner inn i Wisłalagunen (Zalew Wiślany) i lavlandet rundt Elbląg. Kort før sanddyneryggen forgrenet hovedstrømmen av Wisła seg naturlig i to grener: Szkarpawa, som også renner inn i Wisłalagunen var hovedstrømmen frem til begynnelsen av 1800-tallet, og Gdańsk Wisła, som brøt gjennom sanddyneryggen i Gdańskbukten nær byen Gdańsk. I 1840 forårsaket en flom et nytt gjennombrudd i Gdańsk Wisła som åpnet opp munningen Wisła Śmiała, deretter ble den vestlige nedre delen av den gamle elvemunningen tilsandet. For å redusere risikoen for flom i Wisładeltaet, ble Wisła-kanalen (Przekop Wisły) gravd mellom 1889 og 1895 fra hovedstrømmen og ut til havet; siden den gang har det meste av vannet strømmet gjennom denne kanalen inn i Østersjøen. For å hindre at Gdańsk Wisła ble tilsandet ble det bygget en sluse. Munningsarmen Gdańsk Wisła ble i økende grad kalt Martwa Wisła (Døde Wisła).

Den østlige grenen av Wisła, Szkarpawa, har selv dannet et delta. Dens nordligste arm heter Wisła Królewiecka (Königsberg Wisła).

Byer ved Wisła

Elven passerer Polens hovedstad Warszawa og en rekke andre byer, her oppregnet fra sør mot nord, i strømretningen:

Wisła, ca. 11 450 innbyggere.
Ustroń, ca. 15 000 innb.
Skoczów, ca. 25 000 innb.
Oświęcim, ca. 41 000 innb.
Kraków ca. 757 000 innb.
Tarnobrzeg, ca. 50 000 innb.
Sandomierz, ca. 25 000 innb.
Zawichost, ca. 1 800 innb.
Kazimierz Dolny, ca. 3 600 innb.
Puławy, ca. 50 000 innb.
Dęblin, ca. 18 000 innb.
Góra Kalwaria, ca. 11 000 innb.
Warszawa ca. 1 700 500 innb.
Płock, ca. 127 000 innb.
Dobrzyń nad Wisłą ca. 2 300 innb.
Włocławek, ca. 120 000 innb.
Nieszawa, ca. 2 000 innb.
Ciechocinek, ca. 11 000 innb.
Toruń ca. 213 000 innb.
Bydgoszcz ca. 368 000 innb.
- bydel (tidligere by), ca. 76 800 innb.
Chełmno, ca. 20 800 innb.
Świecie ca. 25 800 innb.
Grudziądz, ca. 99 000 innb.
Nowe, ca. 6 200 innb.
Gniew, ca. 6 800 innb.
Malbork, ca. 38 700 innb.
Tczew ca. 60 000 innb.
Gdańsk ca. 460 000 innb.

Bilder

Wisła i Ustroń
Wisła renner gjennom byen Wisła
Wisła og benediktinerklosteret i Tyniec
Wisła sett fra Zamek w Przegorzałach (Wartenberg-slottet) nær Krakow
Wisła i Kraków
Wisła nær Koszyce, et tidligere fergested
Narews utløp i Wisła ved Nowy Dwór Mazowiecki
Wisła i Toruń
Elvas munningskanal ved Mikoszewo. I forgrunnen den gamle munningsarmen Martwa Wisła («Døde Wisła»)