Wilson-doktrinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wilson-doktrinen er en regel i Storbritannia som forbyr politiet og etterretningstjenestene å avlytte telefonene til medlemmer av House of Commons og House of Lords. Den ble innført i 1966 og er navngitt etter Harold Wilson, statsministeren fra Arbeiderpartiet som etablerte regelen. Siden den ble innført har utvikling av nye former for kommunikasjon, slik som mobiltelefon og e-post, og valg av medlemmer til Europaparlamentet og de nye delegerte nasjonalforsamlingene ført til utvidelser av doktrinen.

I juli 2015 kom det frem at doktrinens anvendelse på medlemmer av Europaparlamentet og delegerte nasjonalforsamlinger var blitt opphevet[1] og i oktober 2015 avgjorde Investigatory Powers Tribunal at doktrinen ikke hadde rettskraft.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «First Minister demands urgent assurances». Scottish Legal News. 24. juli 2015. Arkivert fra originalen 24. juli 2015. Besøkt 27. juli 2015. 
  2. ^ Thomas Tamblyn (14. oktober 2015). «GCHQ Can Monitor Communications Of MPs And Peers Rules Tribunal». Huffington Post.