Willy Ustad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Willy Ustad
Født16. mai 1946Rediger på Wikidata (76 år)
TrondheimRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ForfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Inderøy kommunes kulturpris (2002)Rediger på Wikidata

Willy Ustad (født 16. mai 1946 i Trondheim) er en norsk forfatter, mest kjent for serien Fire søsken.

Ustad skriver underholdnings- og spenningsfortellinger innen sjangre som krim, science fiction og historiske romaner med sterk sympati for de svake og undertrykte. Fra han debuterte i 1989 har han gitt ut 80-85 bøker.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ustad vokste opp som fosterbarn på landsbygda i Nord-Trøndelag. Han begynte å arbeide i hæren som 17-åring. I 1980 begynte han som arbeider ved Aker Verdal Offshore, der han var hovedverneombud i fire år.

Debutboka Ulva fra Huldretjernet blandes nåtidas Trøndelag, eventyr med sagn og science fiction. Den neste boka, Ulvetid, er ei historisk fortelling med utgangspunkt i et sagn om ei trellejente som flykter gjennom slaget ved Stiklestad og slutter seg til en ulveflokk.

Begge disse bøkene ble utgitt av Bladkompaniet som ønsket skribenter som kunne levere et stort antall bøker i serier med lokal appell i ulike landsdeler. Han laget deretter en skisse til Fire søsken – en serie om to søstre og to brødre fra et fattig småbruk. Ulikt de tidligere Bladkompaniseriene skulle den handle om moderne tid, det vil si formingen av det moderne Norge i etterkrigsårene. Den første romanen i serien, Tyskertøs, ble dramatisert for NRK Radioteateret i 1995. Et sentralt punkt i serien er Ustads sterke anklager mot behandlinga av såkalte tyskertøser og tyskerunger etter krigen. Hans neste bokserie Opprør tok utgangspunkt i 1968 og 68-generasjonen.

Serien Journalisten er Ustads første nåtidsserie for voksne. Den forteller bl.a. om livet i avisa Trondhjems Tidende der Lea Karlsbu fra Fire søsken blei journalist, 60 år seinere.

Ustad er medlem av Den norske Forfatterforening. Han fikk Inderøy kommunes kulturpris i 2002.

Bøker[rediger | rediger kilde]

Serier
  • Fire søsken, 42 bind, 1993-2001. Det 42. bindet er ei sakprosa-bok om hans arbeid med serien: Ti år med Lea.
  • Vokterne eller Ukjente makter, 6 bind, 1998-2003. En science fiction-serie for ungdom.
  • Opprør, 7 bind, 2004-2005. Serien kan regnes som en fortsettelse av Fire Søsken, lagt til perioden med det radikale ungdomsopprøret seint på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet.
  • Journalisten, 9 bind, 2005-2006. Serien er lagt til nåtida og kan regnes som en fortsettelse av Fire søsken og Opprør.
  • Konrad Wolf-serien, foreløpig 3 bøker. Kriminalserie om privatetterforsker Konrad Wolf.
  • Sagaen om Eyvind Bolt, 9 bind, 2014-2015. Historisk romanserie om Eyvind Bolt som var hovedperson i den frittstående romanen Et liv i dødens tid. I et spill om makt og ære handler boken om den unge Eyvind Bolts ferd for å gjenreise farsarven etter Svartedauens herjinger.[2]
  • Bueskytteren, fra 2022. Planlagt i 20 bind. Historisk romanserie om Kolrun Ulvhildsdatter fra Sagaen om Eyvind Bolt. [3]
Enkeltstående romaner
  • Ulva fra Huldretjernet, 1989
  • Ulvetid, 1990
  • For rikets sikkerhet, 1993 – en Knut Gribb-roman
  • Den indre krigen, 1997
  • Et liv i dødens tid, 1998, Cappelen – historisk roman fra Svartedauen.
  • Rebekka, 2001
  • Elvis Olsen lever!, 2006
  • Elvis Olsens åpenbaring, 2007
Sakprosa
  • Roswell-mysteriet : omkom flere humanoider da en UFO styrtet i USA?, 1996
  • UFO i Norge, 1997
  • Mysterier, sakprosa, Cappelen Damm, 2009

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 75 års omtale i Aftenposten 16. mai 2021
  2. ^ Willy Ustad - CappelenDamm
  3. ^ «Bueskytteren». norskeserier.no. Besøkt 14. november 2022. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]