William Mikalsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
William Mikalsen
Født15. aug. 1899[1][2]Rediger på Wikidata
FredrikstadRediger på Wikidata
Død26. aug. 1991Rediger på Wikidata (92 år)
Beskjeftigelse Politiker, redaktørRediger på Wikidata
Parti Norges Kommunistiske PartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

William Sverre Mikalsen (født 15. august 1899 i Fredrikstad, død 26. august 1991) var en norsk politiker, redaktør og motstandsmann, hjemmehørende i Norges Kommunistiske Parti.

Av yrke var han linjemontør, og arbeidet ved Tune E-verk[3] i Østfold. Han deltok i Sannesund sosialistiske ungdomslag, og var i 1927 engasjert i diskusjonene om samling mellom de tre arbeiderpartiene som da eksisterte. Da samlinga skjedde uten kommunistenes deltagelse, meldte Mikalsen seg inn i NKP.[3]

Han deltok samme året i harde kamper mot streikebryteri i distriktet. Da streikebryterne ble forsvart av politiet ved Nes lense i Skiptvet, ble både Mikalsen og flere arrestert.[3] På 1930-tallet gikk han som mange andre arbeidsløs en tid, og var med på å starte De arbeidslediges forening. Da en deputasjon fra foreningen forlangte å få legge fram krav til bystyret, ble de kastet ut av politiet. Ordensmakta tok Mikalsen med i samme slengen, - sjøl om han satt i forsamlinga som valgt NKP-representant, og ikke var en del av delegasjonen.[3]

I årene 1931-1933 var Mikalsen blant de NKP-lederne som fikk gå på Kominterns kaderskole i Moskva, den såkalte Lenin-skolen. Der gikk han sammen med blant annet Emil Løvlien og Karl Søderstrøm.[4]

I 1933-1935 og i 1937 var han redaktør for NKP-avisen Østfold Arbeiderblad i Sarpsborg.[5][6]

I 1937 var han aktiv i Spaniakomiteen i Sarpsborg,[7] en organisasjon som jobbet for støtte til anti-fascistene som sloss mot Franco-regimet i Spania. Mikalsen og Spaniakomiteen arrangerte blant annet møte med Lise Lindbæk som taler.[3]

Tidlig i krigen ble han tatt av Gestapo, som visste at han hadde vært i Sovjet, og ville ha ham til å «tilstå» at han hadde gått på partiskole der. Han klarte å vri seg unna, og slapp ut etter et par uker.[3] Han ble siden engasjert i spredningen av illegale aviser, før han fikk beskjed om å komme seg over til Sverige. En tid jobbet han som elektriker der, og var med å organisere Det norske samfunnet i Eskilstuna.[3] I 1944 tok han seg tilbake over grensa, denne gang med to kofferter sprengstoff til Pellegruppa. Under dekknavnet «Rolf Hansen», senere «Harald Nilsen» deltok han i det illegale arbeidet i Østfold. I en hytte ved Vansjø ble den illegale avisen Kureren laget. På denne tiden fikk Mikalsen en koordinerende funksjon som forbindelse mellom NKP-ledelsen og distriktet.[8]

Rett etter krigen hadde NKP stor framgang, og Mikalsen ble valgt til varaordfører i Sarpsborg.[3] Siden deltok han blant annet i Nei til EFs aktiviteter lokalt. Hans opphold i Moskva på 1930-tallet hadde gjort ham til en svoren venn av Sovjet, og lokalt fungerte han nærmest som «sjømannsprest» når sovjetiske skip og sjøfolk anløp distriktet, og arrangerte utflukter til Kulåsparken eller Krigskirkegården i Fredrikstad.

Mikalsen ble i 1978 tildelt Østfold fylkes kulturpris for sitt arbeid med å samle lokalhistorie, og få fram historien om vanlige folk i lokalmiljøet.[9] Etter hans død har NKP lokalt hedret ham og sønnen Paul - som også var medlem av partiet - med blomsternedleggelse på hans grav hver 1. mai.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1900, www.digitalarkivet.no
  2. ^ Sarpsborg Arbeiderblad, side(r) 1, utgitt 6. oktober 1931
  3. ^ a b c d e f g h Om Mikalsen i Demokraten, gjengitt på NKPs historie-sider Arkivert 11. november 2013 hos Wayback Machine.
  4. ^ Side 369-371. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  5. ^ Side 264. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  6. ^ Side 88-89. Einhart Lorenz: NKPs presse i 1920-årene, Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie 1/1979, side 75 - 92. Pax, Oslo ISBN 82-530-0957-7
  7. ^ Side 281. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  8. ^ Side 320. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  9. ^ Om Mikalsen i Sarpsborg 1. mai 2002, av Hans Berger.
  10. ^ Tor Inge Berger, NKP Østfold: William - et enestående menneske. Innlegg i Demokraten 3. mai 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]