William Hedley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
William Hedley
Født13. juli 1779[1]Rediger på Wikidata
Newburn
Død9. jan. 1843[1]Rediger på Wikidata (63 år)
Lanchester
BeskjeftigelseIngeniør Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)

William Hedley (født 13. juli 1779 i Newburn i nærheten av Newcastle upon Tyne, død 9. januar 1843[2]) var en av de ledende industrielle ingeniører på begynnelsen av det 19. århundre, og var medvirkende i flere store nyvinninger i den tidlige jernbaneutvikling. Mens han arbeidet som «viewer» eller manager i Wylam Colliery i nærheten av Newcastle upon Tyne, bygde han det første praktisk brukbare damplokomotivet som kun var basert på adhesjon mellom hjulene og skinnene av metall.

Tidlige lokomotiver[rediger | rediger kilde]

Før Hedleys tid var slike lokomotiver altfor tunge for den skinnegangen som da fantes. Mens de fleste baner brukte kabeldrift med stasjonære dampmaskiner, hadde diverse andre ordninger også vært prøvd. William Chapman i Butterley Company prøvde i 1812 å bruke en dampmaskin som trakk seg selv langs en kabel, mens Brunton i det samme firmaet hadde bygget den enda mindre vellykkede «mekaniske damphest».

Men i 1812 hadde Matteus Murray og John Blenkinsop produsert det første tosylindrede damplokomotiv, Salamanca for Middleton Collierys jernbane i nærheten av Leeds ved hjelp av en pinion og en tannstang langs skinnegangen (den første tannstangbanen). Dette var det første damplokomotiv på jernbane som fungerte tilfredsstillende, men systemet var komplisert og dyrt.

Hedleys forbedringer[rediger | rediger kilde]

Første lokomotiv[rediger | rediger kilde]

Hedley følte at hvis hjulparene var koblet sammen, som på Richard Trevithicks lokomotiv, og ett par begynte å spinne, ville det bli motvirket av det andre. Gruveeieren, Christopher Blackett hadde nettopp byttet ut treskinnene på sin bane med L-formede skinner belagt av jern. Hedley bygde først en manuelt drevet testvogn for å teste adhesjon ved ulike belastninger. Han brukte den deretter som chassis for et lokomotiv konstruert etter Trevithicks mønster med en enkelt sylinder og et enkelt rør gjennom kjelen. Dette lokomotivet var ikke tilfredsstillende. Dets bevegelser var uberegnelige på grunn av at det bare hadde en sylinder og det produseres ikke nok damp.

Puffing Billy og Wylam Dilly[rediger | rediger kilde]

Han bygget i 1812 et annet lokomotiv med hjelp av den senere berømte, Timothy Hackworth, som var hans smedformann, og sin viktigste motormann, Jonathan Forster etter forslag fra John Blenkinsop og Matteus Murray. Dette var det berømte damplokomotivet, Puffing Billy som kjørte første gang i 1813, og som nå er utstilt på Science Museum i London. Dets suksess oppmuntret dem til å bygge et annet lokomotiv, Wylam Dilly, som nå finnes i Skottlands nasjonalmuseum i Edinburgh. Samme år ble hans system for å koble sammen hjulparene patentert.

Endringer[rediger | rediger kilde]

Det var imidlertid fortsatt betydelig slitasje på skinnegangen, og lokomotivet ble gjenoppbygget med to firehjuls boggier etter Blackwells design. I utgangspunktet var hjulene uten flenser for bruk på flensede plateskinner. Rundt 1830 ble linjen bygget om med sterkere skinner, og begge lokomotiver ble tilbakeført til sin opprinnelige form, med hjul med flenser. Begge lokomotiver var i aktiv tjeneste fram til 1862.

Død[rediger | rediger kilde]

Hedley døde i 1843 i Burnhopeside Hall, i nærheten Lanchester og ble begravet på Newburn kirkegård. Fire sønner overlevde ham og hans etterkommere har vært sterkt involvert i kullgruveindustrien frem til nasjonaliseringen i 1940-årene. I 1971 ble en veldedig stiftelse opprettet i Hedleys navn med midler fra erstatninger for nasjonaliseringen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Hedley, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «William Hedley», Britannica Online Encyclopedia

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]