William Copeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
William Copeland
Født10. januar 1834
Arendal
Død11. februar 1902 (68 år)
Yokohama
Gravlagt The Yokohama Foreign General Cemetery
Beskjeftigelse Bryggerimester
Nasjonalitet Norge

William Copeland (født 10. januar 1834 i Arendal, Aust-Agder, død 11. februar 1902 i Yokohama, Japan) var en norskfødt amerikansk entreprenør som hovedsakelig drev som ølbrygger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var født og døpt som Johan Martinius Thoresen,[1] og etter å ha arbeidet blant annet i Arendals Bryggeri, reiste han som ung mann til USA, der han tok amerikansk statsborgerskap og forandret navn til «William Copeland».

I 1864 bestemte han seg for å prøve sin lykke i Japan, som fra 1859 hadde åpnet seg til omverdenen etter flere hundreårs isolasjon.[2] Det er uklart hva han drev med i Japan de første årene: ifølge noen kilder startet han først et hestevogntransportfirma og senere et melkeproduktfirma, men ifølge andre kilder[3] arbeidet han først på en gård som drev med melkeproduksjon og deretter i et transportfirma.

I 1869 kjøpte han et stykke land i bydelen Yamate i Yokohama, og i 1870, etter å ha funnet en god vannkilde, startet han et bryggeri.[2] Denne vannkilden eksisterer i dag som en tildekket brønn.[4] Han kalte bryggeriet Spring Valley Brewery. Bydelen Yamate hadde på den tiden ekstraterritoriell status, ettersom det var i Kannai («innenfor vollen»), noe som gjorde det mulig for utlendinger å etablere firmaer.

Ølet som Copeland brygget ble meget populært blant japanere, ettersom han lagde øl som var mindre bittert enn det som ble brygget av konkurrentene. Han laget lagerøl, bayersk øl og bokkøl[5], i motsetningen til konkurrentene som lagde engelske ølsorter. Japanerne kalte ølet hans for Amanuma beer sake.[6]

I 1872 reiste han hjem til Norge for å finne seg en brud. Han giftet seg med femten år gamle Anne Kristine Olsen fra Lillesand, og de reiste tilbake til Japan, men hun døde der i 1879. Under hjemreisen studerte han også nye bryggemetoder i England og på kontinentet.[3]

I 1876 inngikk han et partnerskap med tyskeren Emil Wiegand, som var en av konkurrentene, men dette varte ikke lenge.

Som resultat av at Spring Valley Brewery ikke klarte å få ordentlig fotfeste på det japanske distribusjonsmarkedet, som førte til økonomiske vanskeligheter, gikk bryggeriet konkurs i 1884. Han reiste da tilbake til USA.

Ett år senere ble bryggeriet gjenåpnet av to engelske og to japanske entreprenører under navnet Japan Breweries Company. Firmaet heter i dag Kirin Brewery Company, Limited, og er et av Japans største ølprodusenter.[7]

I slutten av 1880-årene reiste han tilbake til Yokohama. Han giftet seg med en japansk kvinne i 1889, og åpnet Spring Valley Beer Garden ved siden av sin gamle bryggeribygning.

I 1893 emigrerte han sammen med sin japanske kone til Guatemala, der han prøvde seg med salg av japanskproduserte varer. Det ble ingen stor suksess. Ekteparet reiste tilbake til Japan i 1901, og han døde der kun ett år senere. Kirins ansatte viser sin respekt for ham ved å legge Kirin ølbokser på hans grav i Yokohama Foreign General Cemetery hvert år på hans dødsdag den 11. februar.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Phung, Vinh T. : Japanese beer – with a Scandinavian twist, her skrives navnet som «Bartinius» framfor Martinius, noe som antagelig er en skrivefeil
  2. ^ a b «日本のビール醸造の開拓者たち・ウィリアム・コープランド|歴史人物伝|キリン歴史ミュージアム|キリン». キリン株式会社. Besøkt 16. januar 2017. 
  3. ^ a b «William Copeland» Arkivert 15. oktober 2006 hos Wayback Machine., Mitsubishi Electric - Taste of Japan
  4. ^ «タイムスリップよこはま - 元町周辺 - - 山手ビール醸造所(コープランド) -». www.timeslip-y.jp. Besøkt 17. januar 2017. 
  5. ^ Über die Einführung von Bier in Japan (tysk)
  6. ^ Preedy, Victor R. (28. april 2011). Beer in Health and Disease Prevention (engelsk). Academic Press. ISBN 9780080920498. 
  7. ^ «Kirin Bets on Future of Craft Beer With Brooklyn Brewery Stake». Bloomberg.com. 12. oktober 2016. Besøkt 16. januar 2017. 
  8. ^ «特設コーナー|公益社団法人横浜中法人会». www.hohjinkai.or.jp. Besøkt 12. august 2017.