William Carey (misjonær)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
William Carey
William Carey.jpg
Født17. august 1761
Northamptonshire
Død9. juni 1834 (72 år)
Kolkata
Barn Felix Carey
Beskjeftigelse Botaniker, oversetter, misjonær, bibeloversetter
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland

William Carey (født 17. august 1761 i Paulerspury i Northamptonshire i England, død 9. juni 1834 i Serampore i Bengal i (India) var en britisk baptistisk predikant, misjonær, bibeloversetter og professor i sanskrit.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Carey var lenge skomaker, men opptrådte samtidig som predikant og viste interesse for det da slumrende spørsmålet om hedningemisjonen.[trenger referanse]

I 1792 lyktes han med å få opprettet det engelske baptistmisjonsselskap, og kort deretter fulgte opprettelsen av andre engelske kirkesamfunns misjonsselskap.

Carey dro selv ut som misjonær for hinduene i Bengal. I 1793 ankom han India. Ettersom Det britiske østindiakompaniet hadde forbudt sine skipskapteiner å fa ham med seg, ble han nødt til å reise ut på et dansk fartøy. Han led først megen nød, men ble etterhvert oppsynsmann for en indigofabrikk og fikk dermed også tilgang til å arbeide som forkynner blant indere.[trenger referanse]

Da fabrikken imidlertid skulle nedlegges ble det verre. Carey flyttet derfor i 1800 til den danske kolonien Serampore, hvortil det noe tidligere var kommet noen andre misjonærer som Det britiske østindiakompani hadde bortvist fra sine områder i India. Samme år døpte Carey sin første tidligere hindu.

Allerede i England hadde Carey med stor letthet lært seg hebraisk, gresk, fransk og latin.[trenger referanse] Nå tilegnede han seg atskillige av Indias språk og bidro ved utgivelse av grammatikker og ordbøker til kunnskapen om flere av disse språk, som for eksempel sanskrit, bengali og marathi.[trenger referanse] Han gjorde flere gammelindiske verker kjent i Europa i engelsk språkdrakt.[trenger referanse]

I 1801 utga han fra sitt misjonstrykkeri Det nye testamente på bengali. Dette gjorde den indiske koloniforvaltning mer oppmerksom på ham, og han ble kort etter utnevnt til professor i sanskrit og bengali ved det nyopprettede universitetet i Fort William (Calcutta). Med hjelp fra flere misjonærer og indiske «punditer» fortsatte han parallelt med sin professortjeneste med stadig flere bibeloversettelser, og ved sin død i 1834 hadde han avsluttet oversettelsen av hele Bibelen på seks språk, av Det nye testamente på ytterligere 23, og dessuten mindre bibeldeler på ytterligere noen flere språk.[trenger referanse] Det var så langt blitt trykket 212.000 bibelekemplarer ved hans misjonstrykkeri.[trenger referanse]

Mot slutten av hans liv drev man misjonsarbeid fra sytten stasjoner, langs Gangesfloden dalslette opp til Delhi, samt i Assam og Arracan. De fleste misjonærer var hindier eller «eurasiere»[trenger referanse] (noe som i denne sammenheng betyr indiskfødte barn av europeiske foreldre).

Alt i 1817 var omkring 1 200 personer blitt døpte og over 10 000 barn hadde fått undervisning ved misjonsskolene.[trenger referanse] Ti år etter var tyve pikeskoler blitt grunnlagt i India.[trenger referanse] Et teologisk seminar hadde 58 studenter i 1827.

Carey gjorde også en avgjørende innsats for å utvirke et forbud mot enkebrenning.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Clark Marshman: The Life and Times of Carey, London 1859
  • James Culross: William Carey, London 1881
  • G. Schott: William Carey, der Vater der gegenwärtigen Missionsbewegung, 1915
  • Benjamin Schmidt: William Carey, der Missionspionier in Indien, 1922
  • Stephan v. Bohr: Vom Schuhmacher zum Missionar und Sprachforscher. Eine Missionsgeschichte, 1928
  • Günter Wieske: William Carey. Ein Freikirchler ruft die Christen zur Weltmission, in: Ökumenische Profile. Brückenbauer der einen Kirche, hrsg. v. Günter Gloede, I, 1961, 138 ff.