William Carey (misjonær)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
William Carey
William Carey.jpg
Født17. august 1761[1][2][3]
Northamptonshire
Død9. juni 1834[1][3] (72 år)
Kolkata
Barn Felix Carey
Beskjeftigelse Botaniker, oversetter, misjonær, bibeloversetter
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland

William Carey (født 17. august 1761 i Paulerspury i Northamptonshire i England, død 9. juni 1834 i Serampore i Bengal i (India) var en britisk baptistisk predikant, misjonær, bibeloversetter og professor i sanskrit.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Carey var lenge skomaker, men opptrådte samtidig som predikant og viste interesse for det da slumrende spørsmålet om hedningemisjonen.[trenger referanse]

I 1792 lyktes han med å få opprettet det engelske baptistmisjonsselskap, og kort deretter fulgte opprettelsen av andre engelske kirkesamfunns misjonsselskap.

Carey dro selv ut som misjonær for hinduene i Bengal. I 1793 ankom han India. Ettersom Det britiske østindiakompaniet hadde forbudt sine skipskapteiner å fa ham med seg, ble han nødt til å reise ut på et dansk fartøy. Han led først megen nød, men ble etterhvert oppsynsmann for en indigofabrikk og fikk dermed også tilgang til å arbeide som forkynner blant indere.[trenger referanse]

Da fabrikken imidlertid skulle nedlegges ble det verre. Carey flyttet derfor i 1800 til den danske kolonien Serampore, hvortil det noe tidligere var kommet noen andre misjonærer som Det britiske østindiakompani hadde bortvist fra sine områder i India. Samme år døpte Carey sin første tidligere hindu.

Allerede i England hadde Carey med stor letthet lært seg hebraisk, gresk, fransk og latin.[trenger referanse] Nå tilegnede han seg atskillige av Indias språk og bidro ved utgivelse av grammatikker og ordbøker til kunnskapen om flere av disse språk, som for eksempel sanskrit, bengali og marathi.[trenger referanse] Han gjorde flere gammelindiske verker kjent i Europa i engelsk språkdrakt.[trenger referanse]

I 1801 utga han fra sitt misjonstrykkeri Det nye testamente på bengali. Dette gjorde den indiske koloniforvaltning mer oppmerksom på ham, og han ble kort etter utnevnt til professor i sanskrit og bengali ved det nyopprettede universitetet i Fort William (Calcutta). Med hjelp fra flere misjonærer og indiske «punditer» fortsatte han parallelt med sin professortjeneste med stadig flere bibeloversettelser, og ved sin død i 1834 hadde han avsluttet oversettelsen av hele Bibelen på seks språk, av Det nye testamente på ytterligere 23, og dessuten mindre bibeldeler på ytterligere noen flere språk.[trenger referanse] Det var så langt blitt trykket 212.000 bibelekemplarer ved hans misjonstrykkeri.[trenger referanse]

Mot slutten av hans liv drev man misjonsarbeid fra sytten stasjoner, langs Gangesfloden dalslette opp til Delhi, samt i Assam og Arracan. De fleste misjonærer var hindier eller «eurasiere»[trenger referanse] (noe som i denne sammenheng betyr indiskfødte barn av europeiske foreldre).

Alt i 1817 var omkring 1 200 personer blitt døpte og over 10 000 barn hadde fått undervisning ved misjonsskolene.[trenger referanse] Ti år etter var tyve pikeskoler blitt grunnlagt i India.[trenger referanse] Et teologisk seminar hadde 58 studenter i 1827.

Carey gjorde også en avgjørende innsats for å utvirke et forbud mot enkebrenning.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, William Carey, biography/William-Carey
  2. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12466649t
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, William Carey (missionary), w6z917nd

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Clark Marshman: The Life and Times of Carey, London 1859
  • James Culross: William Carey, London 1881
  • G. Schott: William Carey, der Vater der gegenwärtigen Missionsbewegung, 1915
  • Benjamin Schmidt: William Carey, der Missionspionier in Indien, 1922
  • Stephan v. Bohr: Vom Schuhmacher zum Missionar und Sprachforscher. Eine Missionsgeschichte, 1928
  • Günter Wieske: William Carey. Ein Freikirchler ruft die Christen zur Weltmission, in: Ökumenische Profile. Brückenbauer der einen Kirche, hrsg. v. Günter Gloede, I, 1961, 138 ff.