Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 4, 2010
Anton Tsjekhov (1860–1904) regnes som en av verdenslitteraturens fremste novelleforfattere og dramatikere; ved siden av Shakespeare og Ibsen er han blant de mest spilte dramatikerne i verden.
Opprinnelig hadde ikke Tsjekhov ambisjoner om å bli forfatter i egentlig forstand; de tidlige fortellingene skrev han for å skaffe foreldrene og søsknene penger til livsopphold og til å finansiere studiene. Men etter hvert som de kunstneriske ambisjonene vokste, gjorde han formale innovasjoner som påvirket utviklingen av den moderne novellekunsten. Originaliteten ligger i en tidlig bruk av bevissthetsstrøm-teknikker – som senere ble brukt av Joyce og andre modernistiske forfattere – kombinert med at han avviste den tradisjonelle historiestrukturens moralske finalitet og til gjengjeld insisterte på at forfatterens rolle var å stille spørsmål, ikke å svare på dem.
De fire modne Tsjekhov-stykkene, Onkel Vanja, Måken, Tre søstre og Kirsebærhagen, er svært krevende både for skuespillerensemblene og for publikum fordi stykkene mangler tradisjonell, ytre handling. Istedet flyter det en understrøm av emosjoner under en dialog som gjerne dreier seg om dagligdagse, trivielle emner, og dette krever at publikum selv fyller ut, dikter med og lever seg inn i karakterenes verdensanskuelse og situasjon. Les mer…