Wikipedia:Tinget/Arkiv/2019/oktober

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget/Arkiv. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Relevanskriterier for forfattere[rediger kilde]

Det pågår nå en slettediskusjon omkring en nordmann som formelt innfrir inklusjonskravene som «forfatter» ved å ha utgitt én bok. Jeg syns prinsipielt dette kriteriet er for liberalt. Man blir ikke forfatter ved å skrive eller bidra til én eller et par utgivelser. Man blir forfatter dersom ens utgitte produksjon er av en art og et omfang at opphavspersonen i betydelig grad har som beskjeftigelse å skrive. Derfor mener jeg at en formulering som dette bør erstatte dagens inklusjonskriterium. Men det sier seg naturligvis selv at man kan avvike fra fra dette (som alle andre) krav dersom utgivelsen(e) har vakt betydelig oppsikt eller det er andre faktorer som gjør vedkommende relevant for leksikonoppføring. Asav (diskusjon) 23. sep. 2019 kl. 13:24 (CEST)

Det er svært få som kaller seg forfattere i Norge som kan leve av, eller er i nærheten av å leve av, sitt forfatterskap. Det samme gjelder de fleste musikere, kunstnere og skuespillere. Mikkjel Fønhus hadde et skogstykke og jobbet som journalist. Han var egentlig utdannet jurist, men jeg tror ikke han gjorde ferdig utdanningen. Sigurd Lybeck som er en av Norges mest produktive nynorskforfattere var gardbruker. Jeg tror Margit Sandemo skrev på fulltid over flere år, samme med Kjell Hallbing. Det er nok enklest å bruke faktiske bokutgivelser som målestokk, selv om en da kan ende opp med forfattere som Ari Behn. — Jeblad 23. sep. 2019 kl. 14:06 (CEST)
Det er da heller ikke tale om å leve av sitt forfatterskap. Faktisk er det et fåtall norske kunstnere som kan ernære seg av skapende virksomhet. Derfor innebærer forslaget mitt heller ikke noe du imøtegår. Det står uttrykkelig at virksomheten må være av en art og et omfang at opphavspersonen i betydelig grad har som beskjeftigelse å skrive. Det er noe ganske annet.
Hva angår faktiske bokutgivelser, er det en del av det som bør være målestokken, slik det fremgår ganske klart av forslaget, skulle jeg tro. I en eller annen bokhylle et eller annet sted har jeg en diktsamling fra omtrent 1915. Den er skrevet av en brannmann, og inneholder såvidt jeg kan huske bare oder til kolleger av typen «Brannmester Olsen, når du idag seksti år fyller, alle brannmenn deg hyller.» Jeg satte den opp på pensumlisten i litt.vit. (som triviallitteratur) ved universitetet i trygg forvissning om at jeg var den eneste i verden som eide denne boken. Såvidt jeg vet var et derfor UiO endret regelverket for hva som var tillatelig pensum. Med dagens inklusjonskriterier ville brannmannen her ikke desto mindre kvalifisere som forfatter, slik det fremgår av den pågående slettediskusjonen. Derfor mener jeg altså at den formuleringen jeg foreslår bør være dekkende og erstatte det nåværende kriteriet. Asav (diskusjon) 23. sep. 2019 kl. 15:26 (CEST)
Jeg synes noe av problemet er at disse kriteriene blir litt for mye som VAR og offsideregelen. EN eneste pixel, så går det fra må på ingen måte være med til må på ingen måte slettes. Jeg synes det er helt greit at vi har en regel som setter minstekriterium, men vi bør ha en gråsone som ligger over det. Et nivå hvor vi kan slette, men ikke må. Det ser ut til at denne forfatteren befinner seg i den gråsonen så sletting burde være greit. Om det skal lede til at alle forfattere som har utgitt en og bare en bok skal slettes er jeg derimot skeptisk til. Aksepterer vi at gråsonen finnes, trenger vi ikke gjøre en slik endring. Aksepterer vi den ikke bør vi ikke gjøre en slik endring. Haros (diskusjon) 23. sep. 2019 kl. 16:39 (CEST)
Jeg er veldig enig i det Haros (diskusjon · bidrag) sier her. Selv har jeg lyst å presisere at det er gråsoner siden vi har mange forskjellige kriterier for om vi kan skrive og om hva. Minstekriterier er ikke det samme som behold. F.eks. det skal helst være flere solide sekundærkilder som beskriver subjektet. Dette gjelder spesielt når den som har gitt ut bok er nålevende (per wp:blp). Nsaa (diskusjon) 29. sep. 2019 kl. 10:38 (CEST)
Enig i at lista ligger litt lavt, dvs praksis er det relativt objektive kriteriet «har gitt ut bok på uavhengig forlag» (altså ikke eget forlag). Jeg mener det er viktig utgangspunkt (men ikke ufravikelig regel) at forleggeren gjør en uavhengig redaksjonell/kommersiell vurdering. Men brukt firkantet kan dette kriteriet være for inkludering: Selv om manus har passert nåløyet hos et forlag er det mulig at den ikke selger mer enn 500 eller 1000 eksemplarer, det er alene litt magert for oppføring i leksikon. Svenskekladden har tilleggskriteriet: «Virksom før år 1700. Opphavsperson (eneste eller mest sentrale) til verk som er trykt i minst 10.000 fysiske eksemplar.» Trykt i minst 10.000 kopier tror jeg er vanskelig å bruke. EN WP har på sin side skjønnsmessige kriterier: «The person has created or played a major role in co-creating a significant or well-known work or collective body of work. In addition, such work must have been the primary subject of an independent and notable work (for example, a book, film, or television series, but usually not a single episode of a television series) or of multiple independent periodical articles or reviews.» En variant av kriteriet fra EN WP kan vi muligens innføre i form av medieomtale eller anmeldelse. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. sep. 2019 kl. 16:45 (CEST)
Det engelske kriteriet kan synes som lavere enn det vi har, men tilleggskriteriet er slik at svært få norske forfattere vil bli inkludert. Det svenske kravet er basert på et salgsvolum som er relativt høyt. Enkelte musikksjangre har førsteopplag som telles i noen hundre eksemplarer. Selv om noe kopieres massivt, så er det ikke gitt at antall fysiske eksemplarer er særlig høyt. Det kan virke som om vi (og de andre prosjektene) fokuserer på antall fysiske eksemplarer av et verk, og glemmer å se på antall visninger. — Jeblad 23. sep. 2019 kl. 19:22 (CEST)
Formuleringen er upresis og ikke praktisk anvendbar. Videre så kan den leses slik at for å bli inkludert som forfatter på Wikipedia så må personen i hovedsak bruke tiden sin til å skrive. Dette kan ekskludere majoriteten av norske romanforfattere og lyrikere. Majoriteten av norske forfattere som blir utgitt på norske forlag har helt andre aktiviteter som de må bruke tiden sin på for å ha en inntekt å leve av. Denne legger opp til massesletting av eksisterende biografier om norske forfattere. Samtidig kan det også tolkes slik at alle som i en periode har brukt mesteparten av tiden sin på å skrive en bok defineres som forfatter. Det vil da inkludere alle som også har utgitt bok på eget forlag siden bare det å skrive en bok er en ganske stor jobb (helt uavhengig av kvaliteten på sluttresultatet) og fører til at man for den perioden man skriver må i hovedsak bruke tiden sin til å skrive. Art og omfang er like upresist. Ordene kan ikke brukes til å skille mellom notable skribenter og ikke notable skribenter, de vil rett og slett oppfattes så forskjellig at de ikke vil gi noen veiledning.
- I dag bruker vi som inklusjonskriterium at en forfatter som har fått antatt og utgitt en bok på ett av de etablerte forlagene er relevant. Dette er helt tilsvarende kriteriet vi bruker for musikere som har fått antatt og utgitt et album på en etablert label. Dette er praktisk og enkelt anvendbart, samt at vi likebehandler sammenlignbare kunstnere. Vurderingstemaet her har vært om forlaget (eller labelen) er en etablert label med en redaksjon som gjør kvalitetsvurderinger. Egenutgitte bøker og album faller da utenfor dette kriteriet. En eventuell gråsone blir om forlaget er å regne som etablert. Her kan vi hvile på de redaksjonelle vurderingene som gjøres i de etablerte forlagene. Det er i tråd med de generelle reglene om bruk av referanser, Wikipedia hviler på vurderinger gjort av pålitelige kilder og ikke den enkelte Wikiskribent sine vurderinger. Er boken utgitt av et etablert forlag er forfatteren relevant.
- Som eksempel her kan brukes norske lyrikere. De får sjelden særlig mye omtale så pressedekning kan vi glemme som kriterium, hvor mye arbeid de har lagt i diktsamlingen/e sin er vanskelig å vurdere, kvaliteten kan vi ikke vurdere på Wikipedia, den må vi overlate til redaksjonen hos det forlaget som utgir boka, og norsk lyrikk havner uhyre sjelden på bestselgerlistene. En norsk lyrikksamling selger normalt ut av bokhandel omkring 40-50 eksemplarer, resten er innkjøpsordningen og pliktinnkjøp for bokhandlerne. Dette medfører at de stort sett trykkes i mindre enn 2000 eksemplarer, selges i rundt 1000 eksemplarer (alt inklusive) og royalty er ikke noe noen kan leve av. Norske poeter kan ikke leve av poesien sin og må ha andre ting å som de i hovedsak bruker tiden til for å ha inntekt å leve av. Det kan heller ikke norske romanforfattere. En diktsamling eller roman vil da heller ikke si mer enn at de i en "kortere" periode har brukt tid på å skrive. Resten av alle årene er brukt på noe annet og i hovedsak vil forfatteren ha helt andre beskjeftigelser enn å skrive bok.
- Med den pressedekningen som er typisk vil det være lite biografi å skrive. Det viser seg jo også i praksis at vi har store mengder små stubber om norske forfattere hvor det er lite å si ut over at de har utgitt en bok eller to. Dette legger opp til at vi kan starte å slette antagelig halvparten av de biografiene vi har om norske skjønnlitterære forfattere og kanskje mer.
- Til slutt til ordet forfatter. En forfatter er den som har skrevet en tekst, verken mer eller mindre. Alle som skriver på Wikipedia forfatter sine egne tekster. Det gir ikke god mening å legge noe mer eller mindre i ordet. Det vi diskuterer er om personer som har fått utgitt boka eller bøkene de har forfattet på ett av de etablerte forlagene skal ha egen biografi i dette leksikonet. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. sep. 2019 kl. 15:38 (CEST)
Begrepet «etablert forlag» er et håpløst kriterie. Det eneste som ligger i dette er at noen har skapt et verk, og noen andre mener de kan tjene penger på dette verket. Det ligger ikke noe kvalitetskriterie i bedømmingen, og det vil gjøre typisk kiosklitteratur relevant. La meg sitere fra en artikkel hos oss: «Da det ikke var noe forlag som ville gi det ut, ble utgivelsen bekostet av […] som brukte en liten arv til formålet.» Dette er en typisk utgivelse på et ikke-etablert forlag. Fyren ble senere ganske kjent som forfatter, og det er flere statuer av ham i Oslo sentrum. — Jeblad 25. sep. 2019 kl. 15:48 (CEST)
Minner om at et inklusjonskriterium ikke er et eksklusjonskriterium. Det betyr at alt som faller innenfor inklusjonskriteriet er notabelt og hvis noe faller utenfor må andre kriterier for relevans brukes. Vurdering av om noe er et etablert forlag starter med å sjekke om forlaget har egen artikkel på Wikipedia og hva som står i den artikkelen. Forlag som Gyldendal (Norge), Gyldendal (Danmark), Aschehoug, J. W. Cappelens forlag, Damm er typisk både gamle og godt etablert sammen med Lunde Forlag osv. Videre så har vi Bladkompaniet som stod for utgivelse av både Margit Sandemo og Frid Ingulstad samt Kjell Hallbing. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. sep. 2019 kl. 16:30 (CEST)
Uavhengig/etablert forlag er et viktig kriterium slik at ikke hvem som helst kan kalle seg forfatter, med dagens teknologi kan hvem som helst lage en bok i PDF eller HTML og publisere på nettet. For bøker utgitt på andre måter enn gjennom etablerte forlag trenger vi som Dyveldi påpeker andre kriterier. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. sep. 2019 kl. 16:52 (CEST)
Hvorvidt noe er relevant som verk kan ikke bedømmes utfra format eller kanal for publiseringen, dette er kun sekundære omstendigheter for publiseringen. Relevanskriterier må relatere til verket, og til dettes kvaliteter. At Bladkompaniet har gitt ut bøker betyr ikke annet enn at de har funnet det sannsynlig at de vil tjene penger på utgivelsene. Det betyr ikke at bøkene har noe kvalitativt ved seg, men at det er en kvantitativ forventning knyttet til et salg. Sammenblanding av kvalitet og kvantitet er en gjenganger i slettediskusjoner, og kalles gjerne «etablert forlag». — Jeblad 25. sep. 2019 kl. 16:57 (CEST)
Jeg er helt sikker på at forlag som Gyldendal (Norge), Gyldendal (Danmark), Aschehoug, J. W. Cappelens forlag, Damm og Lunde Forlag med flere tenker penger og markedsføring når de utgir bøker. De skal produsere et overskudd til eierne ved hjelp av sine utgivelser. De driver ikke noen form for veldedighet. Det er ingen motsetning mellom kvalitet og kvantitet. Til slutt kan Jeblad slutte å bruke ordet verk. Ordet sier ikke noe om kvalitet eller kvantitet og har ikke noe innhold som har betydning for en relevansdiskusjon.
- Når det gjelder egenutgitte bøker så er pressedekning typisk et vurderingskriterium vi kan bruke. Det aller meste får omtrent null presse eller kun lokal presse og faller da utenfor. Vi må ha uavhengige og nøytale referanser som viser frem relevans etter andre kriterier enn utgitt på notabelt/etablert forlag. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. sep. 2019 kl. 17:17 (CEST)
Det er utgivelsen av et verk som gir grunnlaget for å omtale noen som en forfatter, ikke eksemplaret. Det arbeidet forfatteren nedlegger i verket gir opphav til verkshøyde, som er en kvalitet. Eksemplarfremstillingen til forlaget gir derimot opphav til en kvantitet. Utgivelsen av eksemplarer er styrt av forlaget og deres motiv for inntjening. En person blir ikke forfatter på bakgrunn av forlagets eksemplarproduksjon (dvs bokas kvantitet), han blir forfatter på bakgrunn av verket han har skrevet (dvs bokas kvalitet). Vet igrunnen ikke om det er så mange andre måter å beskrive dette. — Jeblad 25. sep. 2019 kl. 18:51 (CEST)

Da får vi redegjøre for verk:
- «Når man i opphavsrettslig sammenheng betegner én frembringelse som åndsverk og en annen som ikke åndsverk så ligger det ingen litterær eller kunstnerisk vurdering i dette, bare en rettslig. Åndsverklovens uttrykk «åndsverk» betegner en rettslig, og ikke et estetisk begrep. Dette er grunnleggende: Reglene om åndsverk gir vern for et utsnitt av kulturens ytrinsformer, et utsnitt som er foretatt først og fremst ut fra praktiske og rettstekniske vurderinger, ikke ut fra estetiske.» se Ole-Andreas Rognstad: «Opphavsrett», 2. utgave 2019 ISBN 9788215020990 side 155
- «Åndsverk er et nøkkelbegrep. Åndsverket er det vi jurister kaller rettens gjenstand. ... Åndsverket er ikke et estetisk begrep og gir ikke uttrykk for kunstnerisk eller andre kvaliteter. ... Det er domstolene som avgjør om noe skal anses for et åndsverk eller ikke. Dersom man skulle kreve estetiske eller andre kunstneriske kvaliteter, ville det betydd at domstolene, og i siste instans Høyesterett, måtte ta stilling tiil om et verk har tilstrekkelige kunstneriske kvaliteter eller ikke. Domstolene er ikke egnet til å treffe slike avgjørelser.» Olav Torvund: Opphavsrett for begynnere. 2. utg 2019 ISBN 9788215032948 side 46
- Det hjelper heller ikke å bruke ordet verkshøyde. Et verk er ikke høyere eller lavere enn et annet verk. Det er et verk og det er som Torvund sier rettens gjenstand og en juridisk vurdering. Videre er en forfatter noen som har skrevet noe, [[1]]. Hva vedkommende har skrevet er komplett uvesentlig for hvorvidt vedkommende er forfatter eller ikke.
- Det som har interesse for oss i Wikipedia er hvorvidt en person er relevant og derfor skal ha egen biografi i leksikonet Wikipedia. Det er en leksikalsk vurdering. Til den vurderingen bruker vi relevanskriterier som vi lager selv. Inklusjonskriteriet på Wikipedia dreier seg om en person som har forfattet en tekst som et av de større og etablerte forlagene har skaffet seg rettighetene til å utgi, kaller en bok og som de betaler penger for å utgi samt tar betalt for å selge. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. sep. 2019 kl. 19:33 (CEST)

Dette er en bok. Bøker er verk som skrives av («is created by») forfattere. Verket oversettes og tilpasses («is realized by») en bestemt form. Forlag mangfoldiggjør verk ved å trykke dem («is produced by») og selge dem som bøker. Det vi eier («is owned by») er et eksemplar.(w:Functional Requirements for Bibliographic Records, Library of Congress: Functional Requirements for Bibliographic Records, m.fl.)
Vær klar over at selv om du finner omtale av verk i forbindelse med opphavsrett, så er begrepet ørlite mer omfattende. Spør en som studerer litteraturhistorie eller kunsthistorie om en definisjon. Men hva vet vel jeg, jeg er nok en komplett idiot! Case closed. — Jeblad 25. sep. 2019 kl. 20:14 (CEST)

En gang i tiden var det også mulig å bruke skjønn, fordi det finnes ting som ikke passer inn i den tvangstrøyen som en alt for religiøs bruk av relevanskriterier muliggjør. Det er viktig å være klar over hvor mye makt og dermed ansvar det ligger i å hugge slike kriterier i sten. Det ender dessverre alt for ofte i prestisjekamper på slettesiden, og dermed taper encyclopaedien. Mvh Noorse 25. sep. 2019 kl. 19:54 (CEST)

Minner om at det vi har brukt er et inklusjonskriterium. Det er ganske romslig og opphavet til diskusjonen er at noen synes inklusjonskriteriet er for romslig. Et inklusjonskriterium er ikke et eksklusjonskriterium. Fyller ikke noen inklusjonskriteriet så vil andre og gjerne mer skjønnsmessige relevanskriterier komme inn i bildet. Da kan det skjønnes over de andre relevanskriteriene. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 25. sep. 2019 kl. 22:04 (CEST)
Du bruker stadig "minner om" ser jeg. Hva er grunnen til det? Kanskje du burde minne deg om at utgangspunktet på Wikipedia i motsetning til avisers diskusjonsfelt er at brukere faktisk leser det de kommenterer før de kommenterer. Ser også at du her "minner" opptil flere brukere som trolig har kjent wikipedia lengre enn deg om ting som er nokså selvsagte. Du minner meg om ledere som går på talerstolen for å gjenta det forrige taler sa bare for å få markert at de også er til stede. Er det grunnen til dine stadige "påminnelser"? 109.247.7.86 29. sep. 2019 kl. 00:48 (CEST)
Slike spydigheter er helt unødvendige. Jeg foreslår at administrator fjerner. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. sep. 2019 kl. 15:16 (CEST)
Problemet med Dyveldis påminnelse er at en del relevanskriterier opprinnelig var inklusjon uten videre diskusjon, men opptil flere på slettesiden tolker dette som eksklusjon og Dovre faller før jeg gir meg. Det er vel bare å se på slettediskusjonene for å se hvilke brukere som havner i siste gruppe. Samtidig introduseres det nokså merkelige tilleggskrav, slik at de reelle grensene er ganske annerledes enn det som har konsensus på Ting og Torg. Det skal være etablerte forlag, og ikke egenutgivelser, men ikke hvis den omtalte er likt av riktig (og etablert) bruker. Da er egenutgivelser helt greit. (Kategori:Death metal-album er en orgie i ikke-etablerte forlag og egenutgivelser.) — Jeblad 29. sep. 2019 kl. 15:37 (CEST)
Slettesiden er noe jeg bevisst prøver unngå fordi jeg ser at om noen våger å gå i mot enkelte brukere så utarter det til en hakking uten like. Det ser ut til at det har gått for mye prestisje i å "vinne", enten resultatet som er ønsket av vedkommende er slett eller behold. Det sier meg at det er enkeltbrukernes egne ståsted som har blitt viktigere enn Wikipedias interesser, selv om det selvfølgelig frontes som for eksempel "kvalitetsheving". Men er det virkelig a) det som er det reelle målet, og b) det som er resultatet av dette? Jeg undrer meg... Mvh Noorse 30. sep. 2019 kl. 16:43 (CEST)

Inklusjonskriterium vs minstekriterium[rediger kilde]

Som Nsaa peker på i det ovenstående finnes også minstekriterier. Når det gjelder forfattere har én bok på etablert/notabelt forlag vært brukt som inklusjonskriterium på samme måte som ett album på etablert label har vært brukt for musikere. Det har ikke vært stillt ytterligere krav til biografien som for eksempel at det skal finnes noe mer å si (ved hjelp av referanser) om den biograferte. Det er mange slettediskusjoner som har vært avgjort med én bok eller ett album som eneste kriterium for inklusjon og minstekriterier har ikke vært brukt eller henvist til. Jeg leser ovenstående diskusjon samt noen av nåværende slettediskusjoner som et ønske om å endre dette inklusjonskriteriet og høyne kravene til inklusjon noe.
- Det er en mulighet i stedet å bruke forfattere som har én bok på etablert/notabelt forlag som minstekriterium og på samme måte ett album på etablert label for musikere. Da må det formuleres noen tilleggskrav som f eks at det skal finnes minst 3 anmeldelser/omtaler av boka/albumet i riksdekkende medier. Dette må være skikkelige anmeldelser og ikke sitater fra forlagsomtaler som avisene ofte gjengir. Eventuelt at det skal kunne skrives minst to setninger om personens liv, med pålitelige referanser. Det vil si at det må kunne finnes noen omtaler av personen i pålitelige og nøytrale referanser.
- Det er også en mulighet i stedet for én bok/ett album å si at for inklusjon skal det foreligge to. Det finnes veldig mange en-boks-forfattere og musikere med ett album. Klarer de å få utgitt to så ligger det en vesentlig sterkere kvalitetsvurdering i bunnen fra etablert forlag/etablert label. Foreligger det to så tror jeg også at det vil bli vesentlig enklere å fylle ut med tilleggsinformasjon om den biograferte. Blir bok/album nr 2 antatt så har avisene en tendens til å skrive mer.
- Vi bør ha noen klare inklusjonskriterier. Det gjør Wikipedia mer forutsigbart og gjør inklusjon enklere. Sparer oss også for en del diskusjoner hvis kriteriene er noenlunde klare. Videre er også minstekriterier et gode så lenge vi holder forskjell på disse to. Skjønn må vi noen ganger bruke, vi kommer ikke utenom, men vi bør ha noen kriterier i bunnen å bygge skjønnet på og ha noen kriterier som er klare. Skjønn er en vurdering og gode vurderingen gjør man når man har noen rammer å vurdere ut fra. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 29. sep. 2019 kl. 18:08 (CEST)

Tror vi har sett mer enn nok av «skjønn» inne på slettesiden, det fungerer ikke. Det må på plass objektive kriterier, og det beste er å bruke verifiserbarhet. Enten kan noe verifiseres eller så kan det ikke – og da slettes det. — Jeblad 29. sep. 2019 kl. 21:33 (CEST)
Et standardproblem som har utviklet seg over tid er at "finnes det ikke på bokhylla/retriever/internett, da er det ingenting verd". Dermed utelates skriftlige kilder som ikke er tilgjengelige via elektronisk vei, og ansees noe kjapt og enkelt som "ikke verifiserbart - bare hiv det ut". Det er faktisk ganske mye som ikke finnes elektronisk tilgjengelig (enda). Hva gjør vi da? Mvh Noorse 30. sep. 2019 kl. 16:38 (CEST)
Til avsporingene: Det har alltid vært helt innafor å bruke bøker som ikke er skannet eller elektronisk tilgjengelige. Jeg har hylla full av bøker jeg kjøpt og en pen liten liste med bøker jeg har lånt på et bibliotek. Disse bruker jeg som referanser. Problemet er vel heller at mange ikke lenger oppsøker bibliotekene og antall som kjøper bøker synker.
- Videre så skal ikke alt som kan verifiseres ha egen artikkel i et leksikon. Det finnes en masse som kan verifiseres men som ikke har en plass i et leksikon. Det er det diskusjonen dreier seg om. Det som er relevant og kan verifiseres skal vi har artikler om. Det var nok av disse avsporingene. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 30. sep. 2019 kl. 20:09 (CEST)
Vil sette pris på å bli tatt alvorlig og ikke bare avfeid. Min bemerkning om at ikke alt finnes på internett er et resultat av å ha fulgt en del diskusjoner på slettesidene over tid, ikke en teoretisering om andres mer eller mindre velfylte bokhyller.
Hvem mener du påstår at alt som er verifisertbart skal inn i Wikipedia? Jeg mener at det som skal være i Wikipedia må være verifiserbart, og det er ikke det samme. Jeg mener derimot at langt mer fra distriktene er relevant og verifiserbart og dermed burde ha plass i Wikipedia enn hva som nå er tilfelle. Det er egentlig svært lite av det norske som er relevant om en setter det opp mot internasjonale forhold, dermed kan vi slette langt mer av artiklene som omtaler forhold i byene i tillegg til det som allerede kalles irrelevant når det måles mot elementer med basis i Bergen, Trondheim, Tromsø eller Oslo (for å nevne en håndfull byer).
Jeg vil også sette pris på at du avslutter bruken av "nok nå" og lignende uttrykk. Om du mener at det er nok, står det deg fritt å trekke deg tilbake fra diskusjonene. Det er ingen diskusjonsplikt på Wikipedia. Mvh Noorse 30. sep. 2019 kl. 20:52 (CEST)

Denne undertråden var en invitt til å tenke litt høyt om inklusjonskriterier og/eller minstekriterier for forfattere og musikere. Flere ser ut til å ønske at kriteriene vi har brukt endres og det hadde vært en fordel om de også brukte anledningen til å tenke litt høyt. Jeg er i alle fall ikke interessert i å formulere noen forslag til avstemning før jeg ser hvordan andre tenker om de mulighetene jeg starta med å skissere. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 30. sep. 2019 kl. 20:09 (CEST)

Du får kommentarer på din «invitt» men istedenfor å «tenke litt høyt» så viser du til «nok avsporing nå». Det er absolutt ikke slik en finner frem til konsensus. — Jeblad 1. okt. 2019 kl. 06:41 (CEST)

Gjenbruk av referanser, m.v. i VisualEditor[rediger kilde]

De referansene som hentes fra WD til infoboksen kan ikke gjenbrukes i Visual Editor, for da vises de ikke. Referansene kommer også bare i url-koden, som er lite pen og heller ikke opplysende. Kanskje er det noe det arbeides med, men hvis ikke, er problemene nå identifisert. Dette vises bl.a. i artikkelen om Jutta Urpilainen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. sep. 2019 kl. 15:03 (CEST)

Gjenbruk av referanser fra Wikidata i VisualEditor er nok et godt stykke videre, og ikke noe jeg kommer til å gjøre noe med. Det pågår imidlertid en del arbeid med bruk av citoid i Wikidata og henvisning til elementer på Wikidata i citoid (phab:T199197) men jeg kan ikke finne noen åpen task for gjenbruk av eksisterende referanser fra utsagn i citoid. Selv om det lyder veldig enkelt å skulle gjenbruke eksisterende referanser fra utsagn i citoid, så er dette et ikke-trivielt problem. Det enkleste er å kopiere lenka og så skape en ny referanse. — Jeblad 30. sep. 2019 kl. 20:40 (CEST)
Skal prøve å forklare hva problemet med gjenbruk av referanser i klienten (dvs på Wikipedia) består i, og hvorfor dette er vanskelig å løse, men dette blir fort veldig teknisk.
Når noe havner i gjenbrukslista til siteringsverktøyet i VisualEditor, så er det to ting som må tilfredsstilles. Det første er at oppføringen må være definert (dvs innhold), og det andre er at det må ha en kjent (stabil) identifikator (dvs verdien i name-attributtet til ref-taggen). Oppføringen finnes inne på Wikidata, og blir overført til Wikipedia som del av elementet. Kun referanser som faktisk brukes i infoboksen finnes på siden, de andre glemmes. Når referansen kommer til oss så har den ingen identifikator, vi lager en identifikator (en hash) på bakgrunn av innholdet, og ved å trikse litt med hvordan denne lages så får vi like referanser til å klappe sammen til én oppføring. Mekanismen for å skape denne identifikatoren er ikke synlig under redigering, og vil også endre seg hvis noen endrer på referansen inne på Wikidata. Den er ikke stabil, den skapes og brukes kun for bruk under visning (rendering) av siden. Faktisk kan en slik identifikator ha en verdi når vi publiserer en endring av en side på Wikipedia, men kan ha skiftet verdi flere ganger før nestemann redigerer på siden. (Verdien regenereres hver gang noe utløser sletting av serverens mellomlager, men den vil som oftest regenereres med samme verdi.)
Det er flere forslag for hvordan vi kan gå rundt dette problemet. En mulighet (@Haros) er å legge inn en egen oppføring i referansen på Wikidata som skaper en unik identifikator for referansen. Dette fungerer hvis en er konsekvent og navngir alle referanser med denne identifikatoren som beskriver det samme. Hvis en ikke gjør det så vil en få dubletter i referanselista her inne. Et annet problem er at brukes en slik identifikator på en referanse inne på Wikidata som er nesten lik en annen så vil en få feilmeldinger i Wikipedia. En annen mulighet er å lage identifikatoren kun på bakgrunn av en URL, ISBN, eller lignende. Da blir identifikatoren stabil, men vi må likevel ta noen ekstra grep for å unngå dubletter. En tredje mulighet er å vente og se hva som skjer med gjenbruk av referanser inne på Wikidata. (Noe relatert til phab:T208213.)
Hvis vi klarer å lage stabile identifikatorer så kan vi i teorien gjenbruke dem i løpende tekst. Slik gjenbruk kan vi gjøre i wikikode med litt triksing med en tilleggsfunksjon. For å få til det samme i VisuellEditor så må vi på noe vis fortelle verktøyet hva som finnes av referanser i infoboksen, og det er ikke helt enkelt. Kun noen få referanser av de som finnes i elementene på Wikidata er i bruk på sidene her inne, noen blir også filtrert vekk, og kun de som faktisk brukes skal inn i gjenbrukslista.
Nope, dette er ikke enkelt, og et godt stykke videre fra «referanser i infoboksen». — Jeblad 2. okt. 2019 kl. 16:17 (CEST)

Problemer med 84.211.238.235[rediger kilde]

Denne brukeren, 84.211.238.235 , ser ut til å være en helautomatisert "bruker" som av og til gjør skade. Jeg oppdager det på en (nå reversert) "faktaboks"-montering i artikkelen Jean-Baptiste Le Carpentier til en annen person av samme navn. Jeg har som sagt reversert denne feilen, men følgefeilene med interwiki klarer jeg ikke å gjerne.

Jeg tror columbi egg er å enten blokkere denne "brukeren" eller ta grep som gjør den halvautomatisk, dvs at et menneske sjekker om det virkelig stemmer før det setter i gang disse misvisende prosessene. Tror dette er viktig, ikke minst fordi vi også har (har hatt) brukere som kan la en slik "faktaboks" fungere som "facit" og så går inn i teksten og ramponerer den med fjerning eller feilaktig retting. Ctande (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 14:47 (CEST)

Takk i like måte. --84.211.238.235 6. okt. 2019 kl. 14:50 (CEST)
Til Ctande: Har tilbakestilt til din siste versjon. En artikkel hvor den står i motstrid til infoboksen kan vi ikke ha. Ulf Larsen (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 15:01 (CEST)
Fjernet koplingen til Wikidata da det åpenbart ikke er samme person. Fant ikke umiddelbart noen andre å kople den til. (innskutt: Er dette ham, montro?)  – Desoda [D] [B] 6. okt. 2019 kl. 15:25 (CEST)
Opprettet vår multinavnede venn på wd og la der til bnf, isni og viaf-data. Noen med mer kunnskap om vedkommende kan sikkert ta seg av mer kildebelegging, om ønsket.  – Desoda [D] [B] 6. okt. 2019 kl. 15:48 (CEST)

Denne IP-rydder mye i infobokser og kategorier, det er jo bra så lenge barnet ikke forsvinner med badevannet. En lignende IP har lenge drevet med fjerning av overflødige felt i Infobokser. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. okt. 2019 kl. 18:14 (CEST)

Vi har nok et behov for slike vaktmestre. Noen ganger skjer det selvfølgelig feil, men det er jo derfor vi har patruljører og Siste endringer-surfere. Så lenge tungen holdes rett i munnen og man verifiserer at de feltene man fjerner dukker opp i infoboksen via wd (og de ikke er mistenkelig forskjellig fra originalen.) Tenker spesielt på bilder og bildetekst. I dette tilfellet ble feil person koplet til et wd-element med (nesten) samme navn, men med fullstendig forskjellig f-/ddato. Etter min mening hadde det beste (og enkleste) vært å kun kople artikkelen fra elementet på wd og deretter forklare hvorfor og ikke tatt alt i verste mening.  – Desoda [D] [B] 6. okt. 2019 kl. 19:07 (CEST)
Vær obs på at dukker det opp feil person i infoboksen så er det ikke grunn til å bruke munn på den som la inn infoboksen. Det er nesten alltid koblingen til elementet som er feil. Løsningen er veldig ofte (nesten alltid) å sjekke eksterne identifikatorer, de dere finner igjen i «autoritetsdata», og se om fødselsdato er den samme eller sammenlignbar. Feilkobling er nå nesten fraværende i forhold til det den var før Wikidata. Det er vel noen av oss som husker hvordan det var å sloss med iw-botter for å rette opp slike feilkoblinger. Det var ikke morsomt. — Jeblad 6. okt. 2019 kl. 20:03 (CEST)
Slapp nå av, Jeblad. Jeg kritiserte ikke noen (anonym) person her -- jeg trodde at det var noen som i beste mening hadde dressert en "bot"-lignende "bruker" til å patruljere og montere infobokser med sin egen begrensede Artificial Intelligence. Jeg visste ikke at de var du som gjorde dette for hånd... Ctande (diskusjon) 7. okt. 2019 kl. 18:01 (CEST)
Beklager Ctande, men dette er en IP-bruker på nettet til Get i Stor-Oslo. (84.211.224.0 - 84.211.239.255 / OSLO-CUSTOMERS-CABLE / Get AS Customers) Jeg bor ikke i Oslo, og er ikke på Get sitt nett. Bidragene til Spesial:Bidrag/84.211.238.235 kan i noen tilfeller se ut som botredigeringer, men noe av det er nok vurderinger gjort av en person.[2] De redigeringene jeg gjør med en bot havner på Spesial:Bidrag/Jeblad (bot). — Jeblad 8. okt. 2019 kl. 00:40 (CEST)
Husk at navnekonvensjonene er forskjellige på wikipedia på norsk og wikidata og mange person-elment har fort like navn. Sett gjerne på beskrivelser i Wikidata på flere språk. Og glem ikke beskrivelse på nynorsk. Mvh Pmt (diskusjon) 6. okt. 2019 kl. 20:33 (CEST)

Lokalhistoriewikipedia[rediger kilde]

Steingata (Larvik), Jernbanegata (Larvik), Tjøllingveien (Larvik), Klostergata 26 (Moss), Klostergata 8 (Moss), Klostergata 6 (Moss) osv. Når ble det bestemt at Wikipedia på bokmål dramatisk skulle utvide hva som skal omtales her?

Og for ordens skyld, for min del er det helt greit, så lenge det er kilder på det. Men slik det utvikler seg nå, så er vi i ferd med å få mengder av artikler om saker som dersom det hadde blitt lagt inn av noen av oss som har deltatt i noen år, hadde blitt hurtigslettet. Hvis denne linjen utvikles så synes vi i ferd med å overta mye av det som til nå har ligget på Lokalhistoriewiki.

Hvis dette er den nye linjen, så må retningslinjer omskrives, og gjelde alle. Hvis ikke så bør det hurtigslettes, og eventuelt informeres på skoler osv. hva Wikipedia er, og ikke er.

Jeg reiser dette spørsmålet her på Tinget, da jeg mener dette er et strategisk spørsmål om hva slags innhold Wikipedia på bokmål skal ha. En diskusjon bør munne ut i hva vi mener om dette, og enten redigere gjeldende retningslinjer og veiledninger (hvis dette ansees relevant for et generelt leksikon), eller ende med hurtigsletting av dusinvis, kanskje hundrevis av artikler. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 11:33 (CEST)

Til 193.157.183.3: Slik våre regler står nå er dette forum åpent for bidrag fra alle, også de som ikke er logget inn eller har brukerkonto. Jeg har tidligere fremmet forslag om at dette skal endres, så kun bidrag fra de som er logget inn aksepteres på Tinget. Å godta innlegg fra noen som ikke er innlogget har en rekke sider jeg mener er negative, og jeg vil derfor ikke (bortsett fra dette unntaket, som bekrefter regelen) kommentere slike innlegg. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 12:02 (CEST)
Da dropper jeg også innlegget jeg hadde skrevet. Slike holdninger ønsker jeg ikke å forbindes med. - 4ing (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 12:08 (CEST)
Det gir ikke egentlig mening å skille på de som skriver som IP-brukere, og de som har registrert en konto. Det som kan gjøre en forskjell er om vi får identifiserte brukere, men ta den diskusjonen i en annen tråd. — Jeblad 9. okt. 2019 kl. 12:23 (CEST)
Til Jeblad: Uten å ta en lengre diskusjon på dette stusser jeg på ditt utsagn. Jeg regner med at du vet svært mye mer om dette enn meg, men er det ikke noen forskjell? Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 12:35 (CEST)
Nå vet jeg ikke hva som disuteres i denne tråden (burde da kanskje holdt kjeft), men vil bare kommentere et forhold. Man kan redigere uinnlogget og kan da kommentere og bidra alle steder også på Tinget og Torget. Dette er veldig verdifullt. Vi trenger alt av innspill for å bli bedre og forberede oss. En innlogget bruker er en bruker som beskytter IP-en man redigerer fra, men ellers kan være 100 % anonym (dog folk med rettigheter til det kan sjekke om det er sokkedukker etc. med en viss sannsynlighet), tredje nivå er brukere som man vet er identifiserte. P.t. er det folk med globale kontoer som håndterer ting som kan få legale konsekvenser. Blant annet alle som svarer på epost sendt til OTRS har identifisert seg mot Wikimedia (identifiseringen er strengt fortrolig). Jeg, JHS og Jeblad er alle OTRS-agenter og er derfor identifiserte brukere. Jeg regner med at det er denne distinksjonen Jeblad ville frem til og egentlig si at det er meningsløst å bare hindre ip-adresser å redigere, da disse er mer identifiserbare fordi alle ser IP-adressen det redigeres fra enn anonyme registrerte brukere. Nsaa (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 13:40 (CEST)
Omtrent. En IP-bruker er for oss like kjent elelr ukejt som en innlogget bruker, men en innlogget bruker kan i større grad opparbeide sosial kapital. Vi tror nok ofte at vi vet mer om innloggede brukere enn vi faktisk gjør, for vi har ingen garanti for at det som blir skrevet på brukersider er riktig. Faktisk har vi mer sikker informasjon om IP-brukerne enn de innloggede. Det er noe å tenke på. Et neste nivå er om vi kan si at en bruker faktisk er den samme brukeren som en annen, vi autentiserer brukeren, da vil den sosiale kapitalen en bygger bli langt viktigere. Enda et nivå opp er om vi sier at brukeren er identifisert. Da flyttes den eksterne sosiale kapitalen inn i nettsamfunnet, og slike ting som ervervet kunnskap får betydning. — Jeblad 10. okt. 2019 kl. 14:32 (CEST)
Jeg mener at vernede bygg kan omtales, og hvorvidt de føres opp på gateadresse er uvesentlig. Om de vernede byggene er i Moss eller på Røros er også uvesentlig. Vi skal ikke vurdere grunnlaget for vernet, og de vi hadde som kunne noe om dette er forsvunnet fra prosjektet. Klostergata 26 (Moss), Klostergata 8 (Moss), og Klostergata 6 (Moss) er vernede bygg.
Gater skal vi ha flere tidligere diskusjoner om, uten at jeg husker i detalj hvordan de gikk. Mener å huske at en av dem gikk på Strandgata og at en skribent ville eie oppføringen for «sin» Strandgate. Både Gjøvik, Hamar og Lillehammer har Strandgata, henholdsvis Strandgata (Gjøvik), Strandgata (Hamar), mens siste mangler oppføring. Det samme gjelder Jernbanegata. Populære gatenavn må ha pekersider. — Jeblad 9. okt. 2019 kl. 12:19 (CEST)
Til 4ing: Om jeg leser deg rett så tar du avstand fra mitt innlegg, og det er selvfølgelig opp til deg. Men gitt at dette munner ut i en avstemning, hvordan henger det da sammen med at man kan bidra anonymt? Skal det også være anledning til å stemme uten å være innlogget? Og i så fall, hvordan skal vi unngå at noen stemmer dobbelt, eller enda flere ganger? Og hvis de som ikke er innlogget skal få være med i diskusjonen, men ikke stemme over det de har diskutert frem, hva er da logikken i det? Man undres.
Og for ordens skyld, som jeg også skrev over i tilsvaret til 193.157.183.3 er jeg klar over at vedkommende har rett til å bidra uten å være logget inn. Jeg forsøker følgelig ikke å nekte hun eller han det, kun forbeholdet meg retten til å unngå å svare på vedkommendes innlegg. Jeg har heller aldri argumentert for at vi på en generell basis skal stenge bidrag på Wikipedia fra de som ikke er innlogget, kun her på Tinget (så vidt jeg kan huske). Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 12:32 (CEST)
Jeg har ikke noe problem med at du ønsker å lukke Tinget for uinnloggede (selv om jeg neppe vil støtte dette), men å avvise et konstruktivt innlegg som ikke har noe med årsaken til at du ønsker å stenge Tinget mener jeg er uhørt, skadelig for Wikipedia og bidrar til dårlig miljø. Det er fullt lovlig å skrive uinnlogget på Tinget, og om du ikke ønsker å forholde deg til uinnloggede brukere bør du heller la være å svare på slike konstruktive innlegg enn å skremme dem bort. - 4ing (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 12:47 (CEST)
Dette innlegget, kan jo være en ny bidragsyter, eller Ulf Larsen, som skriver uten å være logget inn. Når en bidragsyter er innlogget, så kan vi forholde oss til vedkommende og hennes eller hans historikk. Hvem som er knyttet til brukernavnet 4ing er ikke interessant, men vi vet at det er én bestemt person. Hvis noen derimot vil kommentere et innlegg av 193.157.183.3 så kan vedkommende bak den IP-adressen, om hun eller han ønsker det, senere bruke et annet nettverk og da fremstå som en annen person, altså operere i disksjon (og en eventuell avstemning) som to eller flere personer. Det må vel sies å være en betydelig forskjell, eller? Dette usignerte innlegget ble skrevet av 46.66.225.92 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Tilbake til det tråden handler om: Jeg er for lokalhistorie på Wikipedia. --- Løken (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 13:36 (CEST)

Saksopplysning: Vi hadde en kort diskusjon om noe av dette her Wikipedia:Torget/Arkiv/2019/september#Klostergata_13_-_blir_dette_for_detaljert?. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. okt. 2019 kl. 15:13 (CEST)

Vi har vel generelt vært tilbakeholdne med rent lokalhistorie og jeg synes vi skal fortsette denne linjen. Historien om bakeriet på hjørnet av Storgaten og Lillegaten i Trangvik mener jeg går under listen. Men grenseoppgangene er ikke opplagt. De fleste veier og gater mener jeg ikke er relevante nok til egne artikler, det bær være ved gaten som gir den relevans, for eksempel viktige bygg eller institusjoner, lang historie eller vesentlige hendelser. Jeg har laget artikkelen Øvregaten (Bergen) som jeg mener er klart relevant i kraft av å være (trolig) Norges eldste gate i bruk, opphavsstedet til byen Bergen og flere andre ting. Torgallmenningen er relevant arkitektonisk og som Bergens midtpunkt. Det samme kan sies om Karl Johan i Oslo. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. okt. 2019 kl. 15:24 (CEST)

Slik jeg ser det må en endring her åpne for en tilsvarende senking av krav om relevans på andre artikler, det betyr at det meste av det som behandles på slettesidene i dag blir beholdt. Se f.eks Anders Oluf Schulstock, belagt med referanser, beholder vi rekken med gater/eiendommer så må vi nødvendigvis også beholde personer knyttet til disse. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2019 kl. 15:36 (CEST)
Klostergata 26 (Moss) ser ut til å være fredet og er muligens relevant, men artikkelen er for detaljert. Steingata (Larvik) synes jeg er i underkant av relevans, Thor Heyerdals barndomshjem er etter mitt skjønn ikke nok til å skape relevans (det finnes mange gater der det har bodd en kjente personer). Vennlig hilsen Erik d.y. 9. okt. 2019 kl. 16:10 (CEST)
Et søk for de som vil lete etter relevante diskusjoner relevans insource:/gater/ prefix:wikipedia:t(søk) — Jeblad 9. okt. 2019 kl. 15:45 (CEST)
Jeg mener at alle gater i Norge er notable. De er viktige ferdselsårer og det ligger som regel en historie til grunn for navnet, som det vil være grunn til å bringe videre. Det er dessuten en enkel regel å praktisere. Derimot er ikke alle gateadresser uten videre notable. Det bør være nok at eiendommen eller bygningen er fredet, men ikke nødvendigvis nok at det har bodd en kjent person der. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 09:38 (CEST)
Vi har vel sagt at navngitte geografiske saker som hovedregel er notable, det inkluderer for eksempel gater. Men jeg er skeptisk til å praktisere dette radikalt. Blant annet er det forskjell på (gamle) gater i sentrale bydeler og gater/veier langt ute i boligfeltene. Kjøttmeisstien og Blåklokkestubben med 4-5 bolighus hver er det ikke noe å si om utover at de finnes. Gateadresser er bare unntaksvis notable. I sentrum av Oslo, Bergen og Trondheim vil mange adresser være notable blant annet fordi det er notable bygg eller institusjoner på adressen. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. okt. 2019 kl. 10:30 (CEST)

Da alle gatene i Oslo ble opprettet (Liste over Oslos gater, Kategori:Veier_i_Oslo) hadde vi noen runder på dette. Vi kom vel frem til at så lenge det fantes solide kilder som beskrev gaten så var dette nok. F.eks. Solveien (Oslo) er langt innenfor mener jeg eller små artikler som Spiralen (Oslo). Men det skal påføres minimum en solid kilde (utgitt på solid forlag, som her der utgiver er Kunnskapsforlaget). Da unngår man masseopprettelser av uinteressante lokalhistorisk materiale og originalforskning. Nsaa (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 13:52 (CEST)

Jeg ser at blant annet undertegnede er noe strengere enn det som har vært stemningen tidligere (jf Wikipedia:Torget/Arkiv/2010/august#Notabilitet). Nsaas tilnærming virker fornuftig, altså at relevans etableres via gode kilder. De gode kildene bør si en del mer enn at gaten finnes og på hvilket sted (det fremgår av kartet som er en god kilde), de gode kildene fortelle noe om gaten som er av allmenn interesse. For eksempel synes jeg det er for detaljert omtale av Klostergaten i Moss blant annet basert på folketellinger: At Hansen og Olsen bodde i gaten i en periode er ikke av allmenn interesse og etablerer ikke relevans. Dersom det ikke er noe å si om gaten utover den finnes så bør det være nok med oppføring på liste. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2019 kl. 14:41 (CEST)
Eksempel: Symraveien (Bodø) er i Bodø og har 8 husnummer. Dette synes jeg er nokså magert som leksikonartikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2019 kl. 15:37 (CEST)
Men jeg så du fjernet ditt eget relevansmerke fra Steingata (Larvik). Betyr det at du mener den er innenfor? --- Løken (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 15:59 (CEST)
Personlig mener jeg nei, men saken ble diskutert da artikkelen ble opprettet og da er det bedre med en prinsippiell diskusjon enn med geriljakrig. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. okt. 2019 kl. 16:03 (CEST)

Privacy Enhancement and Abuse Mitigation[rediger kilde]

Setter denne her, dette er egentlig ganske viktig.

Det er en pågående diskusjon på Meta om fremtiden til IP-brukere; m:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation. Diskusjonen er ikke hvorvidt en skal få redigere uten å opprette konto, men at en form for anonymt brukernavn tilordnes de som redigerer uten selv å skape en konto. Hvis en bruker får et slikt anonymt brukernavn så vil det muligens bli mulig å skape en fullverdig konto hvor bidrag beholdes. [Dette vil gjøre at forskjellen på unnloggede og uinnloggede vil bli svært liten.]

Akkurat hvordan disse anonyme brukernavnene skal lages er uklart. Noen vil gjerne ha et brukernavn basert på nummer, og noen (bl.a. undertegnede) vil gjerne ha noe som ligner mer på reelle brukernavn. Det siste gjør det mulig å beholde slike autogenererte navn når en virkelig konto opprettes.

Ulempen med å ha slike anonyme brukernavn er at vandalismebekjempelse blir litt annerledes, for IP-adressen vil ikke lengre bli synlig. Slik situasjonen er nå så lekker vi identifiserende informasjon, og det er ikke bra. En del av de som driver med vandalismebekjempelse synes det virker helt forferdelig å ikke se IP-adressen, men i praksis betyr dette fint lite.

Hvis noen har meninger om dette så skriv i diskusjonstråden på Meta, hva dere sier, skriver, og mener her inne vil ikke bli sporet på Meta. — Jeblad 9. okt. 2019 kl. 13:33 (CEST)

Interessant. Jeg synes det fungerer bra i dag, og dette vil ikke løse noe som helst (uten at jeg har sett diskusjonen på Meta ennå). Nsaa (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 13:54 (CEST)
Det ser ut som om vi er nødt til å endre fordi IP-adressen er identifiserende informasjon. Se for eksempel mitt svar i m:Talk:IP Editing: Privacy Enhancement and Abuse Mitigation#Complete anonymous editing is not a right. — Jeblad 10. okt. 2019 kl. 14:35 (CEST)
Såvidt jeg ser så er det null gode argument for hvorfor dette skal gjøres. At det er en del politikere som har driti på draget og redigert fra Stortinget, Capitol Hill etc. er vel grunnen til at dette ønskes innført. Vi har selv en automatisk varslingstjeneste på Twitter https://twitter.com/wikistorting som noen har satt opp. Mulig jeg er dum, men jeg forstod ikke svaret du ga der. Muligens jeg ikke har satt meg godt nok inn i det, men IP-adressen publiserer faktisk denne informasjonen selv, og det finnes ingen lover mot det. Nsaa (diskusjon) 10. okt. 2019 kl. 14:46 (CEST)
IP-adressen er identifiserende personopplysninger, som vi har lov til å bruke for å beskytte oss mot cyberangrep (aka vandalisme), men som vi ikke har lov til å publisere. Dette er i henhold til en tysk rettsavgjørelse, PRESS RELEASE No112/16. Jeg har fått omtrent samme svar fra Datatilsynet, Dynamiske IP-adresser skal regnes som personopplysninger, hvor de viser til samme pressemelding. Fordi noen av serverene står i EU-området må vi forholde oss til dette. [Se også Føyen Torkildsen: Dynamisk IP-adresse – en personopplysning.] — Jeblad 10. okt. 2019 kl. 22:21 (CEST)
Men det er ikke «vi» som publiserer det! Det er brukeren av IP-adressen som selv publiserer sin egen IP-adresse. Vesenforskjell. Nsaa (diskusjon) 11. okt. 2019 kl. 10:54 (CEST)
Det er et argument som ofte brukes, men jeg tviler på at det vinner frem ovenfor EU. — Jeblad 11. okt. 2019 kl. 16:16 (CEST)
Per i dag er ikke dette en reell problemstilling da siden dommen du viser til i EU gjelder en vesentlig annen problemstilling, selv om den grenser opp til vårt tilfelle. Wikimedia vil nok forholde seg til det om det faktisk blir en gjeldende dom som sier at brukere selv ikke får lov til å legge ut egen IP-adresse de redigerer/kommenterer fra. Nsaa (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 08:23 (CEST)
Det får bli din påstand. Selv fester jeg mer lit til Datatilsynet. Tror ikke jeg vil bruke mer tid på denne tråden. — Jeblad 12. okt. 2019 kl. 08:41 (CEST)
… som ikke sier noe om at man ikke får lov til å publisere sin egen ip-adresse i nettsamfunn, i brukerforumer, når man redigerer Wikipedia el.l. De viser kun til den tyske domsavgjørelsen som omhandler en annen problemstilling[3]. Jeg kan skrive mitt fulle navn hver gang jeg redigerer. Det samme kan du! Det er personidentifiserende. Det er fullt lov. Nsaa (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 09:34 (CEST)
IP-adressen offentliggjøres av systemet, ikke av brukeren. — Jeblad 12. okt. 2019 kl. 17:45 (CEST)
Systemet gjør INGENTING Jeblad, det er du som trykker lagre, ikke maskinen eller en kunstig intelligens. Før du trykker lagre advares du med følgende « Advarsel: Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli offentlig synlig hvis du utfører redigeringer. Hvis du logger inn eller oppretter en konto, vil redigeringene dine i stedet bli kreditert brukernavnet ditt.». Altså du legger ut din egen IP-adresse bevisst.Ikke systemet. Nsaa (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 19:57 (CEST)
Hvis Nsaa eller andre vil leve i håpet om at dette skal fortsette som nå, så feel free, det er ditt/deres eget valg. WMF må nok forholde seg til at IP-adresser nå regnes som personopplysninger. — Jeblad 12. okt. 2019 kl. 20:26 (CEST)
Har jeg sagt at IP-adresser ikke er personopplysninger Jeblad? Nsaa (diskusjon) 13. okt. 2019 kl. 11:03 (CEST)
Som sagt, vil noen håpe og tro at dette ikke får konsekvenser så for all del – feel free! — Jeblad 13. okt. 2019 kl. 21:57 (CEST)

Jeg sa forøvrig min mening her m:Talk:IP_Editing:_Privacy_Enhancement_and_Abuse_Mitigation#Support_and_Oppose_List. Nsaa (diskusjon) 12. okt. 2019 kl. 08:36 (CEST)

Gamlebyen i Damaskus[rediger kilde]

Vår artikkel om Gamlebyen i Damaskus er feillenket på interwiki. Det vanskeliggjør både for leting etter ds., men også for eventuell skriving av kobling av Citadellet i Damaskus. Ctande (diskusjon) 17. okt. 2019 kl. 17:58 (CEST)

Fikset. --Avilena (diskusjon) 17. okt. 2019 kl. 18:18 (CEST)

Beta feature "Reference Previews"[rediger kilde]

-- Johanna Strodt (WMDE) 23. okt. 2019 kl. 11:47 (CEST)

Homepage-prosjektet[rediger kilde]

Prosjektet «Special:Homepage» har gått under min radar, og jeg vet lite om det, men det finnes en demo Homepage layout. Det kan se ut som sider for on-boarding som finnes på andre åpne prosjekter, hvor en blir ledet gjennom en serie gjøremål for å bli kjent med bidragsprosessen i Wikipedia. Aktiviteten til prosjektet er sporet i Growth: Newcomer homepage. — Jeblad 21. okt. 2019 kl. 18:07 (CEST)

Oi, dette så bra ut! Det er definitivt noe vi bør melde interesse får når det er betatid. Jon Harald Søby (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 21:02 (CEST)
Hi, you can ping me anytime if you need more information about these prototypes. Your community can have access to the Growth features for newcomers by following the instructions. Trizek (WMF) (diskusjon) 25. okt. 2019 kl. 13:48 (CEST)
Jeg synes dette ser veldig bra ut, så foreslår at vi slår dette på om vi har tilstrekkelig interesse for det. Trenger vi en meningsmåling av noe slag? — Jeblad 25. okt. 2019 kl. 14:35 (CEST)
Enig i at dette ser bra ut. Det er faktisk ikke helt utenkelig at det kan bidra til litt mindre vandalisme fra nyregistrerte brukere. Slå det gjerne på. Man kan jo alltids gå tilbake på det om det ikke funker. Asav (diskusjon) 27. okt. 2019 kl. 15:17 (CET)

Wikipedia Asian Month 2019[rediger kilde]

Hjelp til med å oversette til ditt språk

Wikipedia Asian Month is back! We wish you all the best of luck for the contest. The basic guidelines of the contest can be found on your local page of Wikipedia Asian Month. For more information, refer to our Meta page for organizers.

Looking forward to meet the next ambassadors for Wikipedia Asian Month 2019!

For additional support for organizing offline event, contact our international team on wiki or on email. We would appreciate the translation of this message in the local language by volunteer translators. Thank you!

Wikipedia Asian Month International Team.

MediaWiki message delivery (diskusjon) 31. okt. 2019 kl. 17:57 (CET)

Åremålsvalg av administratorer november 2019[rediger kilde]

Administratorer velges på åremål med opp til to års funksjonstid. Det nærmer seg slutten på åremålet for pulje 2. Valget skjer på Wikipedia:Administratorer/kandidater/2019-11-15, starter 15. november og varer en uke. Det vil komme en påminnelse når valget starter. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 31. okt. 2019 kl. 19:11 (CET)