Gamlebyen i Damaskus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
UNESCOs verdensarv
Gamlebyen i Damaskus
UNESCOs verdensarv Gamlebyen i Damaskus
Umajjademoskeen med brudeminareten
LandSyria Syria
UNESCOInnskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 3. sesjon i 1979. Referansenr. 20.
Kriterium I, II, III, IV, VI
Se ogsåVerdensarvsteder i Asia
Eksterne lenker
Gamlebyen i Damaskus ligger i Syria
Gamlebyen i Damaskus
Gamlebyen i Damaskus
Gamlebyen i Damaskus (Syria)
33°30′41″N 36°18′23″ØKoordinater: 33°30′41″N 36°18′23″Ø

Gamlebyen i Damaskus ligger i Syrias hovedstad Damaskus, og har siden 1979 stått på UNESCOs verdensarvliste. Byen ble grunnlagt i det 3. årtusen f.Kr, og er en av de eldste byene i Midtøsten. I middelalderen var byen sentrum i en blomstrende håndverksindustri, med sverd, damask og kniplinger som spesialiteter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Første gang Damaskus nevnes er det med navnevarianten «Ta-ms-qu», og da var stedet i en amorittisk region midt i en konfliktsone mellom hettittene og egypterne.[trenger referanse] Byen var tributtbetalende helt til havfolkenes røvertokter ca 1200 f.Kr. svekket byens erkerivaler. Dermed klarte de semittiske arameerne å etablere en uavhengig bystat her, Aram-Damaskus (11. årh. – 733 f.Kr.), og navngav sin hovedby Dimashqu eller Darmeseq.[1] Den lå på søndre bred av elvens hovedløp.

Kart over Gamlebyen, 1855.
Bab Kisan-porten, hvori er St. Paulus' kapell

Gamlebyen ligger på søndre bredd av elven Baradas hovedløp. Den horisontale (øst-vest) diameter i ovalen er omlag 1.5 km, og den vertikale diameter (Cardus Maximus) er omlag 1 km. Arealet er på 86,12 hektar. Muren rundt er 4,5 km lang og for det meste romersk, senere ytterligere påbygd med festningsverker av ayyubidene og mamelukkene.[2]

Arkitektur, severdigheter[rediger | rediger kilde]

Området, som er omgitt av en stor romersk mur, inneholder mange eksempler på islamsk arkitektur. Umajjademoskéen, bygget i 705, har fortsatt mosaikker og minareter fra den opprinnelige konstruksjonen i behold.[trenger referanse] Et annet eksempel er mausoleet til Saladin, bygd i 1193.

En annen viktig moské er Takiyyeh-Sulaymaniyyeh. Den ble bygget i osmansk stil i 1554 og har lag av svarte og hvite steiner og lange, iøynefallende minareter.

Bibelske steder: Gamlebyen har også viktige steder og bygninger fra kristendommens historie. Her ligger blant annet gaten som kalles Den rette, som nevnes i Apostlenes gjerninger (9,11), der apostelen Paulus bodde etter at han ble omvendt. St. Paulus-kapellet sies å være bygget på det sted i bymuren hvorfra disiplene hans reddet livet hans ved å fire ham ned fra et vindu (2. Korinterbrev 11,32-33).[trenger referanse] Ved enden av Bab Sharqi-gaten er Ananias' hus, et underjordisk kapell som var kjelleren under der Ananias (ApGj 22,3) bodde. I umajjademoskeen er det et litt indre hus der man mener at Johannes døperens hode er oppbevart[trenger referanse] - det gjender bare hodfet (Kong Herodes Antipas fikk ham halshugget etter ønske fra sin kone Herodias, som var hans halvbrors tidligere kone -jgr. gor eksempel Matteusevangeliet 14,1-12). På moskeens sted var det tidligere en kirke, Døperen Johannes' basilika (gresk: Βασιλική του Αγίου Ιωάννη του Βαπτιστή; Vasilikí tou Agíou Ioánni tou Vaptistí).

Sayyidah Ruqayya-moskeen, nær Umajjademosketen, er knyttet til Husayn ibn Alis yngste datter. Sayyidah Zaynab-moskeen rommer Zaynab bint Alis grav.

Det historiske Amara-distriktet er inne i Gamlebyen. En rekke kristne patriarkater har sine hovedseter og hovedkirker øst i Gamlebyen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ross Burns (2005). Damascus: A History. Routledge. s. 4–8. ISBN 0-203-93995-6. 
  2. ^ «Ancient City of Damascus». UNESCO. Besøkt 29. oktober 2017.