Gamlebyen i Damaskus
| UNESCOs verdensarv Gamlebyen i Damaskus | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Umajjademoskeen med brudeminareten | |||||
| Land |  Syria | ||||
 | Innskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 3. sesjon i 1979. Referansenr. 20. | ||||
| Kriterium | I, II, III, IV, VI | ||||
| Se også | Verdensarvsteder i Asia | ||||
| Eksterne lenker | |||||
  Gamlebyen i Damaskus Gamlebyen i Damaskus (Syria) | |||||
Gamlebyen i Damaskus ligger i Syrias hovedstad Damaskus, og har siden 1979 stått på UNESCOs verdensarvliste. Byen ble grunnlagt i det 3. årtusen f.Kr, og er en av de eldste byene i Midtøsten. I middelalderen var byen sentrum i en blomstrende håndverksindustri, med sverd, damask og kniplinger som spesialiteter.
Historie[rediger | rediger kilde]
Første gang Damaskus nevnes er det med navnevarianten «Ta-ms-qu», og da var stedet i en amorittisk region midt i en konfliktsone mellom hettittene og egypterne.[trenger referanse] Byen var tributtbetalende helt til havfolkenes røvertokter ca 1200 f.Kr. svekket byens erkerivaler. Dermed klarte de semittiske arameerne å etablere en uavhengig bystat her, Aram-Damaskus (11. årh. – 733 f.Kr.), og navngav sin hovedby Dimashqu eller Darmeseq.[1] Den lå på søndre bred av elvens hovedløp.
_23.jpg)
Gamlebyen ligger på søndre bredd av elven Baradas hovedløp. Den horisontale (øst-vest) diameter i ovalen er omlag 1.5 km, og den vertikale diameter (Cardus Maximus) er omlag 1 km. Arealet er på 86,12 hektar. Muren rundt er 4,5 km lang og for det meste romersk, senere ytterligere påbygd med festningsverker av ayyubidene og mamelukkene.[2]
Arkitektur, severdigheter[rediger | rediger kilde]
Området, som er omgitt av en stor romersk mur, inneholder mange eksempler på islamsk arkitektur. Umajjademoskéen, bygget i 705, har fortsatt mosaikker og minareter fra den opprinnelige konstruksjonen i behold.[trenger referanse] Et annet eksempel er mausoleet til Saladin, bygd i 1193.
En annen viktig moské er Takiyyeh-Sulaymaniyyeh. Den ble bygget i osmansk stil i 1554 og har lag av svarte og hvite steiner og lange, iøynefallende minareter.
Bibelske steder: Gamlebyen har også viktige steder og bygninger fra kristendommens historie. Her ligger blant annet gaten som kalles Den rette, som nevnes i Apostlenes gjerninger (9,11), der apostelen Paulus bodde etter at han ble omvendt. St. Paulus-kapellet sies å være bygget på det sted i bymuren hvorfra disiplene hans reddet livet hans ved å fire ham ned fra et vindu (2. Korinterbrev 11,32-33).[trenger referanse] Ved enden av Bab Sharqi-gaten er Ananias' hus, et underjordisk kapell som var kjelleren under der Ananias (ApGj 22,3) bodde. I umajjademoskeen er det et litt indre hus der man mener at Johannes døperens hode er oppbevart[trenger referanse] - det gjender bare hodfet (Kong Herodes Antipas fikk ham halshugget etter ønske fra sin kone Herodias, som var hans halvbrors tidligere kone -jgr. gor eksempel Matteusevangeliet 14,1-12). På moskeens sted var det tidligere en kirke, Døperen Johannes' basilika (gresk: Βασιλική του Αγίου Ιωάννη του Βαπτιστή; Vasilikí tou Agíou Ioánni tou Vaptistí).
Sayyidah Ruqayya-moskeen, nær Umajjademosketen, er knyttet til Husayn ibn Alis yngste datter. Sayyidah Zaynab-moskeen rommer Zaynab bint Alis grav.
Det historiske Amara-distriktet er inne i Gamlebyen. En rekke kristne patriarkater har sine hovedseter og hovedkirker øst i Gamlebyen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ross Burns (2005). Damascus: A History. Routledge. s. 4–8. ISBN 0-203-93995-6.
- ^ «Ancient City of Damascus». UNESCO. Besøkt 29. oktober 2017.
| |||||||
