Hopp til innhold

Wikipedia:Stilmanual/Organismer/Kategorier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et tilbakevendende spørsmål er om taksonomiske kategorier (slik som familier, klasser osv.) skal brukes i artikler om organismer på wikipedia. Det finnes argumenter både for og imot. Her er en del av argumentene samlet. Dette er ikke en «stilmanual» per se, men ment som «bakgrunnsinformasjon» til dem som ønsker å lage artikler om organismer:

Hvorfor ikke føre systematiske kategorier Hvorfor føre systematiske kategorier
Begrunnelse:
  1. Kategorier er unødvendige (se forklaring).
  2. Kategorier er vilkårlige (se forklaring).
  3. Av (1) og (2) følger at kategorier er potensielt villedende.
  4. Av (2) følger videre at det ikke fins «faglig enighet» om bruk av kategorier (og at den heller ikke kan finnes, i og med at kategorier ikke deles ut etter vitenskapelige metoder, men ene og alene basert på skjønn).
  5. Av (4) følger at ulike lærebøker eller andre (populær)vitenskapelige publikasjoner bruker til dels vidt forskjellige systemer.
  6. Punkt (5) mer enn antyder at det ikke er en encyklopedis oppgave å ta stilling for ett system (og dermed mot alle andre som er like gyldige), men heller å formidle faglig (dvs. vitenskapelig) relevante spørsmål. Mens slektskapsforholdene mellom grupper er et slikt relevant spørsmål, gjelder dette ikke for kategoriene som har blitt tildelt en gruppe.


 

Begrunnelse:
  1. De formelle kategorier representerer lett gjenkjennbare organismegrupper.
  2. De formelle kategoriene er en konvensjon for hvilke ankerpunkter i Stamtreet som angis. Effekten er å begrense antall navn man må kjenne for å navigere seg fram. Måler er oversikt på bekostning av detaljinformasjon.
  3. Av (1) og (2) følger det at selv om en formell gruppe som familie ikke angir noen informasjon om organismegruppen i seg selv, vil også folk uten særlig kjennskap til systematikk eller den aktuelle gruppen lettere kunne navigere seg fram.
  4. Familie og slekt er innarbeide deler av navnene på mange grupper, særlig i botanikken.
  5. Formelle systematiske kategorier er måte å systematisere informasjon på og har overlevd siden 1700-tallet i denne rollen. I de aller fleste lærebøker, floraer og populærvitenskapelige publikasjoner brukes systemet.
  6. Det ikke er en encyklopedis oppgave å ta stilling for ett system (og dermed mot alle andre som er like gyldige). Man bør være klar over det formalsystematikkens styrke, men også dens begrensninger. Systematiske enheter er ikke mål i seg selv, men et middel for å skape oversikt.


 

Noen utfyllende tanker om føring uten kategorier
  • Rent praktisk er gjennomføringen av kategorifrie artikler veldig enkel: Istedenfor å skrive at f.eks. «alkefugler er en familie i ordenen vadefugler og klassen fugler» skriver man rett og slett at «alkefugler er en delgruppe av vadefugler og fugler.» Det er ikke bare korrekt, men også enklere – og unngår dessuten at man tar stilling mot andre systemer der alkefugler er en underfamilie, vadefugler en infraorden og/eller fugler en gigaorden.
  • Arter berøres ikke av en utelatelse av kategorier. Dette fordi art ikke bare er navnet på en obligatorisk kategori, men hovedsakelig på et reelt eksisterende nivå i det biologiske kompleksitetshierarkiet. Artikler om arter bør altså nevne at arten er en art.
  • Det er klart at kategorifrie artikler kan virke merkelig på enkelte lesere (og kanskje også for enkelte artikkelforfattere). For en generasjon som er flasket opp på kategorier, må man regne med det. Men med tanke på at biologiundervisningen halter nærmere 50 år etter den faglige debatten på dette punktet, skulle det bare mangle. Problemet blir med andre ord ikke bedre hvis wikipedia, som har som selverklært mål å bli det mest oppdaterte leksikonet, velger å etterligne andre leksika og lærebøker som helt tydelig ikke er oppdaterte.


 

Noen utfyllende tanker om føring med kategorier
  • Bruk kategorier til å skape oversikt, ikke for å fylle ut en artikkel. Bruken av kategorier bør holdes til et minimum: Istedenfor å skrive at f.eks. «Ulver er et artskompleks i hundeslekten som regnes til overslekt virkelige hunder blandt hundefamilien» skriver man rett og slett at «Ulver er en gruppe av 4 svært nærstående arter i hundeslekten». De øvrige opplysningene om tilhørighet hører hjemme i taksoboksen. Unngå å bruke over-, under- og infraenheter, bruk i stedet gruppe.
  • På vanlig norsk er familie og slekt de eneste nivåene som er i alminnelig bruk som navn på grupper. For orden og oppover har de fleste grupper innarbeide navn uten formalenheter. Oppslagsord med formalenheter bør begrense seg til –familien og –slekten.
  • Både systematikk med formelle enheter og kategorifrie systemer har sine styrker og svakheter. Der det er relevant å lage systematiske oversikter bør derfor både en kategoriløs hierarkisk og en formalkategorisk oversikt angis, der slik kunnskap finnes.