Wikipedia:Kandidatsider/Risiko (andre nominasjon)

Risiko

Jeg legger fram denne etter ønske fra Ivinlivin (diskusjon · bidrag). Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 07:55 (CET)

Anbefalt

For

1. For M O Haugen (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 07:55 (CET)
2. For Ivinlivin (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 08:54 (CET)
3. For Ulflarsen (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 20:54 (CET)
4. For Faglig godt fundert, logisk disponert, trenger bare språkvask. Se ellers mine kommentarer under. Erik F. 22. feb. 2024 kl. 11:48 (CET)
5. For Enig med det Erik F. sier om språkvask, men det blir stadig bedre! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 26. feb. 2024 kl. 22:18 (CET)

Mot

# Imot Se begrunnelse under diskusjonen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 15:20 (CET) # Imot Jeg stemmer sjelden mot i kandidatprosesser, men et nokså tydelig lærebokpreg gjør at jeg anser den som ikke klar for AA dessverre. --Hilsen Erik d.y. 13. feb. 2024 kl. 21:29 (CET)

1. Imot Begrunnelsen er gitt av artikkelforfatteren selv: «Utrolig at en artikkel kan bli stemt i mot ved at en ikke forstår innholdet på noe som er helt åpenbart. Men det er greit. Hvis det er slik man vil det skal være så er det bedre å holde seg unna (der man ikke skjønner innholdet).» Om leseren ikke helt forstår innholdet, er det sjeldent leserens skyld, men gjerne – som her – innholdet som ikke er godt nok redegjort. Asav (diskusjon) 17. feb. 2024 kl. 07:49 (CET)

Kommentarer

Jus

Risiko er et begrep som brukes i mange fagfelter, og jusen er det fagfeltet jeg vet mest om av de som nevnes. Det første avsnittet under denne overskriften dreier seg tilsynelatende om såkalt prosessrisiko i sivile saker, selv om det ikke sies uttrykkelig. Vurderingen av prosessrisiko er det vi kan kalle et advokatfaglig problem. Det er juristen som er kompetent til å vurdere denne risikoen, ikke partene som gjerne er følelsesmessig påvirket, og som ikke kjenner jusen. Den eneste kilden en usignert tekst fra et advokatfirma. Det sentrale verket i nyere tid er Per M. Ristvedts bok, se særlig kapittel 9. Denne burde blitt konsultert. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 10:08 (CET)

Det andre avsnittet under overskriften begynner slik: «Et annet eksempel på en juridisk risiko er å dømme en som i realiteten er uskyldig basert på bevisvurderinger fra rettsaken.» Ordet «risiko» er ikke brukt i den kilden det vises til. Det er også litt uklart hvilket meningsinnhold det siterte har. Dreier det seg om å karakterisere uskyldspresumpsjonen som en «risiko-regel», eller er dette bare et eksempel på en av livets mange risikoer? Det er mulig at noen vil betrakte uskyldspresumpsjonen som en «risikoregel», men for meg er det nokså fremmed. Det dreier seg om en rettssikkerhetsgaranti, og regelen ligger nært menneskerettighetene. Men det er nå bare min mening. Det viktigste i denne sammenheng er at på Wikipedia må de påstander vi fremsetter være hentet fra en kilde. At uskyldspresumpsjonen karakteriseres som en «juridisk risiko» uten forankring i kilden, fremstår som POV/original forskning. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 10:08 (CET)

Avsnittet med prosessrisiko illsutrerer et eksempel på en juridisk risiko. Klart det kan være andre kilder og andre eksempler her også.

Det er ikke referert til noe i avsnittet om justismord direkte knyttet til risiko. Men justismord er en helt åpenbar risiko-faktor innen jus-faget og rettsprinsippene er der som risikoredusrende faktorer for å unngå at dette skal forekomme. Eksempelvis prinsippet om at det er bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt illustrerer dette på en god måte. Kanskje burde det vært henvist til en bedre kilde, men justismord er vel kanskje den største risikoen som finnes innen jusen, og rettprinsippene er der for å beskytte mot slike risikoer. Videre, uskyldspresumpsjonen er ikke et eksempel på en risiko, men et eksempel på en risikoreduserende faktor. Jeg har forøvrig fikset biten med justismord og lagt inn gode referanser her :) --Ivinlivin (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 10:27 (CET)

Svaret ditt bekrefter for meg at det dreier seg om din vurdering. I sivile saker taler man om prosessrisiko, fordi et tap er noe som er uønsket. Jeg har imidlertid til gode å se risiko brukt på samme måten i strafferettslig sammenheng, i hvert fall ikke som noe den aktive part, påtalemyndigheten vurderer. I en straffesak skal statsadvokaten være overbevist om skyld, altså tilstrekkelig sannsynlighet for domfellelse. Men dersom den tiltalte blir frifunnet er det ikke noe negativt eller uønsket sett fra aktors side, slik det er for en privat part som taper en sak. Hen kan vurdere dommen som feil, men det er selvsagt noe annet. Når uskyldspresumpsjonen i artikkelen beskrives som risikoreduserende med tanke på justismord, er det foreløpig bare hovedforfatterens måte å betrakte dette livsområdet på. Uten forankring i kilder er dette ikke relevant. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 11:56 (CET)

Det kan listes opp et utall av risikoer som har relevans for jus. Jus dreier seg ikke bare om straffesaker, men også om sivile søksmål. Det som er tatt med her er kun eksempler på juridiske risiko. Rettstatsprinsippene er der blant annet som risikoreduserende forhold for at justismord skal forekomme. Har forøvrig oppdatert den seksjonen nå og lagt inn bedre kilder der for å illustrere dette. Eksempelet med at det er bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt er utvilsomt et viktig risikoreduserende prinsipp for justismord, av den grunn at det er det absolutt verste som kan skje innen jusen (og dermed en potensiell svært alorlig risiko). Se nye kilder for mer informasjon.--Ivinlivin (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 12:06 (CET)

Ingen av kildene nevner risiko i tilknytning til uskyldspresumpsjonen. Vi ønsker selvsagt ikke uriktige dommer, like lite som vi ønsker broer som faller ned når vi kjører over dem. Wikipedia er en samling referansebelagt informasjon fra pålitelige kilder, og som ikke er tilfeldig sammenrasket. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 13:01 (CET)

Justismord er en risiko som også nevnes som en risiko. Risiko handler om blant annet sannsynligheter og negative konsekvenser til en hendelse. Rettsprinsippene nevnes som sannsynlighetsreduserende for at justismord skal forekomme, eksempelvis ved at de også øker sannsynligheten for falske frifinnelser. Helt åpenbare risikoreduserende faktorer for at et justismord vil forekomme. Les gjennom kildene for videre oppklaring.--Ivinlivin (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 13:18 (CET)

Jeg finner det ikke. Du må hjelpe meg til et helt bestemt sted i en helt bestemt kilde eller flere. Den bør om nødvendig kunne siteres. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 16:27 (CET)

Ja riktig, jeg forstår at du ikke finner det da denne artikkelen var låst ser jeg nå (merka det ikke fra jobben hvor jeg har direkte tilgang). Jeg kan sjekke sidetall i morgen, men det står dette på en av sidene:

Prinsipp om rettsikkerhet er ment for å minimere sjansen for å dømme uskyldige, riktignok på bekostning av mulige falske frifinnelser.

Det at prinsippene for rettssikkerhet er til for å minimere sannsynlighet/sjansen for justismord, vil også innebære at de eksisterer som risikoreduserende faktorer for at justismord vil forekomme (til og med så viktige prinsipp at det kan innebære falske frifinnelser). Jeg skal se om jeg finner sidetall på dette i morgen. Eller jeg kan se om jeg finner en alternativ åpen kilde. Det står en lignende forklaring som forklarer prinsippet i denne artikkelen: https://dagensperspektiv.no/synspunkt/2022/synspunkt-oystein-blymke-skyldig-eller-uskyldig-retten-avgjor

Uskyldig til det motsatte er bevist

Uskyldspresumpsjonen er et juridisk begrep eller et rettsprinsipp som har en adskillig mer faglig og «nøytral» innretning, enn det mer odiøse begrepet justismord. Uskyldspresumpsjonen innebærer at personen skal anses som uskyldig inntil hen er endelig dømt i en straffesak.

Begrepet innebærer også rettens plikt til å sannsynliggjøre (ut over enhver rimelig tvil) at den tiltalte faktisk kan være uten straffeskyld selv om mange forhold (bevis) kanskje peker i motsatt retning. Tvil om faktum skal med andre ord komme tiltalte til gode,

Her fant jeg jammen en internlenke til dette: In dubio pro reo

Prinsippet skal hindre at personer dømmes for handlinger som de ikke har begått (justismord), og at uskyldige skal lide unødig. Ivinlivin (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 17:13 (CET)

Vi kan alle forstå at uskyldspresumpsjonen reduserer antallet feildømte, sammenliknet med det motsatte prinsipp, for eksempel slik det gjaldt i sippenhaft eller ættedrap i vår egen historie. I din gjengivelse av kilden brukes ordet "sjansen" (muligheten). Det siste kan kanskje tyde på at forfatteren ikke har vurdert dette som et egentlig risikospørsmål? I sivilretten er risikovurderinger grunnleggende. Når to parter inngår avtaler i næringslivet spiller de ping-pong om å fordele risikoen. Tar noen risikoen for en fremtidig utvikling, er det noe som koster penger (for motparten)!

Men når det gjelder strafferetten og uskyldspresumpsjonen er det ikke slik at de mest fremtredende kilder behandler dette som først og fremst et risikospørsmål. Stridbeck er vel den som kommer nærmest i de kildene du har nevnt, der han refererer en justisministers ønske om forskning for å se hvordan man kan reduserer risikoen for uriktige domfellelser. Stridbeck peker selv på systemiske feil i etterforskningen. Blymke er inne på noe av det samme, i det han mener at selv det beste system ikke helt kan forhindre en og annen uriktig dom. Selvsagt er de ikke uenige i opprettholdelse av uskyldspresumpsjonen, men de behandler ikke denne som en risikoregulering. Jeg tipper at de vil ønske å behandle denne på et "høyere" plan, nemlig som en del av menneskerettighetene. De tenker kanskje at det ikke er naturlig å behandle verdier vi ønsker å beskytte gjennom menneskerettigheter etter de samme termer som en forsikringsavtale. Det er ikke helt uriktig å si at det reduserer risikoen, men det aller mest feil, og så mye feil at det ikke bør skrives inn som det.

Når det gjelder hva som skal stå på Wikipedia er de uferdige resonnementer jeg har planket ned ovenfor, ikke avgjørende. Dersom du kan vise til pålitelige kilder som behandler uskyldspresumpsjonen som et rent risikospørsmål, blir det noe å videreformidle. Da er det en brikke i puslespillet. Men vi kan ikke lage denne puslespillbrikken selv. Vi kan ikke trekke konklusjoner ingen andre har trukket tidligere.

Jeg mener nok at når det gjelder temaer som dette, som ikke har klare definisjoner og som går inn i en rekke vitenskaper, bør Wikipedia begrense seg sterkt med hensyn til å gi en beskrivende fremstilling. Vi bør også begrense oss med hensyn til artikler som ikke kan kontrolleres av et rimelig stort antall bidragsytere. Skriv i det minste kort, og vis til en kilde - hver gang! Trygve Nodeland (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 09:03 (CET)

Det er en risikoreduserende barriere mot at justismord vil forekomme da prinsippet er ment til å redusere sannsynligheten for å dømme noen feil. Hvis du absolutt mener det må vekk, så må du bare fjerne det om du mener artikkelen blir bedre om det ikke står der. Men det er en åpenbar sannsynlighetsreduserende barriere for at en risiko som justismord ikke bør forekomme.

Perfekte prosedyrer som resulterer i at ingen domfelles uriktig, er umulig. Intet straffesystem eller ingen straffeprosess kan være helt perfekt eller garantere at ingen uskyldige blir dømt. Det er en risiko for feil i alle menneskelige avgjørelsesprosesser, og uskyldige kan bli dømt selv om det opereres med et strengt beviskrav. At risikoen alltid vil være til stede, taler for at uskyldspresumsjonen håndheves strengt. Side 5 i denne omtaler det blant anent: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/19454/1/117622.pdf

--Ivinlivin (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 10:38 (CET)

Men da synes jeg vi nærmer oss. Det fremgår av det dokumentet du nå viser til at påtalemyndigheten har tvilsrisikoen i straffesaker. Videre "at risikoen alltid vil være tilstede taler for at uskyldspresumpsjonen håndheves strengt." Påtalemyndighetens tvilsrisiko, som gjerne kan omtales i artikkelen, er altså prinsipielt noe annet enn uskyldspresumpsjonen. Videre fremgår det av dokumentet at

"Av hensyn til prinsippet om ”equality of arms”, uskyldspresumsjonen, samt prinsippet om ”favor defensionis”, er påtalemyndigheten tildelt en streng bevisføringsrisiko i straffesaker, unnlatelse av å føre tilstrekkelig bevis fører til at den taper saken."

Tvilsrisikoen som er det aktuelle tema i denne sammenheng, har altså flere grunnlag, hvorav uskyldspresumsjonen utgjør ett. Men risikoen og de tre grunnlagene er ikke ett og det samme. Jeg synes for øvrig at et navnløst eksamensdokument ikke er en "pålitelig kilde" i et så vanskelig spørsmål. Det er gitt en lang litteraturliste i dokumentet som kan gjennomgås. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 12:42 (CET)

Ja stemmer det. Det er i tvilstilfeller uskyldspresumpsjonen og rettsprinsippene bidrar som risikoreduserende tiltak ved at tvilen skal komme tiltalte til gode. Derav reduseres risikoen for at justismord vil forekomme, men igjen på bekostning av mulige falske frifinnelser :) --Ivinlivin (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 14:51 (CET)

Uskyldpresumsjonen har ingen bevisverdi som påvirker bevisvurderingen; de fleste tiltalte er ikke uskyldige. Se Strandberg, Skadelidtes hypotetiske inntekt : om erstatningsutmåling og bevis, side 123. Artikkelen blander dette sammen på en måte som ikke kan verifiseres i pålitelige kilder. Jeg må stemme mot AA. Trygve Nodeland (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 15:19 (CET)

Utrolig at en artikkel kan bli stemt i mot ved at en ikke forstår innholdet på noe som er helt åpenbart. Men det er greit. Hvis det er slik man vil det skal være så er det bedre å holde seg unna (der man ikke skjønner innholdet). Det er helt åpenbart en risikoreduserende barriere, men greit. Jeg vil heller at det skal stå som det står i artikkelen enn å fjerne det bare for å være grei. Det viktigste i et leksikon er å belyse fakta, og ikke få en AA eller UA bare for å være hyggelig/grei i kandidatprosessen. --Ivinlivin (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 16:05 (CET)

Delen om uskyldspresumsjon er tatt vekk --Ivinlivin (diskusjon) 22. feb. 2024 kl. 10:20 (CET)

Da er det stedet som var avgjørende for min motstemme, fjernet og jeg finner ikke lengre grunn til å fastholde den. Innholdet ellers er så komplisert at jeg dessverre ikke finner tid til å gjennomgå det med tanke på en stemme for AA. Jeg er imidlertid alltid glad når noen som her, ønsker å gi almuen innsikt i vanskelig stoff! Jeg ønsker hovedforfatteren lykke til videre. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. feb. 2024 kl. 12:36 (CET)

Frankemanns kommentarer

Jeg har lest gjennom det meste nå og håper at det ikke er så mange skrivefeil igjen. Som sakt synes jeg at det står mye interessant her. Mine kommentarer om stort og smått følger her:

• I denne setningen får en inntrykk av at det dreier seg om personer (terrororganisasjoner, militære sabotører, etc.) som har til hensikt å ødelegge eller skader: «Ved høy kapasitet eller dersom intensjonen er høy for en angriper, vil trusselen vurderes som stor. Verdi handler om et objekt man ønsker å beskytte.» Imidlertid er dette avsnittet litt abstrakt formulert, slik at det ikke kommer så klart frem at det dreier seg om personer med spesielle hensikter. Du burde formulere dette slik at leseren forstår at er personer det gjelder og at «angriper» ikke er ment metaforisk.

Det stemmer igrunn det når det gjelder såkalte security-risikoer. Her er det personer som har til hensikt å gjøre skade som er selve risikoen. Prøvde meg på denne reformuleringen: Ved høy kapasitet eller dersom intensjonen er høy for en person eller gruppe som har som mål å angripe/ødelegge/sabotere en verdi, vil trusselen vurderes som stor.--Ivinlivin (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 21:03 (CET)

• Det står «Begrepene risikoholdning-, -appetitt og -toleranse brukes ofte på samme måte for å beskrive en organisasjons eller individs holdning til risikotaking», og her lurer jeg på om ikke risikoappetitt er et begrep som omtrent bare brukes innen finans og da spesielt investeringer på børs? Synd å gi innrykk av at dette er et generelt begrep, så kanskje like greit å flytte ordet risikoappetitt ned til kapittelet «Økonomi og finans»?

Her kan jeg nok ikke mer enn deg angående denne vurderingen og tilslutter meg derfor å flytte deg ned til økonomi/finans. --Ivinlivin (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 21:03 (CET)

• Jeg tror det er litt vel mange lenker i artikkelen nå? Du bør i alle fall se etter at kapittelet «Se også» ikke inneholder lenker til artikler som allerede har lenke i brødteksten. Dette kapittelet skal bare inneholder lenker som ikke finnes fra før i artikkelen.

Har nå fjernet de som er lenket til i artikkel. Ivinlivin (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 21:03 (CET)

• Illustrasjonen som begynner med teksten «SARF- rammeverket til Risiko.» er nesten umulig å tyde og forstå. Trodde vi ble enige om at det beste var å ta vekk denne figuren?

Illustrasjonen er nå fjernet --Ivinlivin (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 21:03 (CET)

• Illustrasjonen som har en tekst som begynner med «Kulturteori på risiko delt i grupper og grid» virker interessant, men hva skal de fire forskjellige tegningene med en kurve og en kule egentlig vise? Hva betyr «grid»?

«Grid» refererer til hvor stor grad medlemmene i gruppen anerkjenner og respekterer formelle systemer og regler og prosedyrer. Står i brødteksten. Illustrasjonen er bare slik, litt usikker hvorfor --Ivinlivin (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 21:03 (CET)

• Illustrasjonen som har teksten «Hvordan ulike risikoer kan tolkes...» er også svært vanskelig å tyde, men veldig små fonter. Hva om du valgte andre fonter, kuttet ned på noen av ordene og valgte større fonter. Det står ikke noen tekst på x-aksen mot venstre, det burde det nok gjøre.

Denne skal i følge originalkilde ikke ha noe på venstre side av x-aksen. https://www.csus.edu/indiv/k/kusnickj/geology140/risknotes.html - Den er laget i paint. Men denne er vel lesbar? --Ivinlivin (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 21:03 (CET)

Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 12. feb. 2024 kl. 20:27 (CET)

Morn Ivinlivin, jeg ville stemt for AA-status om du tilførte noe mer i kapittelet «Risikoanvendelse i ulike fagmiljø», spesielt tenker jeg på teknologi, men sikkert også andre fagfelt som samfunnsstyring, infrastruktur, militære, etc. som kunne trengt et avsnitt. En annen mulighet er kanskje å fjerne hele dette kapittelet, eller korte det kraftig ned. Når det gjelder resten av artikkelen, så kan du forsøke å få fristen for kandidatprosessen forlenget og arbeide med de temaene som har fått noen til å stemme den ned. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 17. feb. 2024 kl. 09:57 (CET)

God dag @Frankemann Ja, det har blitt sagt mye frem og tilbake her. Jeg er litt usikker på motivasjon her akkurat nå og jeg ser at jeg ikke helt har lært meg leksikonstilen enda (vet ikke helt hvordan omskrivingen skal gjennomføres). Ivinlivin (diskusjon) 17. feb. 2024 kl. 13:13 (CET)

Et lite grep for å unngå lærebokstil kan du feks skrive "Lærebøker anbefaler ..... (Olsen, 2015; Hansen, 2021)" evt "Olsen (2015) anbefaler...." eller "Ifølge Olsen (2015) bør...". Bør også unngå argumentasjon/resonnement så sant det ikke knyttes til en tydelig avsender. Men generelt ville jeg unngått resonnement i ingressen, feks har allerede de første linjene en argumentasjon: "dermed....således...". Ingressen særlig de innledende setningene bør være mest mulig konstaterende/beskrivende og minst mulig drøfting ("på den ene siden, på den andre siden") eller argumentasjon ("derfor, såledese, dermed, slik at") eller normativt/anbefaling ("bør...."). Hilsen Erik d.y. 17. feb. 2024 kl. 13:29 (CET)

Hei igjen Frankemann. I tilfelle jeg finner motivasjon til å gjøre noe videre her. Når du foreslår utdypning av risikoanvendelse innen teknologi, er det en spesiell type teknologi du tenker på da? Det kan eksempelvis være bygg- og anlegg, kritisk infrastruktur, petroleumsnæringen mv. Vet ikke om det bare går an å skrive generelt om teknologi da det kan være så mangt slik jeg ser det?:) --Ivinlivin (diskusjon) 19. feb. 2024 kl. 17:41 (CET)

God kveld Ivinlivin, jeg tenkte helt generelt på tekniske systemer. Mange slike systemer har jo den egenskapen at de er reparerbare og jeg tror det er der pålitelighet kommer inn som et eget fag. Jeg innser at det er utfordrende å skrive, men du har jo funnet gode løsninger for kortfattet oppsummering for mange forskjellige områder i kapittelet «Risikoanvendelse i ulike fagmiljø».

Helt generelt oppstår følgende problemstilling når en lager en opplisting som i kapittelet «Risikoanvendelse i ulike fagmiljø»: Hva er utvalgskriteriet for de tingene som er inkludert? Er listen utfyllende (dekker alt) eller bare (tilfeldige) eksempler? Er rekkefølgen tilfeldig eller sier den også noe? En leser som har fattet interesse for risiko ut fra et ingeniør-perspektiv, blir jo gjerne litt skuffet over at det ikke er nevnt noe om teknikk. En innledende ingress kan forklare hvordan utvalget er gjort. For meg virker utvalget i kapittelet plausibel og om tekniske systemer var med så ville jeg tenkt at utvalget var ment å være utfyllende. Jeg ville også tenkt at innenfor tekniske systemer var en først ute med å tenke på risiko, så jeg ville kanskje forsøkt å endre rekkefølgen etter et historisk kriterium.

Fra NTNU ser jeg at de har et fint fag med PK6018 - Industriell sikkerhet og pålitelighet med egen hjemmeside for det faglige: elæringsopplegg for kurset PK6018. NASA har også en flott side om temaet: Technical Risk Management. Jeg lurer på om ikke litt lesning av disse sidene kan hjelpe deg til å skrive noe kortfattet om tekniske systemer. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. feb. 2024 kl. 22:16 (CET)

Hei Ivinlivin, det ser ut som om arbeidet med denne artikkelen har gått riktig vei i det siste. Meget bra at du ikke ga opp! Jeg har veldig lyst til å stemme for AA-status, men mener altså at kapittelet "Risikoanvendelse i ulike fagmiljø" må ha med noe om teknologi. Jeg tipper at det er innenfor teknologi at faget virkelig har blitt utviklet i sin moderne vitenskapelige form. Dessuten er jo teknologi, spesielt der store energimengder er involvert, f.eks. innenfor transport, energiproduksjon, kjemiske fabrikker, etc. eksempler på systemer med stor risiko. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. feb. 2024 kl. 20:29 (CET)

Ja riktig @Frankemann. Jeg gir en stor takk til språkvaskerene som nå har bidratt inn i artikkelen! Ja, er for så vidt enig i at noe innen teknologi kan være aktuelt. Men må nok rettes mot en spesifikk bransje som driver med teknologi som du sier. Hvis man skal skrive en helt generell artikkel om teknologi så blir det fort en repitisjon av ISO31000 (den mest brukte risikostandarden). Ivinlivin (diskusjon) 25. feb. 2024 kl. 20:45 (CET)

Jo Ivinlivin, men når du har greid å beskrive det så bra på de andre store feltene, tror jeg det er mulig å få til innenfor teknologi. Her gis det en nokså generel beskrivelse: Risiko. Baser på denne og flere av lenkene over, tror jeg er mulig å bruke for å skrive ett eller to helt generelle avsnitt i et underkapittel om teknologi. Hilsen Frankemann (diskusjon) 25. feb. 2024 kl. 21:42 (CET)

Hei @Frankemann

Da har jeg forsøkt meg på et generelt avsnitt om risikostyring innen teknologi. Den var egentlig ganske bra og utfyllende den lenken du la ved fra Norsk Energi. Håper dette gjorde artikkelen litt mer utfyllende innenfor et viktig fagområde. Ivinlivin (diskusjon) 26. feb. 2024 kl. 09:57 (CET)

Appropos spørsmålet om innledende inngress så var det opprinnelig en innledende ingress som ble tatt vekk fra en språkvask tidligere (mener å huske Asav tok det vekk). Det er bare noen eksempler på noen risikoer og noen måter å håndtere risikoer på innen fagfeltene. Det er ikke mulig å lage en utfyllende liste (for det første finnes det ikke noen utfyllende liste og hver risikoanalyse vil være spesifikk og ikke generell etter vanlig praksis). Det finnes heller ikke eksempel på uttømmende lister for hvordan risikoer bør håndteres, da det er avnhengig av hvordan risiko blir fortolket innen de ulike disiplinene og innenfor de ulike virksomhetene. Her kommer blant annet begreper som risikoappeitt, risikopersepsjon og annet kan spille inn mv. Ivinlivin (diskusjon) 25. feb. 2024 kl. 20:52 (CET)

Erik dy.s kommentarer

Det er gjort en imponerende jobb med å sammenstille et stort materiale og flere har bidratt til lesing og fiksing av stort og smått. Dette er et krevende tema å gå løs på, så all ære til Ivinlivin som har tatt utfordringen. Jeg nøler med å stemme av flere grunner (store og små):

• Den er tildels lærebokaktig (trinnvis oppbygging, fremgangsmåter) og argumenterende blant annet i ingressen (dette lar seg fikse med litt jobb)

Dette kan nok stemme. Jeg kommer fra akademia og mulig den har lærebokpreg. På den andre siden bygger den på fakta, så jeg vet egentlig ikke helt hvordan den skal være annerledes. Dette må eventuelt fikses fra noen som kan mer om leksikalsk oppbygging. Men jeg vet ærlig talt ikke hva forskjellen vil bli. --Ivinlivin (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 16:29 (CET)

• Artikkelen legger opp til å være generell og omtaler risiko innenfor flere fagområder, dette er en veldig krevende øvelse blant annet fordi tilsynelatende like ord kan bli brukt ulikt.

Risiko blir brukt ulikt i de ulike fagområdene. Derfor er artikkelen generell i starten og spesiell avslutningsvis hvor de generelle prinsippene brukes litt ulikt i de ulike fagene. Risikovitenskapen utvikler særlig teoriene som den første delen i artikkelen bygger på, deretter vil fagområdene tilpasse etter behov sin måte å styre risikoen på --Ivinlivin (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 16:29 (CET)

• Jeg er særlig usikker på om alt fagstoffet om risiko (analyser, sannsynlighet, styring etc) er anvendbart på tvers av fagområder.

Risikostyring og risikoanalyser er absolutt anvendbare i alle fagfelt. Bare at sannsynlighetene brukes ofte litt ulikt.--Ivinlivin (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 16:29 (CET)

• Deler av artikkelen synes dessuten å handle om konkrete metoder/rammeverk som noen har utviklet, men som ikke er redegjørelse for selve fenomenet risiko. Jeg er i tvil om metoder og rammeverk bør ha særlig plass i en leksikonartikkel.

Måten artikkelen er bygd opp tar for seg risikoprinsippene slik risikovitenskapen/risk science beskriver risiko. Her blir det en naturlig logisk rekkefølge ved å starte med konsept, analyse, persepsjon, kommunikasjon, styring mv. Pluss de andre elementene som kommer inn. De ulike fagfeltene har ulik tilnærming som er delvis beskrevet litt om nederst i artikkelen. Som sagt er ikke alt relevant for alle siden det er ulik fremgangsmåte, men prinsippene er generiske og kan anvendes i alle fagfelt ved behov. --Ivinlivin (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 16:29 (CET)

Deler av artikkelen beskriver litt om rammeverket som ISO31000 som er den mest brukte standarden i som følges i både lærebøker og i praksis i risikofaget. --Ivinlivin (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 16:29 (CET)

• Trygve har noen innvendinger om omtalen av risiko i juss-kontekst. Det skyldes kanskje at det er krevende å behandle et generelt begrep presist på tvers av fag.

I de juridiske spørsmålene er det ingen tvil om at uskyldspresumpsjonen er en barriere for å forhindre justismord ved at det reduserer sannsynligheten for at slikt vil forekomme. Her har dessverre ikke prinsippet om risikostyring blitt forstått men det er greit. --Ivinlivin (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 16:29 (CET)

Jeg lurer rett og slett på om artikkelen er for komplisert, om det er for mange ting som skjer samtidig. Hilsen Erik d.y. 13. feb. 2024 kl. 16:08 (CET)

Tror ikke den er for komplisert, den bør inneholde de delene den har nå, i hvertfall hvis en ser det fra et risikovitenskapelig ståsted. --Ivinlivin (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 16:29 (CET)

Jeg forstår at risiko-fagfeltet kan virke komplisert og kanskje også lite forståelig for mange. Det gjenspeiles også i faglitteraturen hvor det er variasjon og uenigheter, samtidig som det er et utall av standarder som har litt ulike fremgangsmåter å gjennomføre risikovurderinger på. Det gjør det utfordrende å skrive en artikkel om da selv de lærde strides i fagfeltet. I vertfall, slik artikkelen står seg nå bygger på risikovitenskaplige prinsipp og delvis på ISO31000 som er hovedstandarden innen risikofaget. Om artikkelen blir vurdert som anbefalt eller ikke er ikke det viktigste i et leksikon, det viktigste er at artikkelen kan brukes som et oppslagsverk og gi nyttig informasjon. Jeg er i vertfall fornøyd med artikkelen slik den står seg nå og jeg tilråder også endringer og innspill og de som har mer kjennskap til leksikalsk oppbygging enn den såkalt «lærebokaktig oppbyggingen» som jeg muligens har etablert. Utenat jeg egentlig vet forskjellen da begge skal gi informasjon om et emne :) --Ivinlivin (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 18:54 (CET)

I mine øyne er dette eksempel på en lærebokfremstilling (fra ingressen):

Når det er en felles forståelse av hva risiko er, kan risiko brukes som utgangspunkt i en risikoanalyse som ofte er et grunnlag for å styre sikkerhetsnivået. .... En risikoanalyse brukes videre som grunnlag for å kommunisere risikonivået til beslutningstakere eller til interessenter som blir eksponert for risikoen.

Jeg leser dette og ser da for meg en lærer eller risikoekspert som forteller om gangen i arbeidet, en slags overordnet oppskrift. I tillegg er det et uheldig at vanskelige begreper forklares med andre vanskelige begreper, feks risikonivå, risikopersepsjon, etc.

Fra seksjonen om Risikoanalyse:

Risikoanalysen skal være en systematisk prosess hvor det skal identifiseres risikokilder, trusler, farer og muligheter. Det skal gis en forståelse for hvordan hendelsene kan skje og hva konsekvensene kan være.

Igjen er det oppskrift eller "instruks" om hvordan arbeidet skal gjøres. Tilsvarende under kommunikasjon:

Hovedmålet med risikokommunikasjon er å øke forståelsen for risikoene for å gi best mulig beslutningsstøtte og dømmekraft. For at risikokommunikasjonen skal kunne bli gitt på en god måte, må en også kjenne målgruppen. Tilsvarende viktig, er det å etablere en god kvalitet på risikoanalysen som brukes som grunnlaget for risikokommunikasjonen

Lærebokpreget kan fikses med omskriving, men det er en jobb og før den jobben er gjort synes jeg ikke den artikkelen er moden. Hilsen Erik d.y. 13. feb. 2024 kl. 21:24 (CET)

Jeg forstår, ser nå at jeg ikke helt har lært meg leksikonspråket :) --Ivinlivin (diskusjon) 13. feb. 2024 kl. 21:47 (CET)

God kveld Erik d.y. Jeg har tatt en omgang med språkvask og omformuleringer her i kveld. Kunne ikke du også sett litt over teksten? Artikkelen er jo ikke så stor, så det burde ta deg bare en brøkdel av en kveld. Så vil du nok etterhvert sikkert kunne stemme for AA-status. Hva med deg Mewasul, du bruker jo å ha gode innspill på denne typen realorienterte tekster. Det gjelder å hjelpe nye bidragsytere i gang! Med vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 26. feb. 2024 kl. 22:27 (CET)

Frankemann, ErikF, mfl har gjort en fin jobb med artikkelen. @Orland: Jeg hadde tenkt å stryke min "mot" stemme basert på innvendingen om at artikkelen er for komplisert. Litt lesing nedover i artikkelen slår det meg at den fortsatt har lærebok- eller manual-preg flere steder, se feks avsnitt om HMS og om informasjonssikkerhet. Dette er muligens noe som har smittet over fra at NS/ISO-standarder brukes som kilde og disse sier (formoder jeg) hvordan ting skal gjøres (ikke hvordan ting blir gjort eller hva som teori/empiri sier er lurt). Jeg synes mao at den ikke helt oppfyller den leksikalske stilen. Hilsen Erik d.y. 2. mar. 2024 kl. 20:51 (CET)

Hei og god morgen, @Erik den yngre. Takk for ny vurdering. Jeg vil gjerne minne om at det i praksis er nokså stor stilvariasjon i leksikonet vårt. Flere av AA-artiklene våre er mye mer fortellende enn mitt personlige stilideal, mens andre er i andre varianter av ulike stilideal. Jeg har ofte anbefalt raushet overfor ulike skrivestiler. Kanskje finnes det en mellomløsning her hvor du peker på de avsnittene som du synes er mest utenfor ditt ideal, og disse avsnittene justeres noe?! Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. mar. 2024 kl. 10:19 (CET)

Ja det er ikke nødvendigvis så mye som skal til. Jeg er som dere forstår veldig opptatt av at teksten mest mulig bør være en nøytral observatør. Istedet for å skrive at det skal være eller gjøres slik og slik, bør vi skrive at "forsker X anbefaler..." eller at "ISO3456 tilsier at ...". Anbefalinger eller instrukser bør ha navngitt avsender. Jeg har gjort noen forsøk på omskriving et par steder men det er nok letter for den som kan temaet. Hilsen Erik d.y. 3. mar. 2024 kl. 11:30 (CET)

Hei @Ivinlivin Introen til "Risikostyring" var noe uklar med blant annet:

Det er mange hensyn som skal ivaretas for å balansere risikostyringen. Noen hensyn kan være i form av risikoakseptkriterier eller toleransegrenser.

Dette er litt lærebokaktig og samtidig noe uklart, jeg skrev om litt. Fint om du sjekker. Hilsen Erik d.y. 4. mar. 2024 kl. 20:35 (CET)

Under risikokommunikasjon fjernet jeg dette:

Hovedmålet med risikokommunikasjon er å øke forståelsen for risikoene for å gi best mulig beslutningsstøtte og dømmekraft.

Dette er en anbefaling/veiledning, og derfor ikke leksikalsk. Tror dessuten avsnittet står seg godt uten. Hilsen Erik d.y. 4. mar. 2024 kl. 20:38 (CET)

Og denne:

Risikokommunikasjon skal ikke bli sett på som et forsøk på å overbevise noen, eksempel knyttet til konsumenter av et risikobærende produkt.

Hilsen Erik d.y. 4. mar. 2024 kl. 20:39 (CET)

Hei @Erik den yngre

Takk for bistand inn i artikkelen. Jeg ser det var mer krevende enn først antatt å skrive "leksikalsk". Jeg har i vertfall lært mye gjennom denne prosessen. Jeg ser det er ekstra utfordrende å skrive nøytralt om et tema som risiko som i utgangspunktet er prosesstyrt og mange normative vitenskapelige retninger for hvordan risikoer best kan analyseres og styres. :) Ivinlivin (diskusjon) 4. mar. 2024 kl. 20:51 (CET)

Eriks kommentarer

De store oversiktsartiklene, spesielt om abstrakte begreper, er de vanskeligste av alle å skrive. Hovedforfatter Ivinlivin skal ha den største ros for forsøket.

Jeg legger til grunn at dette er en faglig godt fundert artikkel som flere kan ha nytte av å lese, skrevet med de beste folkeopplysende hensikter. Jeg bruker det som utgangspunkt for hvordan vi kan hjelpe artikkelen over terskelen til å kunne anbefales for leserne våre.

Det første som sprang meg i øynene, var vel noe av bildebruken, som minnet meg mest om Wikihow, men det er nå så. Tekst er mitt fag, så da holder jeg meg til det.

Popularisering er et viktig prinsipp. Alle fag har måter å beskrive det som er enkelt på en innforstått måte, men som et allment leksikon skal vi ikke gjøre det vanskeligere enn vi må. Jeg har gjort noen forsøk i innledningen og vil sikkert fortsette litt nedover i artikkelen. Hvis det blir helt galt, må jeg gjerne få den i retur.

Jeg merket meg diskusjonen med Trygve. Det sies allerede i innledningen at risikobegrepet kan brukes forskjellig mellom fag. Det viktige er i så fall å skille på hva som er hva. Er det slik at uskyldspresumpsjonen, med en risikofaglig betraktningsmåte, handler om å redusere risiko, er dette risikofagets tenkemåte, ikke rettsvitenskapens. Erik F. 20. feb. 2024 kl. 00:29 (CET)

Jeg er enig i at ett fags begreper kan betraktes på én måte i dette faget selv, og på en annen måte i andre fag. Illustrerende er kanskje den undersøkelsen som sosiologene og juristene i sin tid gjorde av lov om hushjelper, se blant annet Aubert, Eckhoff og Sveri: En lov i søkelyset : sosialpsykologisk undersøkelse av den norske hushjelplov. En funfact ble at den sosiale reform som hushjelploven skulle være, kom på et tidspunkt da det ikke fantes hushjelper tilbake i samfunnet!

Det aktuelle avsnittet fremstår for meg som forsøk på en juridisk betraktning, og jeg savner kildehenvisning. Betraktningsmåten støter dessuten an mot mitt eget enkle, praktisk-juridisk skjønn.

Slår man derimot opp på søkeordet tvilsrisiko på nb.no, finner man 352 treff bare i bøker, og jeg tror de fleste er juridiske. Å vurdere tvilsrisikoen er i den praktiske juristens hverdag, like viktig som å huske matpakka til formiddagsmaten. Tvilsrisikoen er forskjellig i sivilretten og i strafferetten. Men den er også forskjellig innenfor strafferetten. Tvil om straffbarhetsvilkår løses av noen regler, mens tvil om rettslige spørsmål - hvor langt loven går - løses etter andre regler, også i strafferetten. Dette regnes som vanskelig, og blir ofte glemt selv i store saker.

I et bredere (juridisk) perspektiv støtter reglene om tvilsrisikoen menneskerettighetene som uskyldspresumsjonen er en del av. Således henger de sammen, men er ikke ett og det samme.

Uskyldspresumsjonen må gjerne nevnes i et risikofaglig perspektiv. Men da må det skje med henvisning til en kilde i risikofaget. Det er denne kilden jeg savner. Jeg vil også gjerne hjelpe artikkelforfatteren til å få en god artikkel, slik jeg har gjort det med andre i årevis. Men det å skrive en artikkel på Wikipedia er å gjengi innholde i kilder, ikke å resonnere selv. Det kan jeg ikke avhjelpe. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. feb. 2024 kl. 08:42 (CET)

Hei Erik F.

Takk for kommentar og bistand inn i artikkelen. Du stiller et godt spørsmål om uskyldspresumsjonen betraktes som risiko i juridisk litteratur. I risikofaglig bruk og litteratur er det ingen tvil om at det er et prinsipielt prinsipp for å redusere risiko for at justismord vil forekomme. Justismord betegnes som en risiko i både juridisk- og risikofaglig litteratur. Det vises til i kilder (som er juridisk i dette tilfellet). Uskyldspresumsjonen vil som et prinsipp være risikoreduserende da tvilen vil komme tiltalte til gode som vil redusere sannsynligheten for justismord (dog på bekostning av falske frifinnelser). Jeg har ikke funnet mange gode kilder innen juridisk litteratur på dette. Men jeg har funnet direkte kilder på at gjenopptakelseskommisjonen er risikoreduserende prinsipp hvor en feilaktig dom har skjedd i juridisk litteratur (står i kilde til odelstingsproposisjon).

Jeg slettet delen som omtaler uskyldspresumsjon (mulig det regnes som originalforskning), men gjenopptakelseskommisjonen bør stå da det er konkretisert i god kilde. --Ivinlivin (diskusjon) 20. feb. 2024 kl. 09:00 (CET)

Jeg har strammet inn den gjenværende teksten noe, og gjort noen tilføyelser. Gjenopptakelseskommisjonen er beholdt, og jeg har lagt inn et sitat fra en av de foreliggende kildene.Trygve Nodeland (diskusjon) 20. feb. 2024 kl. 11:07 (CET)

Bra, nå ser det ut som at vi kommer oss noen steg videre. Jeg finner ikke helt ut av det første avsnittet om risikoanalyse: «Risiko kan analyseres gjennom en risikobeskrivelse som gir et kvalitativ eller kvantitativ bilde av risikoen. Risikobeskrivelsen kan si noe om hvor stor eller liten risikoen vurderes å være og den bygger på et resultat av en risikoanalyse. Beskrivelsen vurderer vanligvis farer og trusler til mulige hendelser og konsekvensene av disse.» Den biter seg selv i halen; jeg leser det slik at risikoanalyse bygger på en risikobeskrivelse, men deretter at risikobeskrivelse bygger på en risikoanalyse. Kan Ivinlivin hjelpe oss med å oppklare? Erik F. 20. feb. 2024 kl. 12:04 (CET)

Hei @Efloean

Har justert litt i biten om risikoanalyse. Risikovurdering og risikoanalyse brukes av og til om en annen som kan gjøre det ekstra forvirrende. Håper det ble litt bedre nå? Ivinlivin (diskusjon) 20. feb. 2024 kl. 12:31 (CET)

@Ivinlivin: Det ble bedre, takk! Erik F. 20. feb. 2024 kl. 13:01 (CET)

Jeg har språkvasket store deler av teksten. Noe er skilt ut i egne artikler. Slik jeg ser det, har artikkelen blitt enklere å forstå for menigmann, og den har ikke lenger samme lærebokstil. Jeg håper derfor at Erik den yngre og Asav vil vurdere om deres innvendinger har blitt imøtekommet eller ikke. Erik F. 25. feb. 2024 kl. 18:44 (CET)

Takk til @Efloean for grundig og fin språkvask. Jeg har dessverre ikke tatt meg tid til å bidra selv, så jeg har dårlig samvittighet med å være bad cop. Lærebokspreget har blitt dempet med Erik F.s konstruktive arbeid, men jeg synes fortsatt det henger igjen enkelte "doserende" partier.

Et mer grunnleggende problem jeg fortsatt ikke er trygg på: Artikkelen har flere generelle seksjoner som øyensynelig ikke er knyttet til noe fagområde/anvendelsesområde, men jeg er fortsett veldig i tvil om disse generelle delene er "nøytrale" mht fagområde (fagområdene som dekkes i egne seksjoner er jo temmelig ulike).

Det er enkelt mindre vesentlige skjønnhetsfeil feks noen lange/tunge avsnitt og ordet "Risikoanvendelse" klinger ikke riktig (selv om jeg forstår hva som menes). Hilsen Erik d.y. 25. feb. 2024 kl. 20:53 (CET)

Hei Erik d.y. Artikkelen er bygd opp slik: Først etymologi/historie, deretter tar den for seg definisjoner og hva risiko "er", deretter tar den for seg generelle risikovitenskapelige konsept (eksempelvis analyse, persepsjon, kommunikasjon og styring) samt noen andre generelle konsept. Dette er de risikovitenskapelige prinsippene innenfor risikotenking.

Deretter gir artikkelen for seg noen spesifikke eksempler på hva risiko kan være i ulike fagmiljø og litt om hvordan risiko kan styres i de enkelte fagmiljøene. Det er ikke mulig å gi en uttømmende liste på verken fagmiljø, risikoer eller hvordan risikoer styres. Det er spesifikt i hver enkelte analyse, men de enkelte anlysene bygger på de risikovitenskapelige prinsippene (som er vist til i første del av artikkelen). Eksemplene er derfor til dels generelle bare for å gi litt innsikt i risikofaglig tenking og bruk. Denne delen kan sløyfes om det er bedre med kun risikovitenskapelige prinsipp og ikke ta for seg eksempler og risikofaglig anvendelse. Ivinlivin (diskusjon) 25. feb. 2024 kl. 21:09 (CET)

Artikkelen har flere fyldige seksjoner med generelle risikofaglige begreper/teorier (risikoanalyse, sannsynlighetsregning, persepsjon, kommunikasjon, risikostyring etc), til slutt en seksjon med anvendelse i ulike fag. Med denne måten å stille det opp antas det at de generelle begrepene er fullt og likt anvendelige på nærmest ethvert fagfelt: Godt mulig at det er riktig og at det er slik man tenker i risikofaget. Men for meg fremstår likevel de generelle delene som nokså teknisk-økonomiske i form og opphav. Så jeg etterlyser ikke en uttømmende liste, tvertimot lurer jeg på om denne anvendelsen av risikobegrepene på så ulike fagfelt fungerer og om artikkelen spenner over for mye. Hilsen Erik d.y. 2. mar. 2024 kl. 20:37 (CET)

Det kan hende at den siste delen kan sløyfes. Den siste delen er bare noen eksempler på noen risikoer og litt om hvordan risikoene kan styres. Den første delen bør uansett stå. De fleste konseptene som er listet opp kan absolutt anvendes i alle fagområder. Men, det er ikke absolutt alt som er relevant til alle typer risikoer. Eksempelvis er klassiske sannsynligheter noe som kun omtrent kan brukes innen gambling, mens innen jus vil bayesianske/subjektive sannsynligheter brukes. Innen medisin vil ofte frekvenssansynligheter brukes. Subjektive sannsynligheter kan eksempelvis brukes innen alle fagfelt. En mulighet kan være å sløyfe del to dersom det blir forvirrende med praktisk bruk av risiko. Men, dersom en ser på engelsk og tysk wikipedia innen risikoartikkelen er store deler av artikklen relatert til fagområder. Ikke at de språkene innen risikoartikkelen er noe fasit da. Ivinlivin (diskusjon) 2. mar. 2024 kl. 22:46 (CET)

Hei igjen @Erik den yngre

Jeg har nå forsøkt å navngi bedre hvem som har opphav til prosesser og hvem som hevder hva i artikkelen. Usikker om absolutt alt skal navngis, men har i vertfall lagt inn en del justeringer innen dette. Gi gjerne lyd om du ønsker enda flere henvisninger. Ivinlivin (diskusjon) 3. mar. 2024 kl. 20:18 (CET)

Hei Ivinlivin, tror du kommer stadig nærmere den stilen Erik den yngre mener er viktig. (Jeg er forsåvidt helt enig med ham.) En ting du bør ordne, er at første gang en person nevnes, så skal det iht. vår stilmal oppgis fult navn og tittel, kanskje også nasjonalitet. Når personen senere nevnens, skal i regelen bare etternavn brukes. Jeg og flere andre tar også med år for personers fødel og død i parentes. (Andre mener at disse årsallene er helt unødvendige.) Da blir det slik (noen helt tilfeldige eksempler): «Sogneprest i Saltdal, Søren Christian Sommerfelt (1794–1838), nevner...» eller «Den svenske presten Petrus Martini Högström (1714–1784) skrev i 1740-årene...» Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 3. mar. 2024 kl. 20:40 (CET)

Avslutning

I lys av den artikkelutviklingen og diskusjonen som har gått gjennom denne kandidatprosessen, og i lys av de generelle bestemmelsene om kandidatprosesser (på Wikipedia:Kandidatsider, og jeg siterer særlig «De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.») og så denne dialogen, er det i god tro og i beste mening at jeg avslutter denne kandidatprosessen i tråd med regler og sedvane slik:

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. mar. 2024 kl. 21:27 (CET)

---