Wikipedia:Kandidatsider/Klasehodepine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Klasehodepine[rediger kilde]

Dette har blitt en omfattende og god artikkel med solide vitenskapelige referanser om en sykdom de færreste kjenner noe særlig til. Jeg har så godt det lar seg gjøre strukturert den for best mulig flyt, slik at folk med interesse skal finne fram til spesielle sub-emner raskest mulig. Jeg har også forsøkt å gi forståelige forklaringer til ord og uttrykk som ellers kan være vanskelige å forstå for utenforstående. Jeg tar imidlertid gjerne i mot tips og forslag til forbedringer. tB (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 19:11 (CET)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For tB (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 19:11 (CET)
  2. For For Ranværing (d) 20. nov. 2018 kl. 07:30 (CET)
  3. For For Sam Vimes (diskusjon) 21. nov. 2018 kl. 11:57 (CET)
  4. For For --M O Haugen (diskusjon) 21. nov. 2018 kl. 23:36 (CET)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For tB (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 19:11 (CET)
  2. For For Ranværing (d) 20. nov. 2018 kl. 07:30 (CET)
  3. For For --M O Haugen (diskusjon) 21. nov. 2018 kl. 23:36 (CET)
  4. For For -- Løken (diskusjon) 22. nov. 2018 kl. 19:58 (CET)
  5. For For Sam Vimes (diskusjon) 23. nov. 2018 kl. 08:37 (CET)

Kommentarer[rediger kilde]

  • «Noen kaller også lidelsen alarmklokkehodepine». Kaller man den dette på norsk? Da må det i så fall oppgis en norskspråklig kilde. Alarm clock er som kjent «vekkerklokke» på norsk, og da burde oversettelsen være «vekkerklokkehodepine». Haakon K (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 05:22 (CET)
    • Tja..., godt spørsmål! Vi kaller det jo ikke vekking når vi setter på alarmen på armbåndsuret eller telefonen for å huske noe, men alarm. Det er jo ikke bare de nattlige anfallene som er ganske så presise, men alle. «Alarm clock» lar seg vel ikke alltid oversette direkte til norsk. En amerikaner kan for eksempel fortelle deg at armbåndsuret er ei «alarm clock», og med det mene noe ganske annet enn ei vekkerklokka, men jeg er tilbøyelig til å være enig med deg, om også andre mener det samme? tB (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 17:25 (CET)
  • «eller med mindre anfallsfrihet enn <3 måneder i løpet av 1 år[2] (noen hevder 14 dager–1 måned[30]). (Kilde: Hodepine Norge)». Her er det to ting å peke på. For det første vet jeg ikke om «mindre enn»-tegnet foran 3-tallet er en glipp, for i teksten står det allerede «mindre enn», så der ble det dobbelt opp. For det andre bør Hodepine Norge angis i en fotnote, i likhet med alle de andre kildene i artikkelen. Haakon K (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 05:22 (CET)
    • Enig, tegnet er overflødig og fjernet og setningen endret litt. tB (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 17:25 (CET)
    • (Kilde: Hodepine Norge) er ingen konkret referanse, men kun en kilde. Fordi jeg bruker flere slike løse kilder valgte jeg denne løsningen. Det kan kanskje med fordel gjøres om til fotnoter. tB (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 17:37 (CET)
  • «17 pasienter over 6–12 år» betyr vel egentlig «17 pasienter over 12 år»? Haakon K (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 05:28 (CET)
    • Nei, det betyr akkurat det som står, nemlig «17 pasienter over 6–12 år», fordi tidsrommet altså varierte individuelt for hver pasient. Rammen er imidlertid 6–12 år. tB (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 17:25 (CET)
      • @Tbjornstad: Her menes kanskje «i løpet av 6–12 år»? Jon Harald Søby (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 23:39 (CET)
        • Jeg ser at dette er vanskelig, så jeg har omformulert setningen slik; En annen langtidsstudie, som omfattet 17 pasienter over en periode på 6–12 år (altså individuelt varierende i tid) viser.... Går det @Jon Harald Søby:?
  • Avsnittet "nasjonal statistikk" ser ut til å omfatte statistikk for sykefravær grunnet alle mulige hodepinesykdommer, ikke bare klasehodepine, og avsnittet finnes også i nøyaktig lik form i artikkelen hodepine. Det hører kanskje bedre hjemme der? Det ga i hvert fall meg en rar følelse når jeg leste avsnittet i sammenheng med neste avsnitt, om prevalens totalt sett og kjønnsfordelingen der – alternativt må det etter min mening gis bedre kontekst. Sam Vimes (diskusjon) 19. nov. 2018 kl. 15:01 (CET)
    • Det eksisterer ikke et komplett nasjonalt register for klasehodepine (...enda) som kan gi slik statistikk, men avsnittet er nært knyttet til den offentlige forståelsen av hodepine og det belyser og gir relevans for den generelle forståelsen av klasehodepine på generelt grunnlag. Det vil trolig ikke være naturlig for leserne å hoppe til en annen artikkel for å hente ut slik info, siden CH gjerne kun appellerer til spesielt interesserte. tB (diskusjon) 19. nov. 2018 kl. 20:46 (CET)

Dette er en interessant og grundig artikkel om et viktig emne. Jeg har bare noen små merknader:

  1. Overskriften «Offentlig forståelse har vært mangelfull» framstår som en ladet vinkling som det kan være vanskelig å finne dekning for i kildene. Jeg foreslår at den omskrives.
  2. Tre steder er en Note som viser til Wikipediaartikkelen Hodepine Norge brukt som en slags kilde. Dette bør erstattes med en annen form for kildehenvisning, f.eks. til den riktige artikkelen på foreningens hjemmeside. Jeg tror vi er enige om at Wikipedia ikke kan brukes som kilde til seg selv. Det blir heller ikke bedre hvis kildehenvisningen er ment å bety «Noen som representerer HN har en gang sagt eller skrevet noe som kan brukes som en kilde her.» Det samme gjelder det ene stedet hvor Wikipediaartikkelen Cluster Headache Support Group er oppgitt som kilde.
  3. Disposisjonen legger opp til at Forskning er en underkategori av Behandling. Jeg synes det bør justeres slik at forskning er noe annet enn behandling.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. nov. 2018 kl. 22:03 (CET)

  1. Jeg kan være enig med deg, men det finnes altså solid dekning (også vitenskapelig) for å uttrykke seg slik (både nasjonalt og internasjonalt), noe man kan leses av referansene som følger avsnittet, men også av det faktum at man i praksis verken vet hvor lang tid det tar i snitt å stille en diagnose på denne sykdommen eller den eksakte prevalensen i befolkningen. Overskriften er endre til «Offentlig fokus» og innholdet «dempet» i ordbruken, men dette handler altså om en alvorlig systemsvikt som gjentatte ganger har blitt vitenskapelig kritisert internasjonalt.
  2. Dette var rene kilder, ikke referanser til konkrete utsagn eller hendelser. De trenger egentlig ikke å stå der lenger, så jeg har fjernet dem.
  3. Jeg har litt problemer med å endre på dette. Det handler om forskning og klinisk utprøving av nye behandlingsformer, som har kommet så langt at de er i en fase av forsøksvis etablering, men ikke er gjort alminnelig tilgjengelig. Sånn sett er det altså behandling, men kun for et fåtall «utvalgte». I særtilfeller tilbys imidlertid disse behandlingsformene også andre, men det er store forskjeller fra nasjon til nasjon og det knytter seg usikkerhet til det økonomiske aspektet.
tB (diskusjon) 21. nov. 2018 kl. 11:38 (CET)
@Orland: Etter litt tankevirksomhet så har jeg flyttet til på det og byttet litt på overskriften, slik at det blir tydeligere hva som menes. Løser det problemet? tB (diskusjon) 21. nov. 2018 kl. 12:01 (CET)
@Tbjornstad: jo, det ble bedre slik, synes jeg. Og fremdeles er det lett å se at det ligger mye hjerte og sjel i denne artikkelen. Det er nok vanlig at ulike testgrupper får eksperimentell behandling innenfor forskningen, men jeg tenker at det er ryddig å skille mellom etablert behandlingspraksis og mulige nye behandlingsformer som testes ut. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. nov. 2018 kl. 23:36 (CET)
Noen kommentarer fra Frankemann

Dette var interessant lesning! Mange avanserte fagtermer, men tror noen flere forklarende parenteser kan gjøre teksten enda mer tilgjengelige. Har gått inn i teksten der jeg mener det kan/bør rettes opp og angitt utdypende tekst i redigeringsforklaringen. Håper du er enig med det meste jeg har fikset så langt. Her er mine punkter så langt:

  • Det står «Det er dessuten kjent at personer som lider av klasehodepine, kan ha aura». Det bør være en liten forklaring av hva aura er? Personlig tenker jeg på Jesus og vennene hans, men Google forteller meg at det er et medisinsk begrep. Enten bør dette forklares i en parentes eller en bisetning. F.eks. som lenger ned: «...,men en feil i det autonome nervesystemet (det som ikke er styrt av viljen)».'
  • Begrepet «førstegradsslektning» burde enten hatt en forklaring, eller bare vært skiftet ut med «nære slektninger».

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. nov. 2018 kl. 19:54 (CET)

Jeg er enig i at begrepet aura bør forklares, men det er ikke naturlig å gjøre det i denne artikkelen. Aura er nemlig først og fremst knyttet til migrene, men fenomenet er så omfattende at det bør ha en egen artikkel. Begrepet førstegradsslektning er konkret og kan ikke byttes ut med nære slektninger. Førstegradsslektninger (som faktisk er et helt vanlig uttrykk) er foreldre, søsken, barn, en forklaring jeg nå har satt inn i parentes etter uttrykket. tB (diskusjon) 24. nov. 2018 kl. 09:49 (CET)

Jeg har gått inn mange steder i teksten for å gjøre endringer, men har forsøkt å gi utfyllende redigeringsforklaringer. Håper du er stort sett enig med mine direkte inngrep. Spesielt på steder der etternavnet til forskere nevnes mener jeg at regelen om fult navn, samt noe mer informasjon må oppgis. Men også mulig at det mange steder kan være like greit å ta vekk denne informasjonen? Fotnotene gir jo all denne informasjonen til de (få) spesielt interesserte.

Generelt burde nok flere avsnitt som fokuserer på norske forhold vært lettere omskrevet. Enten forsøke å si noe generelt som gjelder internasjonalt, nevne eksempler på behandlingen i flere land eller fjerne informasjon som fokuserer spesielt på norske forhold om det ikke er viktig. Et lite eksemeple: Denne setningen «Pasientens manglende evne til å beskrive sine plager presist (anamnese) ovenfor fastlegen...» dukker norgesfokuset opp med begrepet «fastlegen». Enkel omskrivning er at «fastlegen» byttes ut med «legen».

Tror at det fremdeles er mange steder i teksten at det med fordel kunne vært en liten forklaring til fagtermer. F.eks. i form av parentes eller bisetning, selv på steder der det er lenke vil en slik mikroopplysning forenkle lesningen. Mange steder er det gjort allerede, men fremdeles er det en del vanskelige ord uten forklaring.

Kanskje mye pirking fra min side, men denne ligger an til UA-status så da bør det perfekte tilstrebes. Ellers er det meget bra at noen skriver medisinske artikler som kommer opp på høyt nivå! Det er til nå få artikler om helse som har fått AA- eller UA-status. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. nov. 2018 kl. 10:39 (CET)

Jeg skjønner at du mente det godt @Frankemann:, men dette med fulle navn ble fryktelig feil. Om du ikke kjenner praksis rundt sånt bør du diskutere det på debattsiden før du gjør endringer. Dette er nemlig referansehenvisninger, og de skal stå akkurat slik jeg har referert dem i teksten. Fornavn har ingen ting der å gjøre, for dette handler om en internasjonal praksis (som egentlig bestemmes av referansens eiere), så du må gjøre om på dette igjen. Men du må ikke tilbakestille, siden det er gjort mange andre endringer etter dine. tB (diskusjon) 24. nov. 2018 kl. 15:51 (CET)
Ja, jeg vet at dette er vanlig referansehenvisninger i vitenskapelige artikler, men i en tekst i et leksikon er det vel ikke særlig vanlig? Har ikke sett dette på norsk WP, bare i eldre artikler på engelsk WP. Jeg vil tro at for veldig mange lesere av WP (som f.eks. ikke er akademikere som lesere internasjonal forskningslittereatur) tro jeg disse etternavnene virker forvirrende. Hva med å kutte disse navnene helt ut, og bare bruke formuleringer som «Nyere forskning har vist..», «En artikkel i legetidsskriftet NN har vist at...», «Forskere ved St. Olavs hospital har funnet...»?
Vi har tidligere diskutert om fotnotene reduserer lesbarheten, men et plutselig etternavn og en forkortelse som ikke er vanlig på norsk (et. al.) tror jeg vil redusere lesbarheten enda mer.
Synes dette må vurderes litt før det endres tilbake eller på annen måte, siden det i så fall er en ny praksis på norsk WP. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. nov. 2018 kl. 16:08 (CET)
Personlig synsing teller ikke omkring dette. Det er slik av bestemte årsaker, blant annet fordi det slik eierne selv ønsker å ha det, men også fordi det ikke skal oppstå misforståelser omkring referansene. Mange forskere produserer nemlig flere artikler årlig. Derfor skal de merkes i et bestemt mønster. I andre sammenhenger kan det være så mange forskere med i en studie, at det av praktiske årsaker ikke er plass til å nevne alle med fullt navn og posisjon. Referanser skal være fullstendig og i henhold til eiernes ønske, så det er verken nødvendig eller ønskelig å utbrodere enkelte personer for referansens skyld. Artikkelen handler dessuten om klasehodepine, ikke hvem som har gjort hva og hvor. Det må altså være av en annen grunn om man tar med mer om noen av dem. Dette har forskerne selv bestemt, og det er de som har eierskap og bestemmer slikt - ikke vi. Vitenskapelige publikasjoner avstedkommer nemlig alltid med en merknad om hvordan de skal refereres. Og det er nødvendig, om andre skal kunne finne det igjen og kunne bruke det, slik vi gjør her. Sånn er det bare, og det er ingen ny praksis for WP, men en internasjonal etablert praksis for å referere andre. At praksisen på Wiki ofte er mangelfull, har ingen ting med saken å gjøre. tB (diskusjon) 24. nov. 2018 kl. 19:39 (CET)
Enig, forskernes og forfatternes ønsker og rettigheter må komme aller først, der har vi fotnotene og referansene som tilfredsstiller de kravene. Deretter må lesbarhet for mange typer kunnskapssøkende komme som en god nummer to. Et ukjent etternavn og en forkortelse (et al.) som ikke er særlig vanlig på norsk gjør at flyten i lesingen stopper opp. Derfor bedre om navnet på forskerne utelattes helt i brødteksten, referansen tar uansett vare på denne informasjonen. Eller en annen frase som nevnt over som forklarer kilden direkte i brødteksten. (24. nov. 2018 kl. 16:08). Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. nov. 2018 kl. 11:58 (CET)
Som sagt over, skulle vi tatt med alle ville innholdet blitt uleselig, siden det kan være svært mange på listen til en vitenskapelig publikasjon. Derfor er det både upraktisk og uønskelig med fullstendige navn når det oppføres som en henvisning til en referanse. Dette er internasjonal enighet om, selv om det finnes ulike standarder for å referere. Denne biten er imidlertid lik. Jeg ser derfor ingen grunn til å diskutere dette mer. tB (diskusjon) 26. nov. 2018 kl. 22:36 (CET)

Bruk av den engelske forkortelsen CH[rediger kilde]

Først vil jeg si at at etter min raske gjennomlesning fremstår dette som veldig solid. Et spørsmål meldte seg imidlertid raskt: Er forkortelsen "CH" gjengs på norsk? Har lett på lommelegen, forskning.no, Norsk legehåndbok, Norsk helseinformatikk, Tidsskriftet til Den norske legeforening og Hodepine Norge uten å finne noen som bruker forkortelsen "CH" istedet for "klasehodepine". Det virker som dette er en engelspråklig forkortelse, og siden vi har rikelig med plass, kan vi kanskje spandere noen bytes på å skrive "klasehodepine" istedet for (det litt kryptiske) "CH"? Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 24. nov. 2018 kl. 23:20 (CET)

CH, eCh og cCH er internasjonale forkortelser for klasehodepine og typer av det og brukes såvel på norsk som i alle andre språk, dersom man vil unngå å gjenta hele navnet. CH oppsto som følge av at denne lidelsen fikk navnet cluster headache på engelsk, fordi det var en amerikansk forsker som først som beskrev karakteristiske opphopningen i klaser/klynger. Selv det norske navnet var clusterhodepine inntil ganske nylig, og det brukes fortsatt av mange. Tilsvarende internasjonalt aksepterte forkortelser gjelder også for en rekke andre sykdommer, så dette handler utelukkende om gjensidig forståelse på kryss av språkbarrièrene, akkurat som for eksempel jern har den internasjonale betegnelsen Fe (etter det latinske uttrykket ferrum) og ikkesteroid antiinflammatorisk middel forkortes NSAIDs. Det blir enkelt å forstå når sykdommer med navn som kortvarige unilaterale hodepinesyndromer med blodskutte øyne og tåreflom og kortvarige unilaterale hodepinesyndromer med kranium-autonome symptomer dukker opp. De forkortes vanligvis som SUNCT/SUNA (samlet, fordi de er nesten identiske) eller SUNCT og SUNA hver for seg. tB (diskusjon) 26. nov. 2018 kl. 22:19 (CET)
PS! Jeg burde kanskje ha lagt til, at man må huske på at all internasjonal vitenskapelig forskning publiseres på engelsk, og da er slike universelle forkortelser som oftest nødvendige for å unngå misforståelser. tB (diskusjon) 26. nov. 2018 kl. 22:25 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2018 kl. 08:17 (CET)