Wikipedia:Kandidatsider/Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia

Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia

Grundig og detaljert gjennomgang av en viktig del av etterkrigstida. M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 12:37 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 12:37 (CET)
2. For Litt inhabil, men AA må være greit. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2021 kl. 20:17 (CET)
3. For Synes dette var meget interessant lesning. God håndverk! Lurer litt på om ikke dette kunne vært en UA-kandidat? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 17:35 (CET)
4. For Asav (diskusjon) 3. jan. 2021 kl. 12:26 (CET)
5. For Ulf Larsen (diskusjon) 7. jan. 2021 kl. 00:48 (CET)

Kommentarer

Takk for nominasjon. Det er en del lange tekstblokker. Flott med hjelp til å dele opp i flere avsnitt, gjerne seksjoner med overskrifter for å lette lesingen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2021 kl. 15:31 (CET)

Trygve Ns kommentarer

I avsnittet Forholdet til Tyskland: Setningen sier: «Tsjekkia innførte en lov om tilbakeføring av eiendom ekspropriert etter 1948 med unntak for ekspropriering av etniske tyskeres eiendom.» Setningen er litt pussig, for leddene henger dårlig sammen. Men kanskje mener man i siste setningsledd eiendom «ekspropriert av etniske tyskere»? Om vi nå besitter kilden. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 15:19 (CET)

1948 var året for kommunistenes kupp og det kommunistiske regimet eksproprierte formodentlig en god del eiendom. Eiendom ekspropriert av kommunistene kunne altså tilbakeføres, med unntak av eiendom tatt fra etniske tyskere. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2021 kl. 15:29 (CET)

Her er teksten i kilden (kilden er av jurist så antar at det presist juridisk https://www.repository.law.indiana.edu/facpub/324/):

In 1992, Germany and the Czech and Slovak Federal Republics, both now free of Soviet influence, signed a Treaty on Good-Neighbourliness and Friendly Cooperation.49 The Czech Republic enacted a property restitution law covering expropriations after 1948 but exempting Decree related confiscations.50 A Czech constitutional court decision subsequently reaffirmed the validity of the Decrees as a foundation of the state and its values, 5I a view confirmed by the government.

Fotnote 50 sier: See Keith B. Richburg, Close to Joining EU, Czechs Confronted with Darker Past: Reparations Sought for Treatment of Ethnic Germans After WWII, WASH. POST, Nov. 19, 2002, at A 16. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jan. 2021 kl. 15:38 (CET)

Kanskje man da kan si: «Tsjekkia innførte en lov om tilbakeføring av eiendom ekspropriert etter 1948, med unntak for eiendom ekspropriert etter Benes-dekretene.»? Eventuelt tilføye «...som i det vesentlige var eid av etniske tyskere», dersom det er korrekt. Du kjenner disse dekretene bedre enn jeg. De gjaldt vel også ungarere?--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 16:05 (CET)

• Fikset ....håper jeg. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 19:36 (CET)

Det står: «Bohmann var journalist for den ultranasjonalistiske Sudeten-Deutsch-avisen i etterkrigs-Tyskland». Kan det dreie seg om Sudetenpost? Det var et offisielt organ for Sudetendeutschen Landsmannschaft in Österreich. Se henvisningen de:Alfred Bohmann.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 09:52 (CET)

Godt mulig! Men denne kilden har jeg ikke kjennskap til. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 16:01 (CET)

Jeg fant avisen i artikkelen om Bohman på tysk. Om avisen er ultranasjonalistisk vet jeg ikke (abonnerer ikke), men jeg strøk det da jeg uansett ikke synes det var så presist. Vanskelig å si hva det betyr, kanskje kilden har utviklet det, men den er jo ikke sitert. Artikkelen forteller meg at jeg må lese «Forhistorien» av Siegfried Lenz på nytt!--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 11:44 (CET)

Ulf Larsens kommentarer

Bør oversettes

Kartskissen til høyre er i formatet svg og bør oversettes, skal være enkelt for de som kan det, sies det. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 22:28 (CET)

Oversatt

Asav oversatte kjapt og GAD lærte meg metoden! --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 00:14 (CET)

Bra, det gjør seg best på norsk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 17:58 (CET)

• Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 19:50 (CET)

Har gjort et forsøk på å oversette et sitat av Churchill, se diff under:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fordrivelsen_av_tyskere_fra_Tsjekkoslovakia&type=revision&diff=21045095&oldid=21045059

Det blir selvfølgelig ikke det samme, men gitt at mange av våre lesere ikke leser engelsk mener jeg vi må oversette alt, om mulig. Jeg har satt originalsitatet inn, men grunnen malen som er brukt for noter blir det ikke helt som i for eksempel slaget om Frankrike, hvor det tydeligere fremgår at det følger en note rett etter sitatet. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2021 kl. 23:19 (CET)

Til Erik d.y.: Da har jeg forsøkt å oversette det andre sitatet på engelsk. Jeg skriver bevisst forsøkt, da jeg ikke er noen oversetter og ikke anser at jeg har særlig gode kunnskaper om engelsk. Så om flere kan se på de to oversettelsene, er det en stor fordel, se lenke til diffene under:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fordrivelsen_av_tyskere_fra_Tsjekkoslovakia&diff=prev&oldid=21046697

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fordrivelsen_av_tyskere_fra_Tsjekkoslovakia&type=revision&diff=21045090&oldid=21045059

Forsøker å varsle noen brukere som angir at de er gode i engelsk: @Te og kaker, Asav, Geanixx, 4ing:, så er det å håpe at eventuelle feil jeg har gjort i oversettelsen kan rettes opp.

Når det gjelder selve malen som brukes for noter i denne artikkelen, undres jeg om den som er brukt i slaget om Frankrike er bedre - <ref group="note"> - da den tydeligere viser at det er en note der. Om hovedbidragsyter synes det er greit, så kan jeg gjerne ta oppgaven med å endre så vi bruker den malen for artikkelens noter. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 18:17 (CET)

Takk for oversettelse, Ulf. Jeg har brukt {{efn|Blab bla}} som fotnoteformat. Om du vil ta jobben med å gjøre noten tydeligere i kontekst så er det fint! Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 19:44 (CET)

Jeg oversatte Churchills «clean sweep» med «full opprydning» (sweep betyr å koste bort). Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 19:50 (CET)

Den er god, jeg skal se på det i morgen, dvs. endre tag for fotnote. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 20:50 (CET)

Til Erik d.y.: Har forsøkt det, men ser ikke ut som det fungerer med referanser inne i noten, så har tilbakestilt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2021 kl. 12:56 (CET)

Jeg stusset på at det ikke var en seksjon for kilder, men de ligger vel i selve referansene. Det synes imidlertid som det mangler ett sentralt verk:

https://www.amazon.com/Orderly-Humane-Expulsion-Germans-Second-ebook/dp/B008740OQQ/ref=sr_1_fkmr1_1?dchild=1&keywords=Expulsion+of+Germans+from+Czechoslovakia&qid=1609616309&s=books&sr=1-1-fkmr1

Her er en video som presenterer boken - «Colgate University professor R.M. Douglas discusses his book». For min del synes artikkelen å være en klar AA, men UA bør vel avvente inntil professor Douglas bok, Orderly and Humane: The Expulsion of the Germans after the Second World War, er innpasset i teksten. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 20:55 (CET)

Jeg bruker stort sett bare referanser direkte til det enkelte punkt i teksten. Kilder brukt mange ganger legger jeg av og til i en litteraturliste. Douglas' bok synes å være sentral, men den har jeg dessverre ikke tilgang til. Skal se om jeg kan ble litt via google books (Douglas, R.M. (2012): Orderly and Humane: The Expulsion of the Germans after the Second World War. New Haven, CT: Yale University Press. ISBN: 978-0300198201). Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 21:42 (CET)

• Fikset Har forankret Douglas' bok i teksten. Boken fremholdes i omtalene som det store verket om temaet. Flere av de begavede unge forskerne DOuglas selv fremhever (Glassheim, Frommer, Bryant mfl) er sitert i artikkelen.Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 23:21 (CET)

Denne teksten: «De tsjekkiske myndighetene understreket fra krigens slutt at tyskerne måtte gjøres kollektivt ansvarlige for krigsforbrytelsene.[2] Utenriksminister Vladimír Clementis fremholdt at dette spørsmålet måtte løses før ethvert annet sosialt, økonomisk eller institusjonelt spørsmål kunne behandles. President Benes holdt i en tale 10. juni 1945 i Lidice, hele det tyske folk ansvarlig for nazismen.»

Teksten er tydelig koblet til året 1945, og det står «Utenriksminister Vladimír Clementis», men han ble ikke utenriksminister før i 1948, etter Jan Masaryks død. Ulf Larsen (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 21:46 (CET)

Hmm, ja den er jeg usikker på. Det er uklart hva som er kilden, så det er vanskelig å sjekke. Men jeg forandret iallefall til «politikeren Clementis». Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 23:25 (CET)

Til Erik d.y.: Det er én referanse i ingressen, den bør flyttes ned i selve artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2021 kl. 23:32 (CET)

Vedrørende ingressen så bør den dekke hele artikkelen, nå er det knapt noe stoff om etterspillet. Noe inspirasjon kan hentes fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jan. 2021 kl. 23:34 (CET)

Under tabellen «Tysk befolkning i Tsjekkoslovakia 1939 ifølge vesttyske Statistisches Bundesamt» står det en referanse, nummer 9. Hadde det ikke vært mer passende å satt den opp, sammen med referanse nummer 8? Ulf Larsen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 00:20 (CET)

Denne setningen: «Høyreradikale tyske partier sto derimot for en konfronterende politikk, og i 1933 ble Deutsche Nationalsozialistische Arbeiterpartei (DNSAP) forbudt av myndighetene, for å drive undergravende virksomhet.» - er dette et eget Sudettysk parti, eller det samme som Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei? I så fall bør vi bruke den betegnelsen - ikke Deutsche Nationalsozialistische Arbeiterpartei. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 01:26 (CET)

Fikset DNSAP var det sudettyske nazipartiet, samme navn som søsterpartiet i Østerrike og nesten samme navn som "moderpartiet" i Tyskland. Etterfulgt av Henleins parti. Har presisert. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jan. 2021 kl. 10:49 (CET)

Denne setningen: «Etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941 anerkjente Beneš' eksilregjering fullt ut, og tillot oppbygging av tsjekkoslovakiske militære styrker på sovjetisk territorium.» - anerkjent av hvem? Antar det var Sovjetunionen, men fremgår ikke klart av setningen. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 22:52 (CET)

Fikset Ja, sidebytte. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 01:03 (CET)

Denne delen: «Et stort antall tysktalende tsjekkere (sudettyskere) ble rekruttert til Wehrmacht og Schutzstaffel (SS), og mange var involvert i overgrep mot befolkningen. Også andre tsjekkoslovakiske borgere gikk okkupasjonsmaktens ærend.»

-er i to påfølgende avsnitt~(Münchenavtalen og Beneš i eksil & Riksprotektoratet Böhmen-Mähren), bør fjernes og/eller omskrives fra én av de. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 23:02 (CET)

Til punktet over, første avsnitt i Riksprotektoratet Böhmen-Mähren er nesten identisk med nest siste avsnitt i Münchenavtalen og Beneš i eksil, må omskrives/beskjæres. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jan. 2021 kl. 23:05 (CET)

I seksjonen Planer og begrunnelse for fordrivelsen er det en del gjentakelser og motsigende påstander:

«Eksilregjeringen tok allerede i 1941 til orde for å fordrive hele den etnisk tyske befolkningen i Tsjekkoslovakia etter krigen, og fikk etter hvert tilslutning for sitt synspunkt av Sovjetunionen, Storbritannia og USA.»

- denne setningen kommer sist i første avsnitt, men det synes klart av det over at det allerede er beskrevet, foreslår at den sløyfes.

«Britiske myndigheter erklærte 5. august offentlig at de så bort fra grenseendringer gjort i 1938 eller senere.»

- samme innhold og referanse brukt i neste avsnitt, en av de bør fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 18:46 (CET)

«I 1943 sluttet Beneš seg til den populære ideen om at alle eller de fleste etniske tyskere måtte utvises.» - er vel tredje eller fjerde gang dette nevnes, bør sløyfes. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 18:51 (CET)

• Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 19:14 (CET)

«I juni 1943 bekreftet sovjetiske myndigheter Beneš at det støttet planen om fordrivelse og Beneš samtalte personlig med Stalin om saken senere i 1943.»

- flere problematiske sider ved denne avsluttende setningen i seksjonen Planer og begrunnelse for fordrivelsen, det er nevnt minst én gang før, og samtidig blir det over hevdet at dette skjedde i juni 1942, bør sjekkes av hovedbidragsyter. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 18:51 (CET)

Jeg mener det siste avsnittet i seksjonen De alliertes holdning har lite å gjøre med overskriften, hva med å flytte det i sin helhet til neste seksjon, altså til seksjonen Slutten av krigen? Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 18:58 (CET)

• Fikset Enig. Jeg flyttet overskriften Slutten av krigen høyere opp for å fange opp Beneš retur etc. De to foregående seksjonene handler om planer, begrunnelse og tautrekking, dette er viktig for det er mange som har forsøkt å gi inntrykk av at fordrivelsene bare var noe som ble bestemt i Potsdam av de allierte, sanneheten er mye mer sammensatt. Men strukturen er ikke helt god og det trengs mer oppdeling. Fint med gode ideer til hvordan det kan gjøres. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 19:11 (CET)

Forkortet denne setningen:

«Hevnlystne tsjekkiske nasjonalister bemerket at sudettyskere, som i 1930-årene hadde agitert for Heim ins Reich, fikk akkurat det de ba om.»

-til denne:

«Tsjekkiske nasjonalister bemerket at sudettyskere, som i 1930-årene hadde agitert for Heim ins Reich, fikk det de ba om.»

Dels mener jeg vi bør skrive så saklig og kort som mulig, dels synes jeg også at bruken av hevnlysten kan bidra til et mindre nøytralt syn på denne vanskelige saken. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 21:07 (CET)

--Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 21:38 (CET)

Denne setningen: «Bohmann var journalist for den ultranasjonalistiske Sudeten-Deutsch-avisen i etterkrigs-Tyskland.» - jeg finner ingen slik avis, derimot finner jeg [https://www.landesbibliothek-online.bayern//sudeten-german-newspaper Sudetendeutsche Zeitung. Hvis det ikke er mulig å avklare navnet, bør setningen omskrives, for eksempel slik: «Bohmann var journalist for en ultranasjonalistisk sudet-tysk avis i etterkrigs-Tyskland.» Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 21:31 (CET)

Vet ikke noe om dette, men Trygve hadde en kommentar. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 21:38 (CET)

Denne setningen: «Beneš sa i sin første tale i Praha at alle tyskerne fortjente begrenset forakt fra hele menneskeheten.», stusser på begrenset forakt, kan det være ment ubegrenset forakt, det synes mer passende ut fra teksten tidligere. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 22:17 (CET)

I seksjonen Den «regulerte» fordrivelsen står denne setningen: «Ved starten av Potsdamkonferansen 17. juli 1945, var det registrert rundt 2,8 millioner sudettyskere i landet.», lenger opp står dette: «Den tysktalende befolkning i Tsjekkoslovakias var i mai 1945 ifølge de fleste kilder mellom 3 300 000 og 3 400 000.» og dette: «Den estimerte tyske befolkningen på 3 477 000, basert på folketellingen i mai 1939 og Böhmen-Mährens rasjoneringskort, ble brukt av Statistisches Bundesamt når de beregnet fordrivelsestap på 273 000 sivile i Tsjekkoslovakia.» - om mulig bør tallene avstemmes, eventuelt bør det lages noter som forklarer ulikheten/usikkerheten. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2021 kl. 22:24 (CET)

2,8 mill var etter den "ville fordrivelsen". Differensen til 3,4 mill i mai er de rundt 600.000 som ble fordrevet før de allierte formelt ga sin tilslutning. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2021 kl. 22:39 (CET)

Avsluttende kommentar: Seksjonen Betegnelse kommer helt til sist, bør den ikke komme først, altså etter ingressen? I andre artikler så begynner vi jo med navnet, når det er relevant å beskrive det. Ellers synes jeg det er i overkant mange røde lenker, antar en god del av de ikke blir skrevet, og da blir de jo kun nyttige for vandaler, fint om hovedbidragsyter tar en titt på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jan. 2021 kl. 00:48 (CET)

Frankemanns kommentarer

Er ikke denne setningen paradoksal: «Heydrich sørget dels for at levekårene ble forbedret, dels ble voldsutøvelsen intensivert»? Kan det være at levekårene ble bedre for noen, mens andre fikk gjennomgå med mer vold? Forsøk å utdype med noen flere ord. Hva med setningen der Cordell og Wolff nevnes? Er disse historikere eller aktører i den tiden? De burde ha fornavn første gang de nevnes. Kom meg gjennom artikkelen frem til kapittelet Fordrivelsen. Leser mer senere. --Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 10:43 (CET)

Nei, det stemmer nok. Heydrich (se hans tale referert i artikkelen om ham på tysk), økte fettrasjonen for arbeiderne i våpenindustrien. Det skulle lønne seg å arbeide for ham. For de som ikke ville det, økte volden.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 11:58 (CET)

Takk for grundig lesing og godt spørsmål, Frankemann. Dette er en del av bakgrunnshistorien så vi bør være tilbakeholdne med detaljer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 12:38 (CET)

Jo, men skolelever går i vranglås av en slik setning. Hva med «Heydrich sørget dels for at levekårene ble forbedret for arbeidere i våpenindustrien, men tildels ble voldsutøvelsen intensivert»? Her er en annen pussig formulering: «En hypotese har vært at fordrivelsen av sudettyskerne både skapte et moralsk forfall til fordel for kommunistene» Hvordan kan moralsk forfall gi kommunistene en fordel? Menes at det at et moralsk forfall skjedde, men at det ga økt oppslutning for kommunismen? Hilsen Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 15:36 (CET)

Fjernet det vanskelige punktet om Heydrichs styre, det er ikke nødvendig for å forstå bakgrunnen for fordrivelsen (det vesentlige er at styret var brutalt selv om den tsjekkiske tungindustrien var viktig nok for nazistene). Jeg har drevet å kopiert innhold frem og tilbake mellom ulike artikler, og da kan sammenhengen glippe av og til --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 15:51 (CET)

Ang moralsk forfall sier kilden bare: «These writers concluded that the expulsions produced not only a moral crisis that played in to the hands of the Communists but also along-term loss of economic and cultural potential.» Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 15:57 (CET)

Jeg gikk til originalkilden (https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0888325495009002003) angående «moralsk forfall» og fant ikke helt ut av det. Skrev om dette punktet for bedre klarhet og mer konkret. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 19:24 (CET)

Når det gjelder Heydrichs «pisk og gulrot»-strategi var dette meget nøye gjennomtenkt, og en del av hans propaganda. Hans tale om dette er lenket til artikkelen om ham på tysk. Jeg er enig i at det kan trenge en lengre forklaring enn hva det er naturlig å gjøre i denne artikkelen. Det kan utvikles i artikkelen om Heydrich.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2021 kl. 16:04 (CET)

• Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jan. 2021 kl. 19:34 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. jan. 2021 kl. 13:06 (CET)

---

•  Kommentar - denne ble dessverre nominert før den var klar og avsluttet uten å ha blitt klar. Når det er sagt så er jeg fullstendig klar over hvor mye og godt arbeid som er lagt ned i artikkelen og vil understreke min respekt for det. Det er imidlertid et stort og sprikende tema.

- Artikkelen er mangelfull på referanser som f eks at Douglas ble først oppdaget at manglet etter nominasjonen. Det ser ut til at kun introduksjonen og kapittel 1 så langt er lest. Her bør hele boka leses. Referansen Pykel/Prauser bør ut, det er en 10 siders artikkel som dreier seg om vurdering av noen læreverk i skolen. Abrams ser ut til å dreie seg om en debatt om kommunismens og kommunistpartiets rolle på 1970-tallet. Aviser bør vel stort sett ut av artikkelen som referanser og f eks Aftenposten er her ikke en pålitelig referanse.

- Seksjon 1.1 om Sudettyskerne bør omskrives. I den viktigste seksjonen nr 3 om selve fordrivelsen er det særlig to underseksjoner som trenger revisjon 3.2 "Den «ville» fordrivelsen" og 3.3 "Den «regulerte» fordrivelsen". Den første er i hovedsak eksempler og den andre er så kort at den er nesten intetsigende. Videre så mangler helt omtale av de fordrevne etter at de var fordrevet. Det er i disse to seksjonene artikkelens hovedfokus burde vært. Å vise frem hva som skjedde herunder også vise frem hvordan fortellingene om og tallene for hva som skjedde spriker.

- Når det gjelder "fordrivelse" så er ordet «transfer» brukt og omtalen av "planlegging" og hvem som gjorde hva, dvs når de allierte godkjente og hva som var planlagt trenger revisjon. Allerede i 1938 i forbindelse med Münchenavtalen ble det omtalt som transfer. Dette diskuterer flere referanser og det ser ut til at det slett ikke var Benes idé å "transfer" befolking. Når det gjelder tallmateriale så mangler det opplysninger om hvor variert det er, se f eks en:Demographic estimates of the flight and expulsion of Germans. Her er også mye forskning som spriker. Tysk forskning på fordrivelsene ser ut til å mangle i artikkelen. Her skal man også være klar over at etnisitet er et moderne ord som er funnet opp lenge etter at f eks britene tok til orde for hvor hensiktsmessig det var å «transfer» befolkningsgrupper. Man skal også være klar over at "transfer" av befolkningen slatt ikke bare dreide seg om den tysktalende befolkningen i Sudeten, men hele Tjekkia og Slovakia. Bruk av ordet etnisitet bør antagelig begrenses vesentlig siden det tilslører hvor store deler av befolkningen som var tospråklige. Videre mangler nasjonsbyggingen som startet i andre halvdel av 1800-tallet og som store deler av befolkningen var noe likegyldige til og det sier jo en del om den såkalte etnisiteten deres. Bare utviklingen av holdninger til språktilhørighet er uforløst i artikkelen. Omtalen av folketellingstallene for 1921 blir feil siden det mangler opplysninger om hvor hardt folketellerne arbeidet for å få omdefinert tyskspråklige til tjekkiskspråklige. Det ble blant annet forfalsket underskrifter til de talte. Folk ble bøtelagt for å ha oppgitt en språktilhørighet folketellerne var uenige i og over 1000 mennesker gikk til rettssak fordi de protesterte på bøtene. Det var 420000 færre tyskspråklige i 1921 enn det var i 1910. Dette blir bare noen av mange detaljer som nå bør gjøres noe med.

- Jeg har lest Douglas, men det er nå en stund siden og den holder ikke alene som referanse og den er heller ikke ukontroversiell i sin fremstilling. Andre som vil skrive i artikkelen må få lest Douglas, men også en hel del andre referanser og det har ikke vært mulig å gå inn og småfikse i artikkelen. Her er for mye som trenger reparasjon. Pt har jeg en foreløpig liste over referanser i en:User:Dyveldi/Sudeten, men jeg er ikke en gang ferdig med å bygge opp den eller sortere den på hvor viktige de er eller hvilke poeng som finnes i de forskjellig. Langt mindre å ha fått lest alt sammen. Denne anbefalingen var prematur og er det fortsatt. Det er veldig synd. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 9. jan. 2021 kl. 15:32 (CET)

Kopierer til artikkelens diskusjonsside så kan vi fortsette der. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jan. 2021 kl. 15:54 (CET)