Wikipedia:Kandidatsider/Etterspørselens priselastisitet

Etterspørselens priselastisitet

Jeg har her tatt utgangspunkt i tilsvarende artikkel på engelsk, som er anbefalt, og utbedret og omdisponert den der jeg har funnet det hensiktsmessig. Slik den står nå, mener jeg at den gir en grundig dekning av hva etterspørselens priselastisitet er, og hva den brukes til, og jeg nominerer den derfor primært til utmerket, subsidiært til anbefalt. Samtlige kilder er ettergått av meg. Semikolon (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 13:25 (CEST)

Anbefalt

1. For Semikolon (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 13:25 (CEST)
2. For Haakon K (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 09:50 (CEST)
3. For Ranværing (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 15:53 (CEST)
4. For Jeg stemmer for AA nå for ikke å virke kjip, men om kandidatprosessen reker lengre, og det blir tid til å se på det jeg mener kan forbedres, stemmer jeg sikkert på UA. --Frankemann (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 19:28 (CEST)

Utmerket

1. For Semikolon (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 13:25 (CEST)
2. For Haakon K (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 09:50 (CEST)
3. For Ranværing (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 15:53 (CEST)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 17:08 (CEST)
5. For Hilsen Kjetil_r 22. jun. 2017 kl. 22:09 (CEST)
6. For Erik F. 26. jun. 2017 kl. 08:48 (CEST)
7. For Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 18:51 (CEST)

Kommentarer

Interessant artikkel, og antar det er et sentralt begrep innenfor økonomi. Jeg synes ingressen ser grei ut, bortsett fra én sak. Så langt som mulig synes jeg vi bør unngå formler og ditto forkortelser i ingressen, så den er så lesbar som mulig. Jeg foreslår derfor at (Eld) tas ut, se f.eks tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon (SNL). Vedrørende artikkelen hos SNL, så har den elastisitet som tittel/oppslagsord. Hva tror hovedbidragsyter om det?

Enig i at teknisk språk godt kan unngås i ingressen, så jeg har nå fjernet forekomstene av El_d der. Elastisitet som oppslagsord går ikke her, for dette er en artikkel om én bestemt type elastisitet, mens SNL har en samleartikkel om alle typene elastisiteter. Vår tilsvarende samleartikkel finner du her. Semikolon (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 13:43 (CEST)

Ellers synes jeg gjerne det kan legges inn noen flere eksempler på priselastisitet og eventuelt kommentarer til det. I samme artikkel på engelskspråklig Wikipedia nevnes f.eks ris, og varen har ulik elastisitet i ulike land. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 19:11 (CEST)

Problemet med risen og flere av de andre eksemplene i den engelske artikkelen er at jeg ikke har tilgang på referansene, men jeg skal se hva jeg får til. Semikolon (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 13:43 (CEST)

Har forsøkt med å legge inn enklere og mer fleksibel kode for kolonner. Den endrer antall kolonner etter skjermbredde. Om hovedbidragsyter ikke synes den passer så er det bare å endre tilbake. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jun. 2017 kl. 19:13 (CEST)

Det ser bra ut! Semikolon (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 13:43 (CEST)

Den første setninga er veldig tung, og jeg måtte lese den noen ganger før jeg klarte å tolke den. (Hovedsakelig fordi hvor kan være både gradsadverb og relativt adverb, og ved første øyekast ser det ut til å være sistnevnte.) Kan den gjøres enklere, eventuelt deles opp? Haakon K (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 09:08 (CEST)

Enig i at begynnelsen av ingressen er tung. Jeg har nå skrevet den om og tror den skal være mer leservennlig nå. Semikolon (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 13:43 (CEST)

Et nøkkelbegrep i samfunnsøkonomi og veldig bra at vi får en faglig artikkel om temaet! Generelt skal vi etter mitt syn ikke være redde for å gjøre artiklene «tekniske» (formler og slikt). Men ingress og hovedpunkter bør være forståelig for den allminnelig opplyste borger, WP driver vel med «fakta til folket». Kommentarer:

• Formuleringer som «er kreditert for å ha definert» bør om mulig omskrives
• Seksjonen Varemerkelojalitet er veldig kort og utdyper ikke poenget.
• Seksjonen Nødvendighet (burde kanskje hete «Nødvendighetsgoder») er også kort og burde trolig utdype.
• Seksjonen Se også burde sløyfes og relasjonen til disse andre artiklene burde i stedet fremkomme av teksten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jun. 2017 kl. 18:31 (CEST)

Takk for gode innspill. «Kreditert for å ha definert» var unødvendig tungt og er nå skrevet om. Jeg har skrevet om seksjonen om nødvendighet. Jeg vegrer meg for å bruke begrepet nødvendighetsgoder, for nødvendighetsgode inngår i et begrepspar med luksusgode og er egentlig knyttet til inntekt: Man vil konsumere mer av et nødvendighetsgode når inntekten øker, men med en faktor som er mindre enn inntektsøkningen; for luksusgoder er det motsatt – der øker konsumet overproporsjonalt med inntekten. Det er ikke det at det er feil å omtale eksemplene som nødvendighetsgoder, men det er fort gjort å gi inntrykk av at definisjonen av et nødvendighetsgode er knyttet til etterspørselselastisiteten. Nødvendighet passer også bedre som overskrift fordi alle underoverskriftene nå er på samme form, og henger sammen med siste setning i brødteksten over («følgelig kan en rekke faktorer påvirke elastisiteten til etterspørselen etter et gode»). Nødvendighet passer som en slik faktor, nødvendighetsgode ikke. Seksjonen om varemerkelojalitet fortjener en utdypning, ja. Skal se å få det gjort. Se også-seksjonen kan fint sløyfes dersom det er ønskelig, for de viktigste av artiklene der er alt nevnt i brødteksten. Jeg valgte imidlertid å ha en slik seksjon med for å sette denne artikkelen inn i en større sammenheng. Semikolon (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 21:01 (CEST)

Bra. Navn på seksjon er ikke viktig, det viktige etter min smak er poenget utdypes («hvorfor det er slik»), ikke bare konstaterer at det er slik. Dette gjelder også «Hvem som betaler». --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2017 kl. 16:46 (CEST)

Har nå utdypet seksjonene om varemerkelojalitet og hvem som betaler. Semikolon (diskusjon) 16. jun. 2017 kl. 17:43 (CEST)

Denne setningen: «Punktpriselastisitetsmetoden tar utgangspunkt i en infinitesimal endring i pris og etterspørsel..». Jeg var ukjent med betydning av infinitesimal (inntil jeg slo det opp), kanskje en tanke å forklare det? En sak er å lage en artikkel, men enklere for denne artikkelen kan være å sette et par-tre ord i parentes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 22:28 (CEST)

Var selv i tvil om «infinitesimal» var et vel tungt ordvalg da jeg skrev det, men valgte det for å unngå «ørliten» to ganger på rad. Har nå gått for en annen variant med «ørliten» og «veldig liten». Semikolon (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 21:01 (CEST)

Denne setningen: «altså buen til kurven mellom de to punktene», minner meg om Nesodden. To betegnelser for samme sak. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 22:33 (CEST)

Har nå endret denne til «altså buen eller kurven mellom de to punktene». Semikolon (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 21:01 (CEST)

Under seksjonen Utvalgte priselastisiteter er det blant annet nevnt ris, men ikke noen faktor for den. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2017 kl. 23:03 (CEST)

Det er nevnt to forskjellige elastisiteter for ris, én for Vietnam og én for Sri Lanka. Flott med eksempelbilde under nødvendighet, forresten! Semikolon (diskusjon) 15. jun. 2017 kl. 21:01 (CEST)

Jeg ser at de to elastisitetene for ris ble delt mellom to kolonner, i alle fall på min skjerm. Har byttet om på rekkefølgene av punktene slik at de er med i samme kolonne. Semikolon (diskusjon) 16. jun. 2017 kl. 17:43 (CEST)

Frankemanns kommentarer

Interessante greier dette her, Semikolon! Vi har ikke mange artikler innenfor dette temaet, så det kommer godt med om du arbeider med dette! Se forresten over mine korrigeringer direkte i teksten, jeg kunne ha tatt feil. Så noen kommentarer:

• Er det satt inn referanse på riktig sted i dette avsnittet:

Denne metoden for å beregne priselastisiteter på er også kjent som midtpunktsformelen, ettersom den gjennomsnittlige prisen og den gjennomsnittlige mengden er koordinatene til punktet midt mellom de to opprinnelige punktene.^[1] Metoden forutsetter implisitt at den faktiske etterspørselskurven er lineær. Jo mindre lineær den faktiske etterspørselskurven er, desto dårligere vil denne tilnærmingen til å beregne elastisiteten være.

Om referansen gjelder hele avsnittet mener jeg at all tvil fjernes om den settes inn etter siste setning. Men i tilfelle at referanse 1 ikke dekker de to siste setningene, burde ikke utsagnene være kildebelagt?

Her er det en referanse som ikke er blitt med. Ordnet. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)

• I henhold til hvordan artikler i WP vanligvis settes opp, burde ikke Historie kommet først? Det er gjerne også mest pedagogisk om dette avsnittet kommer først siden begrepet blir satt inn i en kontekst og forklart enkelt. Det en min generelle vurdering, og det ser ut til å stemme også her.

Det er sant, historie kommer ofte først. Jeg er imidlertid uenig i at det ville være et pedagogisk grep å gjøre det her. Marshalls betraktninger er ikke spesielt lettfattelige. Jeg vil tro det avsnittet er lettere å forstå om man har lest definisjonavsnittet «vårt» først. Men mitt skjønn teller ikke tyngre enn andres, og vi kan godt endre rekkefølgen for min del om det er enighet om at det er bedre. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)

Vel, jeg synes historiedelen inneholder en enkel forklaring av begrepet. Mange synes gjerne at den matematiske tilnærmingen som nå kommer først er vanskeligst. Historiedelen har også en enkel figur. Hva synes Haakon K, Ranværing og [[Bruker:Ulflarsen|Ulf Larsen] om denne saken? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 21:31 (CEST)

• Den engelske artikkelen har med noen eksempler for priselastisiteter for ting som ikke er typiske forbruksvarer, f.eks. husdyr og stål. Dette kan jo være interessant siden slike ting kjøpes av profesjonelle og ikke privathusholdninger.

Enig i at disse er interessante å ha med, men problemet for min del var som nevnt ovenfor at jeg ikke fikk sjekket opp disse referansene ved selvsyn. Jeg kan prøve en gang til og se om jeg finner noe. Hvis ikke blir spørsmålet om hvorvidt vi kan stole på at de som har skrevet den engelske, har gjort hjemmeleksen sin. Fint om noen gir tilbakemelding på hva de tenker om det, eventuelt. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)

Jeg tenker at om alle referanser skal sjekkes opp vil vi får store problemer med å oversette mellom språkene på Wikipedia. Her mener jeg vi må stole på det som andre har gjort, selvsakt med litt kritisk vurdering også! --Frankemann (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 21:31 (CEST)

Gjort Har supplert med flere eksempelelastisiteter fra den engelske artikkelen. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:14 (CEST)

• Privathusholdninger, produksjonsbedrifter, statlige institusjoner, er jo veldig forskjellige konsumenter vil jeg tro, det kunne kanskje vært interessant om det kom med litt om deres påvirkning ved prisendringer. F.eks. tror jeg det kan passe godt inn å si noe om i underkapitlene til Bestemmende faktorer, eller hva? Det finnes sikkert mange andre kategorier konsumenter, så du får vurdere hvem som kan passe å si noe om.

Samtlige av de bestemmende faktorene er relevante for profesjonelle innkjøpere også – skjønt kan hende de er mindre sensitive for varemerker. Her er fremstillingen noe prisgitt hva jeg finner i referansene. Når etterspørselens priselastisitet blir forklart, er det gjennomgående med utgangspunkt i individer og husholdninger, ikke faktormarkeder (markeder for innsatsfaktorer). Men også bedrifter og det offentlige vil være påvirket av de samme forholdene: tilgang på substitutter, om man studerer en enkeltvare eller større varegrupper, osv. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)

Tja, forstår problemet, men se om du kan formulere noe om dette. --Frankemann (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 21:31 (CEST)

Har tatt med en presisering innledningsvis. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:27 (CEST)

• Skal virkelig faktoren for priselastisitet skrives El_d og ikke E_ld? I så fall må jeg rette opp i en del formler jeg har endret.

El_d blir brukt i Sydsæters norske lærebok i matematikk for økonomer, mens den engelske artikkelen er noe inkonsekvent, men stort sett skrives det E_d. Jeg valgte å benytte den norske notasjonen. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)

• I avsnittet Relasjon til grenseinntekt er det brukt plass for et bevis, men har dette noen verdi for en leser som ikke kjenner de sammenhengene som tas frem? Jeg synes ikke denne utledningen var så enkel, og at noe mer forklarende tekst hadde vært på sin plass. Det samme kan sies om formelen som utledes i Optimal prisning. Generelt er jeg stor tilhenger av at formler og sammenhenger utledes.

Noe mer forklarende tekst skal være mulig å få ordnet. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)

• Begrepet «perfekt uelastisk» er nevnt i avsnittet Effekt på skatteoverveltning og samfunnsøkonomisk effektivitet, men burde ikke dette vært nevnt under Mengdeeffekt der alle disse tilfellene er forklart i en oversikt?

Jeg har vært inkonsekvent i begrepsbruken. Perfekt uelastisk betyr det samme som fullstendig uelastisk, som var det jeg skrev under avsnittet om mengdeeffekt. Nå har jeg skrevet perfekt uelastisk begge steder. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)

• I figurer med engelsk tekst bør som et minimum alle tekster få en norsk forklaring i figurteksten. Noen som er veldig strenge vil kanskje endog si at en UA bare bør ha norske ord, også i illustrasjonene.
• Kurven med tekst «Når etterspørselen er mer priselastisk enn tilbudet, vil konsumentene bære en større del av skattebyrden enn produsentene.» Kunne hatt litt mer forklaring i brødteksten. Hva betyr f.eks linjene, de skraverte bølgede arealet og det grå? Jeg får i alle fall en følelse av at mye som er forklart i tilhørende avsnitt kan sees i denne illustrasjonen. Derfor meget bra for forståelsen om forbindelsen mellom artikkeltekst og illustrasjon er optimalisert.
• Synes du skulle forsøkt å sette inn noen flere illustrasjoner, både grafer og bilder. For eksempel mener jeg det absolutt burde vært en graf i avsnittet Definisjon. Og i avsnittet Bestemmende faktorer noen flere bilder av goder slik at det lett å forstå sammenhengene. I kapitlet Definisjon bør det da være slik at leseren stadig blir minnet om å se på figuren for å forstå sammenhengene.

Den første illustrasjonen ved ingressen vil jeg foreslå å sette inn i avsnittet Definisjon og ulike tilnærminger. Så foreslår jeg et bilde av et eller annet produkt som er sterkt priselastisk (pakkereiser, øl og vin kanskje?) Forresten tror jeg denne enkle artiklene har med noen litt interessante eksempler på priselastiske varer, og graden, samt kategorier som jeg ikke tror er dekket i herværende artikkel: Priselasticitet. Mulig den kan være til inspirasjon for litt utvidelse av innholdet i avsnittet Bestemmende faktorer? --Frankemann (diskusjon) 21. jun. 2017 kl. 21:31 (CEST)

• Avsnittet som heter Definisjon kunne kanskje heller hatt navnet Definisjoner av forskjellige konsepter for priselastisitet?

Har endret det til «Definisjon og ulike tilnærminger». Bueelastisitet og punktpriselastisitet er to tilnærminger som brukes for å unngå problemene som den enkleste formelen skaper. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)

Når det gjelder forskjellen mellom UA- og AA-artikler synes jeg denne forskjellen er meget vanskelig å vurdere. Selv om jeg selv har produsert artikler i begge kategorier har jeg problemer med nyansene, mulig det er fordi UA og AA ligger tett opp til hverandre? Det er et kriteria for UA at den skal være dekkende, når jeg sammenligner med den tyske og engelske artikkelen ser det ikke ut til at de har funnet det nødvendig å ta med noe særlig mer. Her kan jo det tas som et tegn på at artikkelen dekkende det meste. Da er det jeg vil fokusere mest på relasjon mellom tekst og illustrasjoner, i økonomilitteratur er jo ofte det veldig fokus på nettopp det. Med vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 19. jun. 2017 kl. 20:56 (CEST)

Takk for gode kommentarer. Jeg har kommentert en del av punktene underveis, og noe er rettet opp alt. Angående figurer: Jeg er enig i at dette kan bli bedre. Å få på plass bedre figurbeskrivelser skal la seg gjøre, og å finne flere illustrasjonsbilder til bestemmende faktorer likeså. Da er det verre med å få laget norske versjoner av figurene og å få laget en egen figur som kan bære avsnittet «Definisjon og ulike tilnærminger». Figurene er basert på vektorgrafikk, og det har jeg ingen erfaring med. Semikolon (diskusjon) 20. jun. 2017 kl. 21:32 (CEST)

Altså Semikolon, jeg hadde noen spesielle synspunkter og tenkte det var mer effektivt å endre artikkelen, enn å bruke mange ord på å forklare. Uansett kan dette lett endres. Men årsakene er som dette:

• Ingressen vil jeg si at vi har en tradisjon for å gjøre enklest mulig på norsk WP, dessuten tviler jeg på at en litt komplisert graf er riktig start.

Jeg ser jeg la mer vekt på matematikken enn intuisjonen et sted, har endret på det nå. God idé med bildet du la til øverst i artikkelen, jeg tror det kan hjelpe på intuisjonen. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:03 (CEST)

• Figuren med etterspørselens priselastisitet mener jeg passer perfekt sammen med formelen som forklarer begrepet.

Helt enig, den gjør bedre nytte for seg der. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:03 (CEST)

• Historiedelen forklarer begrepet og bakgrunnen såpass enkelt at den passer fint aller først.

Jeg synes fremdeles Marshalls formuleringer er lange og krunglete, slik man hadde for vane på hans tid. Men det er ingen kjepphest for meg hvilken rekkefølge vi skal ha, og når stilmanualen sier historie først, så har ikke jeg noen innvendinger mot det. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:03 (CEST)

• Utledingen av formlene tror jeg blir for de spesielt interesserte, den legger jo veldig vekt på det matematiske. Andre ganger er en utledning slik at den sveiper innom flere begreper relatert til temaet, og da er den mer interessant å eksponere for alle lesere. Det burde vært en ramme rundt den skjulte utledningen, men jeg er ikke så godt kjent med denne syntaksen/malen.

Veldig god idé! Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:03 (CEST)

• Jeg endret fra «vi» til «en», tror aldri jeg har sett «vi» brukt som subjent i WP. Nå er det dessverre blanding av «man» og «en», slik at bare en form burde vært valgt konsekvent.

Synes ikke det gjør noe om man veksler litt mellom «man» og «en». Og bruker man «man», kommer man ikke utenom å bruke «en» dersom det havner som objekt i setningen. «Man» kan bare være subjekt. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2017 kl. 00:03 (CEST)

Håper du kanskje liker disse forslagene til endringer. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 20:34 (CEST)

Noen kommentarer om figurene:

• Vi har en tradisjon for høyrejusterte bilder, visstnok fordi det på visse plastformer blir mindre pent eller stykt med høyrejusterte.

Har nå gjort det slik at det bare er ett bilde som er venstrejustert istedenfor to. Bare høyrejustering kan ikke være gjennomført praksis, jf. her, her og her, alle kandidatartikler fra siste år. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)

• Bildene under Bestemmende faktorer blir veldig store, i alle fall på min pc. Et godt tips er å sette bildene sammen i et galleri slik som denne artikkelen har noen eksempler på: Energi i Norge. Da kan du jo vurdere flere bilder med en kort tekst.

Jeg synes ikke gallerivisning er en god løsning her. Jeg ser det som en fordel at bildene kommer ved siden av seksjonen de er relatert til. Men jeg har endret størrelsen på dem. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)

• Vurder også noe lignende for grafene med tekst «Relativt uelastisk etterspørsel», «Nøytralelastisk etterspørsel» og «Relativt elastisk etterspørsel». De er så store at de kommer inn på neste kapittel under.

Her synes jeg gallerivisning er en grei løsning. Det er ikke bra at de havnet langt ned på seksjonen under. Men jeg synes de blir vel små nå (umulig å lese hva som står på aksene uten å åpne bildene), så hvis noen kan noen triks som gjør dem hakket større, hadde det vært supert. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)

Fant en annen mal som tillot justering av størrelsen. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 15:31 (CEST)

• Figur med tekst «Figurene viser forholdet mellom etterspørselen og total inntekt...» har to figuren, men det er vanskelig ut fra teksten å forstå om det omtales noe i den øverste, nederste eller begge to. Jeg tipper at den øverste viser en sammenheng som gjør utslag på en annen parameter vist i den nederste kurven.

Du tolker den riktig. Har lagt til litt mer forklarende tekst. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)

• Det bør ved hver formel stå en frase av typen «...der de samme symbolene som leger opp er benyttet».

Jeg fant ett sted hvor det manglet forklaring eller henvisning. Ellers skal dette være gjort. I definisjonskapitlet dukker formler og symboler opp flere ganger, men å gjenta dette innenfor samme seksjon blir etter mitt syn for repetitivt. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)

• Kunne det vært en ide med en tabell for å få penere oppstilling av priselastisiteten for de forskjellige vareslagene? Det er litt problem med at forskjellige skjermbredder gir litt «hopp og sprett» i kulepunktlisten.

Har laget en tabell nå. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)

• Det står «husdyr» som overordnet kategori i listen over eksempler på priselastisitet, men er det ikke da lett å tro at det er snakk om dyr som bonden kjøper inn? Om det er snakk om produkter til husholdninger er vel ordet «Kjøtt» mer entydig?

Her ser vi problemet med å bare kopiere fra den engelske artikkelen; dette er et av de eksemplene jeg bare hentet fra den uten å kunne sjekke det selv. I den engelske står det «livestock», og jeg tolket det som at det er snakk om nettopp dyr som bonden kjøper inn. Det var også derfor jeg tok det med, siden det ble ytret ønske om flere varer enn forbruksvarer. Men jeg vet ikke. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)

Har nå byttet ut dette tvetydige eksemplet. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 15:10 (CEST)

• Noen steder er det innrykk (tabulator), uten at det er noe opplagt mønster for dette. Stilmalen sier ikke noe om innrykk og om det ikke følger noe klart mønster har det vel ikke noen hensikt?

Dette er en «arv» fra den engelske artikkelen. Inntrykk er bare brukt under «priseffekt» og «mengdeeffekt», og det er nok brukt fordi det som er rykket inn, er en definisjon. Men jeg har skrevet det om nå. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 15:31 (CEST)

• I den store figuren står det «...skattebyrden for konsumentene og produsentene markert». Burde ikke dette vært utvidet slik: «...skattebyrden for konsumentene og produsentene markert som rektanglene med henholdsvis skravert og grått areal»? Eller noe slik?

Har markert det nå. Semikolon (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 01:33 (CEST)

Ja, det er en del mas fra min side, men UA-kategorien krever nær perfekt artikkel! De færreste har fått særlig mange slike klassifiseringer til tross for mye arbeid. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jun. 2017 kl. 22:17 (CEST)

Nå synes jeg det ble veldig bra! Fint med slikt konstruktivt samarbeid om artiklene. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2017 kl. 18:50 (CEST)

Kjetil_r's kommentarer

Jeg synes dette var veldig bra, og stemmer For utmerket. Tre små kommentarer:

• Symbolene i formlene kommer fra de engelske ordene for disse tingene. Det er kanskje ikke opplagt for leseren at for eksempel $Q$ kommer av «quantity»? Skal vi presisere dette?

Det kan vi godt. Har nå lagt inn en forklaring på $Q$ og $d$ i definisjonsseksjonen. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 23:51 (CEST)

• Etterspørselens_priselastisitet#Andel_av_inntekten: Skal vi komme med et eksempel? Sos.øk-læreren min på videregående bruke fyrstikker husker jeg; om prisen på en eske øker fra to til fire kroner har det veldig liten effekt på etterspørselen. Eller finnes det bedre eksempler?

Et eksempel hører helt klart med her! Jeg har nå lagt til et jeg fant i en av lærebøkene. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 23:51 (CEST)

• Etterspørselens_priselastisitet#Skatteoverveltning: Den siste setningen («Det skraverte rektangelet (konsumentenes skatteoverveltning) er størst fordi etterspørselen er mer prisuelastisk enn tilbudet.») ville sannsynligvis ha blitt uthevet typografisk (fet eller kursiv skrift) i en lærebok, siden den oppsummerer mye av poenget i én enkelt setning. Skal vi kanskje også sette den i kursiv?

Kommentar til det siste kulepunktet til Kjetil_r; se stilmanualen. Et stykke ned på siden står det om bruk av kursiv, og så vidt jeg kan se er ikke dette et tilfelle der kursiv skal brukes. Heller ikke uthevet skrift (som vel bare skal bruks for oppslagsordet i første setning?). Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 22:17 (CEST)

Enig i at det beste er å følge stilmanualen. Semikolon (diskusjon) 22. jun. 2017 kl. 23:51 (CEST)

Hilsen Kjetil_r 22. jun. 2017 kl. 22:09 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 27. jun. 2017 kl. 17:52 (CEST)

---