Wikipedia:Kandidatsider/Birkebeinerne
Birkebeinerne[rediger kilde]
Brukeren IdaScott (diskusjon · bidrag) utvidet denne artikkelen fra ca 3000 tegn til 37.000 tegn i februar. Nå fremstår artikkelen som en veldisponert og kildebelagt gjennomgang av denne legendariske borgerkrigsfraksjonens liv og historie. Vel verdt en AA. M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 12:44 (CEST)
Anbefalt[rediger kilde]
For M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 12:44 (CEST)- For Ulf Larsen (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 23:42 (CEST)
- For Telaneo (Diskusjonsside) 25. aug. 2016 kl. 18:52 (CEST)
- For --IdaScott (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 15:31 (CEST)
Kommentarer[rediger kilde]
Dette virker som en solid kandidat til anbefalt fra IdaScott. Jeg har pusset litt på formatering og har et par kommentarer så langt. Det første er ingressen, ideelt sett så skal den gi en oversikt og et sammendrag av teksten, men her synes den å være for kort. Jeg tenker at mange vil kun lese ingressen og siden kunden har alltid rett, så bør vi da sørge for at det vesentligste finnes der. Ingressen nevner ellers at birkebeinerne var en opprørsflokk og et politisk parti. Som amatør overfor dette emnet stusser jeg på politisk parti, det gir jo assosiasjoner til dagens partisystem. Kan det være at en løsere betegnelse som politisk gruppering kan passe bedre? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 08:40 (CEST)
- Godt poeng, Ulf Larsen. Jeg har ikke skrevet ingressen, tror jeg lot den være omtrent som den var da jeg begynte å redigere artikkelen. Er helt enig med deg og skal se på det. Mvh --IdaLandberg (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 17:40 (CEST)
- En veldig solid og detaljert artikkel! Jeg har bare en anmodning til forfatteren, og det er om det er mulig å forklare litt mer om hva birkebeinerne (og baglerne og ribbungene) sto for, hva de ville? Jeg forstå at de var unge og at de støttet visse kongsemner, og et sted skrives det i en bisetning at de først var fattige. Det vi gjerne skulle sett mer av, er en innledning eller avslutning med noen lange linjer i birkebeinernes historie: Var de fattige, og i så fall ønsket de omfordeling av jord eller andre reformer? Var de overklasse, underklasse, var de fra en spesiell region? Kort sagt: Hva ville de, hva var deres store rolle i historien? Hva førte deres kamper til? Fikk de selv noen resultater av sitt strev - det står at det innledet en norsk «gullalder» og at visse konger fikk makten, men hva førte seirene til for birkebeinerne selv? Fikk de plyndringsgods, betaling, jord, rettigheter, privilegier? Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 16:27 (CEST)
- Bjoertvedt, dette er sånt man gjerne ser seg litt blind på når man skriver... Skal absolutt få med et avsnitt der dette blir bedre forklart. Mvh --IdaLandberg (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 17:40 (CEST)
I omtalen av slaget ved Fimreite står det at Sverre hadde 320 mann, ikke noe om hvor mange mann Magnus hadde, men at nærmere 2000 av hans hær falt. Med endel gjenlevende så synes styrkeforholdet å være 1:10, kan det stemme? Jeg ser at artikkelen om slaget angir 1000 mann for Sverre og 2000 mann for Magnus. Fint om hovedbidragsyter tar en titt på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 21:46 (CEST)
I seksjonen Birkebeinerne mot baglerne står det at Baglerne var folk fra Østlandet og spesielt Viken, mens Birkebeinerne var folk fra Trøndelag og Vestlandet. Samtidig begynte vel Birkebeinerne som en gruppe fra Viken og Telemark - eller? Om så er tilfelle så kan det kanskje sies noen ord om dette skifte mht. hvor de ulike gruppene hadde sitt hovedområde for støtte, og om mulig grunnen til at det over tid skiftet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 22:32 (CEST)
Kommentar etter gjennomlesning: Bildet som er øverst gjentas lenger ned i artikkelen. Vi har i og for seg ikke noe forbud mot det, men det finnes kanskje andre bilder som kan være vel så bra? Det er internlenket til en rekke årstall. At det første årstallet (1177) er internlenket så man har «et vindu» inn mot våre artikler for årstall er bra, men det gir vel ikke så mye informasjon knyttet til artikkelen. Jeg synes derfor at andre internlenker årstall bør fjernes og kan gjerne gjøre det, om hovedbidragsyter synes det er ok.
Jeg synes det er brukt i overkant mange underseksjoner. I seksjonen Bakgrunn synes jeg De første birkebeinerne og Om birkebeinerne f.eks gjerne kan fjernes, tilsvarende eksempler finnes lenger nedover, de gjør innholdsoversikten unødvendig lang. Fint om hovedbidragsyter ser på dette.
Bør ikke de ulike sagaene, som Fagerskinna, markeres som kursiv, slik som vi gjør med andre bøker? Om seksjonen Kilder som kommer først etter innholdsfortegnelsen, kanskje den kan utvides med en setning eller to vedrørende hvor etterrettelige de er? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 05:06 (CEST)
En avsluttende kommentar: Som amatør prøver jeg om mulig å sjekke artikler mot andre autoritative verk for å se hvordan de står seg. Jeg har ikke noen bok om emnet tilgjengelig men etter en rask titt på tilsvarende artikkel hos Store norske leksikon synes denne å stå seg bra. Den er lenger, har med illustrasjoner, langt flere interne lenker, litteratur og referanser. Jeg tok også en titt på nettstedet norgeshistorie.no - der er bildet noe annerledes. I oversiktsartikkelen om høymiddelalderen i Norge står det ikke noe om birkebeinerne, ei heller i artikkelen om borgerkrigene i Norge. At borgerkrigsperioden er beskrevet ulikt hos norgeshistorie.no betyr selvfølgelig ikke at denne artikkelen er feil, men siden det nettstedet vel av endel vil ansees som gullstandarden er det vel en tanke å se artiklene opp mot hverandre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 13:45 (CEST)
- Ulf Larsen: Har ikke rukket å se på denne artikkelen ennå, men prøver å gjøre det i morgen. Skal ta alle innspillene til etterretning :) Flott at flere er engasjerte i dette. Dersom du eller noen andre har noe å legge til, er det selvsagt bare å gjøre det. Mvh --IdaScott (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 16:14 (CEST)
Jeg tok en større gjennomlesning av artikkelen, og etter å ha lesten skjønner jeg hvorfor Jeblad klagde slik har gjorde på diskusjonssiden. Det var nok noen esseypreg her og der. Jeg tror likevel det meste er borte nå, og fungerer som en solid leksikonsartikkel slik den er nå.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. aug. 2016 kl. 18:52 (CEST)
- Jeg har sett litt på de konstruktive tilbakemeldingene og utvidet teksten noe, spesielt ingressen. Mener artikkelen bør stå til anbefalt nå.--IdaScott (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 15:31 (CEST)
Det forekommer nå og da at kandidatvurderinger avsluttes mens det fremdeles gjenstår 
Imot-stemmer. Det kan være ulike grunner til dét, av og til gjelder det bidragsytere som bare er innom periodevis, og ikke er til stede for å fange opp endringer i artikkelen i løpet av vurderingsperioden. Andre ganger er det andre grunner.
Framgangsmåten for kandidatvurderinger sier ingen ting om at alle motstemmer skal være fjernet, men sier derimot at «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.». I denne artikkelens tilfelle er mot-stemmen uten konkretiseringer eller vesentlige innvendinger.
Den som vil se på presendens for min vurdering her, kan f.eks. se på kandidatprosessene for Struensee, Frp-landsmøtet 94, Norges forsvarsministre og Schumann. (Og noen eldre saker: Kullkraftverk, Borg, Hamsun, Periodesystemet, og Salme 48.) Det er derfor, IMO, innenfor våre ordinære prosedyrer at jeg i god tro og i beste mening avslutter slik:
Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 18:10 (CEST)