Wikipedia:Aprilspøk 2008

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Logoen til NorgesLexi.
SitatSatsningen er en unik mulighet til å formidle og bygge det norske språk, og vi er glade for at et samlet skoleverk stiller seg bak tiltaket. Vi tror at vi om kort tid er dobbelt så store som Wikipedia, og at vi om få måneder skal ha dyptpløyende politiske analyser og bakgrunnstoff om alle vesentlige områder i Norge.Sitat
– Heidi Grande Røys [1]

Norgeslexi er det nye statlig finansierte leksikonet i regi av Fornyings- og administrasjonsdepartementet og stiftelsen Fritt Ord. Oppslagsverket er det første i en serie av satsninger hvor departementet ønsker å bygge opp en dugnadsånd for norsk språk og kultur.

Leksikonet er en satsing som skal demme opp for fremmed innflytelse i norsk språk og bygges opp etter modell av Wikipedia. I første versjon skal det inneholde stoff fra store kjente norske leksika som Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon og Caplex, i tillegg til mindre kjente verk som nå er en del av NorgesLexi, en nett-tjeneste som publiserer utgåtte leksikalske verk på nettet.

Navnevalget kommer av at dette er det første oppslagsverket departementet kjøpte opp i denne satsingen. Departementet har også skutt inn betydelige summer i de andre forlagene for å kunne overta rettighetene til disse oppslagsverkene.

Historie[rediger kilde]

Forberedelsene til verket startet i 2006 med en større bevilgning til et nynorsk leksikon. Dette skulle være en oversettelse av Caplex som er på bokmål. Dette var før det community-baserte nettleksikonet Wikipedia ble stort nok til å representere et alternativ til en slik statlig satsing. Etter at dette leksikonet har vokst i et langt større tempo enn noen kunne forutsi har trendanalytikere i FAD konkludert med at en community-modell er mer aktuell for den her typen oppslagsverk enn en tradisjonell redaksjonsbasert produksjon.

Departementet gikk inn på uoffisiell basis i diskusjonene rundt Citizendium og utfra kunnskap erhvervet i disse diskusjonene valgte de en produksjonsmodell som imiterer Wikipedia, men som har et ekstra kvalitetsforbedrende trinn, – en faglig redaksjonskomité. Denne skal gå over å gjøre en endelig godkjenning av artikler før de går til publisering. Det skal dannes redaksjoner bestående av leksikografer, ontologer, pedagoger, jurister, lingvister og informasjonsarkitekter. Hovedoppgaven til disse er å skape den initielle "kunnskapsryggrad" av emner og assosiasjoner med utgangspunkt i SNL. Til dette hektes artikkel- og billedstoff fra SNL. Et styre med folk som har kompetanse innen leksikografi, media og teknologi skal lede det overordnede arbeidet.

For å drive ned produksjonsutgiftene gikk Departementet så i kontakt med lærerorganisasjonene for å se på muligheten for at skoleelever kunne bringes inn i produksjonsprosessen. Etter omfattende diskusjoner kom de deretter frem til en løsning hvor Norgeslexi skulle bli en del av norskfaget. Det skal utvikles det retningslinjer for håndtering av bidrag fra skoleelever og andre, som dekker både tekniske, juridiske og økonomiske aspekter ved bidragsprosessen.

Staten gikk deretter inn og kjøpte rettighetene til SNL for å sikre leksikonets fortsatte vedlikehold. Prisen ble av departementets forhandlere omtalt som «høy», men prisen er vurdert utfra hva det ville koste å gjenskape det samme innholdet fra grunnen. Staten har deretter opprettet et eierselskap for å håndtere rettighetene til de opprinnelige oppslagsverkene. Dette er organisert som en stiftelse, uavhengig av alle forlag og mediainstitusjoner, med midler fra staten og andre interesserte parter (Fritt Ord, næringslivet, og noen store velgjørere).

Etter opprettelsen av det nye eierselskapet oppfattet Cappelen Forlag situasjonen som vanskelig, og det ble tatt kontakt med departementet om en ordning. Det er grunn til å tro at overtakelsen av Caplex skjedde for en vesentlig lavere sum enn SNL.

Når ryggraden er på plass, skal det åpnes for bidrag utenfra, under kontrollerte former. Det er ikke mulig å forutsi idag nøyaktig hva slags form denne kontrollen vil ha, eller hvor omfattende det må være. Målet er størst mulig åpenhet innenfor kontrollerte og kvalitetssikrende rammer.

Kritikk[rediger kilde]

SitatEt knefall for kommersielle interesser i forlagsbransjen. Dette må opp i Stortinget!Sitat
– Thomas Gramstad [2]

Tilhengere av Wikipedia er sterkt kritiske til den nye satsingen, som de oppfatter som et angrep på fri artikkelproduksjon under en fri lisens. Den kjente proponenten for fri informasjon; Thomas Gramstad i Elektronisk Forpost Norge mener at dette representerer en sammenblanding av politiske og økonomiske målsettinger som representerer et alvorlig angrep på fri meningsbygging. Gramstad sier videre at dette minner om prosessene rundt Microsofts OOXML, og lurer på om dette er resultatet av skjulte prosesser i departementet.

Den kjente nett-juristen Jon Bing mener at oppslagsverket ikke på noen måte er i konflikt med Wikimedia Foundations opphavsrett, og at slike konsepter er utenfor det som berøres av lovverket. Han mener også at konseptet er publisert under en fri lisens og at dette inkluderer selve konseptet.

Gisle Hannemyr som ble kjent da han sammen med andre startet Oslonett i 1991, hilser satsningen velkommen. Oslonett som han var med å starte ble senere kjøpt opp av mediehuset Schibsted og ble senere til Scandinavia Online (Sol). Det er antatt at han er en av initiativtakerne bak den statlige satsningen.

SitatVi kan ikke ha en situasjon hvor staten skal finansiere konkurrenter til den frie meningsdannelse. Hvis departementsråden har penger å avse så får vi vurdere om disse brukes bedre i et fritt leksikon som Wikipedia.Sitat
– Siv Jensen [3]

I en uttalelse til Dagbladet sier Siv Jensen at alle bevilgninger til et slikt prosjekt må opp i Stortinget. Hun varsler også en full gjennomgang av den politiske prosessen rundt saken.

Flere politiske partier stiller seg bak Jensen. Høyres leder Erna Solberg stiller spørsmål ved om det ikke ville være bedre å bruke pengene på Wikipedia som allerede er fritt tilgjengelig, mens KrFs Dagfinn Høybråten håper det nye oppslagsverket blir mer nøytralt i familiepolitiske spørsmål. Han trekker frem artikkelen Registrert partnerskap som eksempel på en type artikler hvor det er vanskelig å få frem partiets syn.

Eksterne lenker[rediger kilde]