Werner Werenskiold
Utseende
- Artikkelen er om geologen Werner Werenskiold (1883–1961). Se annet sted for målmannen Werner Werenskjold (1831–1908) som blant annet stiftet Samlaget.
Werner Werenskiold | |||
---|---|---|---|
Født | 28. apr. 1883[1][2] Paris | ||
Død | 2. aug. 1961[1][2] (78 år) Bærum | ||
Beskjeftigelse | Geolog, geograf | ||
Far | Erik Werenskiold | ||
Mor | Sophie Werenskiold[3] | ||
Søsken | Dagfin Werenskiold Karen Inga Werenskiold | ||
Barn | Marit Werenskiold | ||
Parti | Frisinnede Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden |
Werner Werenskiold (1883–1961) var en norsk geolog.[4]
Hans far var maleren Erik Werenskiold og broren var Dagfin Werenskiold. I studietiden var naboen Fridtjof Nansen hans mentor og tanten Fernanda Nissen inspirator. Han ble cand.real. i realfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1907 og var ansatt ved Norges geologiske undersøkelse 1907–17. Ved universitetet fortsatte han som stipendiat 1910–15 og dosent 1915–25. Sommeroppholdene på Svalbard 1917–25 ga grunnlag for hans dr.philos.-avhandling i 1924 innen øygruppens meteorologi (vind og strøm). Werenskiold var professor i geografi 1925–53 ved det instituttet som han også bestyrte i tiden 1917–53. Han skrev en rekke bøker.
Han var far til kunsthistorikeren Marit Werenskiold.
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Jorden dens land og folk, 2 bd., Oslo 1931 / Gyldendal Norsk Forlag
- Jorden vår klode (sammen med Trygve Width), 4 bd., Oslo 1956 / Gyldendal
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1926
- Æresmedlem av Oslo Geofysikeres Forening og Sydsvenska Geografiska Sällskapet i Lund.
- Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1955.
- Gitt navn til steder på Spitsbergen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16908303b[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Werner_Werenskiold[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no, besøkt 25. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Werner Werenskiold» i Store norske leksikon