Wenche Blomberg
| Wenche Blomberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juni 1943[1] Tønsberg[1] | ||
| Død | 26. okt. 2023[2] (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bibliotekar, barnebokforfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
| Utmerkelser | Norges forskningsråds formidlingspris (2006) | ||
| Sjanger | Barne- og ungdomslitteratur | ||
Wenche Blomberg (1943–2023) var en norsk forfatter, bibliotekar og statsstipendiat. Hun ble født i Tønsberg og vokste opp på Tjøme i Vestfold.[3][4] Hun var utdannet som journalist, bibliotekar og kriminolog.[5]
Blomberg skrev flere barne- og ungdomsbøker, deriblant Appelsinenes land (1980), om palestinske barns hverdag 1947–1948, bildeboka Jeg skal få en katt (1983), Kiai! (1987) og bildeboka Vesle Perlegrå (2004) med illustrasjoner av Bo Gaustad. Hun skrev også fagbøker og syngespill om Midtøsten, samt utgitt blant annet For døve ører (1990) og Karoline og vitenskapen (1993), begge om overgrep i psykiatrien, og Galskapens hus. Internering og utskilling i Norge 1550—1850 (2002), om de psykiatriske institusjonenes historie, og arbeidet for å få fredet anstaltkvartalet Prinds Christian Augusts Minde i Oslo.[5]
Hun mottok Kulturdepartementets bildebokpris for 1983, NBU-prisen i 1992, Norges forskningsråds formidlingspris 2006, og æresprisen Bypatrioten i 2010 (for arbeidet for bevaring av Prinds Christian Augusts Minde).[6][7]
Blomberg var statsstipendiat fra 2008 til pensjonsalder.[5]
Hun var leder i Bondeungdomslaget i Oslo fra 2007 til 2010.[3] I 2021 var hun en av stifterne av Skogfinneforeningen, og fra samme tidspunkt og frem til sin død var hun nestleder i foreningens styre samt redaktør for foreningens nettsider.[8][9]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1978: Hvem lager det? (bildebok) ISBN 8272100193 Les i fulltekst
- 1980: Appelsinenes land (barnebok) ISBN 8270942553 Les i fulltekst
- 1983: Jeg skal få en katt, eller Dumme dyr (bildebok) ISBN 8205143005 Les i fulltekst
- 1984: Måsamarken (bildebok) ISBN 8205148708 Les i fulltekst
- 1985: Katt og pine (bildebok) ISBN 8205162271 Les i fulltekst
- 1987: Kiai! (ungdomsbok) ISBN 8205170444 Les i fulltekst
- 1990: For døve ører (Vold og maktofrene, psykiatrien og den store taushetsplikta) (essays) ISBN 8205191263 Les i fulltekst
- 1993: Karoline og vitenskapen; et psykiatri-historisk eksempel (sakprosa) ISBN 8205218145 Les i fulltekst
- 2002: Katten som syklet på vannet : Fjellbiblioteket mellom kryssende interesser (sakprosa) Les i fulltekst
- 2002: Galskapens hus – utskilling og internering i Norge 1550–1850 (sakprosa)
- 2004: Vesle Perlegrå (bildebok) ISBN 8252163777
- 2005: Christiania Dollhus – mellom dårekista og asylet (sakprosa)
- 2006: Prinds Christian Augusts Minde – historie og visjoner om de fattiges kvartal (sakprosa)
- 2007: Litteraturlisteguiden Vade mecum (sakprosa) ISBN 8292057021 Les i fulltekst
- 2018: Dollhuset: og medikaliseringen av galskapen (sakprosa), Vidarforlaget ISBN 9788279903130
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, «Wenche Blomberg | Dødsannonse», verkets språk bokmål, utgitt 1. november 2023, besøkt 30. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Alf Skjeseth: «Kvinne i kamp», Klassekampen 21. juni 2013.
- ^ Oppslag i Forfatterkatalogen; besøkt 1. desember 2021.
- ^ a b c Anne-Grete Lossius: «Ildsjel med statsstipend», Fri fagbevegelse 20. desember 2007; besøkt 1. desember 2021.
- ^ Nettsted om «Prindsen»
- ^ (no) «Wenche Blomberg» i Store norske leksikon
- ^ «Skogfinneforeningen stiftet». www.skogfinneforeningen.no. Besøkt 30. oktober 2023.
- ^ «Wenche Blomberg er død». www.skogfinneforeningen.no. 29. oktober 2023. Arkivert fra originalen 30. oktober 2023. Besøkt 30. oktober 2023. «Skogfinneforeningen beklager å meddele at vår nestleder og ildsjel Wenche Blomberg er gått bort, etter noe tids sykdom. Dette er et stort tap for foreningen og den skogfinske minoriteten, men vi er beredt på å føre minoritetskampen videre, slik Wenche ønsket. | Wenche var også ivrig redaktør av foreningens nettsider. Vi vil nå sette i gang prosessen for å finne hennes arvtaker i denne rollen. | Vi lyser fred over Wenches minne.»