Wau Holland
| Wau Holland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. des. 1951 Kassel | ||
| Død | 29. juli 2001 (49 år) Bielefeld | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, informatiker, aktivist, radioamatør | ||
| Utdannet ved | Gymnasium Philippinum Marburg Philipps-Universität Marburg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Chaos Computer Club | ||
Wau Holland, egentlig Herwart Holland-Moritz (1951–2001) var en tysk journalist, samfunnskritiker og aktivist (hacker) i området for datasikkerhet.
Holland regnes som grunnleggeren av den tyske hackerbevegelsen. Han var i 1981 journalist i den tyske avisen taz, da han ble medgrunnlegger av Chaos Computer Club (CCC). Organisasjonen ble med hensyn til datasikkerhet, en viktig observatør i det tyske samfunnet. Gjennom CCC deltok Holland i 1984 i etableringen av Die Datenschleuder. Das wissenschaftliche Fachblatt für Datenreisende («Dataslyngen. Det vitenskapelige fagbladet for datareisende»), et tidsskrift med fokus på digitale anliggender som informasjonsfrihet, databeskyttelse, overvåkningsteknologi, retten til privatliv og kryptografi.[1]
Han var en viktig person i Tysklands utvikling mot et digitalt samfunn. Hans etiske grunnsyn og samfunnspolitiske ideer preget diskusjonen i landet, om bruken av elektroniske data. Det gjaldt blant annet spørsmål knyttet til personvernet ved bruk av elektroniske data, vedrørende de institusjonelle monopolers stilling og i spørsmål knyttet til statlig overvåkning.[2]
Et av de mest berømte datainnbrudd som kretsen rundt Holland utførte var i 1984, mot banken Hamburg Sparkasse. Gruppen avslørte et svakt punkt i sikkerhetssystemet og tilegnet seg i løpet av en helg 134 000 tyske mark. Pengene ble levert tilbake etter helgen. Hollands motiver var ikke kriminelle, men ideelle. No hacks for money - ingen hacking for penger, var et av hans slagord.[3]
Holland var influert av Diderots og D’Alembert's Encyclopédie, og fra moderne tid, filosofen Hans Magnus Enzensberger. Holland forsøkte å formidle kunnskap til menneskene på alle de måter som datamaskinen gjorde det mulig.[2] Han mente at det enkelte mennesket skulle kunne bruke denne nye teknologien til å handle og bestemme for egen del, helt uavhengig av offentlige organer. Han ønsket å gjøre offentlige data tilgjengelige, og beskytte private data. CCC gikk på dette grunnlaget imot enhver sensur og for full frihet for å spre offentlig tilgjengelige data. Offentligheten eller allmenheten skulle danne en motvekt til myndighetenes handlinger. Private data skulle beskyttes mot ethvert misbruk. I dette arbeidet fantes ingen politiske eller ideologiske grenser. Også ekstremistiske grupper skulle kunne gjøre seg nytte av nettverkene, fritt og usensurert.[2]
På den ene siden står vi mennesker, som ønsker å snakke med hverandre uforstyrret, på den andre siden står staten, forvaltningen, det militære, som også lagrer data om oss. (...) På et eller annet sted mellom alle disse nettverkene og dataene står vi hackere.
Auf der einen Seite stehen wir Menschen, die ungestört miteinander reden wollen, auf der anderen Seite steht der Staat, die Verwaltung, das Militär, das auch Daten über uns speichert. [...] Und an irgendeinem Punkt zwischen all diesen Netzen und Dateien stehen jetzt wir Hacker.[2]
Holland oppga sin lederrolle i CCC i 1988. Etter Murens fall og Tysklands gjenforening slo han seg ned i Ilmenau ved Erfurt. Han underviste i informatikkens etikk ved den tekniske høyskole. Holland døde den 29. juli 2001 Bielefeld av skadene etter et slagtilfelle i mai, samme år.[4]
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Introduction to Cyber-Warfare: A Multidisciplinary Approach. Newnes. 16. mai 2013. s. 70. ISBN 978-0-12-407926-7. Besøkt 3. februar 2017.
- ^ a b c d «Wau Holland». demokratie-geschichte.de (engelsk). Besøkt 18. desember 2021.
- ^ Krempl, Stefan. «Hacken als Form der Gesellschaftskritik». heise online (tysk). Besøkt 19. desember 2021.
- ^ Donnerhacke, Lutz (30. juli 2001). «Nachruf auf Wau Holland: Ein ständiger Denkanstoß». Der Spiegel (tysk). ISSN 2195-1349. Besøkt 19. desember 2021.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.