Kathrine Aspaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kathrine Aspaas
Kathrine Aspaas.jpg
Aspaas i 2018.
Foto: Olav Helland
Født5. februar 1967 (51 år)
Beskjeftigelse Journalist
Nasjonalitet Norge

Kathrine Aspaas (født 5. februar 1967) er en norsk frilansskribent, journalist og kommentator. Hun er utdannet siviløkonom og arbeidet i Aftenpostens næringslivsredaksjon i 13 år.[1][2] Aspaas tok sluttpakke fra Aftenposten i oktober 2008 og jobber nå som forfatter, foredragsholder og programleder.[3]

Høsten 2012 ga hun ut boken Raushetens Tid. Her hevder hun at hjerneforskningen, nyere økonomisk forskning og medieutviklingen peker i retning av at vi beveger oss mot en åpnere, rausere tidsalder. I 2018 kom den andre boken hennes Den emosjonelle revolusjon som tar for seg hvordan følelser påvirker hvem vi er, og hvilke valg vi tar[4].

I perioden 2003–2005 var hun medlem av Pressens Faglige Utvalg (PFU).[5]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Aspaas er oppvokst i Åsgårdstrand og bosatt i Oslo. Hun er en aktiv musiker og sanger og har blant annet vært solofløytist i Vestfold Symfoniorkester og Vestfold Janitsjarorkester, medvirkende i flere revyer ved Norges Handelshøyskole og vokalist i blant annet Skedsmo Storband.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geard, Kathrine (31. oktober 2008). «Derfor velger de sluttpakke». journalisten.no. Journalisten. Besøkt 29. mars 2010. «Hun har vært 13 år i Aftenposten, de siste sju i kommentar- og lederavdelingen […] den profilerte kommentatoren […] Ellers tenker hun å jobbe som frilansskribent, samt møteleder og foredragsholder.» 
  2. ^ «Aspaas slutter i Aftenposten». tb.no. Tønsbergs Blad. 31. oktober 2008. Besøkt 29. mars 2010. «En av Aftenpostens mest kjente kommentatorer tar sluttpakke og forlater avisen.» [død lenke]
  3. ^ Sand, Lars Nehru (29. mars 2010). «SKUP 2009 - PROGRAM – 12:30 Slik jobber de politiske kommentatorene». skup.no. Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Besøkt 29. mars 2010. «Programleder: Kathrine Aspaas (Frilanser)» [død lenke]
  4. ^ KAGGE. «Den emosjonelle revolusjon» (norsk). Besøkt 4. april 2018. 
  5. ^ Woje, Thor (25. mai 2004). «PFU-sak 163/03». pfu.no. Pressens Faglige Utvalg. Arkivert fra originalen 9. mai 2013. Besøkt 29. mars 2010. 

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Raushetens Tid, Oslo 2012
  • Den emosjonelle revolusjon, Oslo 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]