Kathrine Aspaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kathrine Aspaas
Kathrine Aspaas.jpg
Aspaas i 2018.
Foto: Olav Helland
Født5. februar 1967 (52 år)
Beskjeftigelse Journalist
Nasjonalitet Norge
Språk Norsk

Kathrine Aspaas (født 5. februar 1967) er en norsk frilansskribent, journalist og kommentator. Hun er utdannet siviløkonom og arbeidet i Aftenpostens næringslivsredaksjon i 13 år.[1][2] Aspaas tok sluttpakke fra Aftenposten i oktober 2008 og jobber nå som forfatter, foredragsholder og programleder.[3]

Høsten 2012 ga hun ut boken Raushetens Tid. Her hevder hun at hjerneforskningen, nyere økonomisk forskning og medieutviklingen peker i retning av at vi beveger oss mot en åpnere, rausere tidsalder. I 2018 kom den andre boken hennes Den emosjonelle revolusjon som tar for seg hvordan følelser påvirker hvem vi er, og hvilke valg vi tar[4].

I perioden 2003–2005 var hun medlem av Pressens Faglige Utvalg (PFU).[5]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Aspaas er oppvokst i Åsgårdstrand og bosatt i Oslo. Hun er en aktiv musiker og sanger og har blant annet vært solofløytist i Vestfold Symfoniorkester og Vestfold Janitsjarorkester, medvirkende i flere revyer ved Norges Handelshøyskole og vokalist i blant annet Skedsmo Storband.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geard, Kathrine (31. oktober 2008). «Derfor velger de sluttpakke». journalisten.no. Journalisten. Besøkt 29. mars 2010. «Hun har vært 13 år i Aftenposten, de siste sju i kommentar- og lederavdelingen […] den profilerte kommentatoren […] Ellers tenker hun å jobbe som frilansskribent, samt møteleder og foredragsholder.» 
  2. ^ «Aspaas slutter i Aftenposten». tb.no. Tønsbergs Blad. 31. oktober 2008. Besøkt 29. mars 2010. «En av Aftenpostens mest kjente kommentatorer tar sluttpakke og forlater avisen.» [død lenke]
  3. ^ Sand, Lars Nehru (29. mars 2010). «SKUP 2009 - PROGRAM – 12:30 Slik jobber de politiske kommentatorene». skup.no. Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse. Besøkt 29. mars 2010. «Programleder: Kathrine Aspaas (Frilanser)» [død lenke]
  4. ^ KAGGE. «Den emosjonelle revolusjon» (norsk). Besøkt 4. april 2018. 
  5. ^ Woje, Thor (25. mai 2004). «PFU-sak 163/03». pfu.no. Pressens Faglige Utvalg. Arkivert fra originalen 9. mai 2013. Besøkt 29. mars 2010. 

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Raushetens Tid, Oslo 2012
  • Den emosjonelle revolusjon, Oslo 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]