Hopp til innhold

Walter Pfrimer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Walter Pfrimer
Født22. des. 1881Rediger på Wikidata
Maribor
Død31. mai 1968Rediger på Wikidata (86 år)
Judenburg
BeskjeftigelsePolitiker, advokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen (1933-1945) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKarl-Franzens-Universität Graz
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetØsterrike

Walter Pfrimer (født 22. desember 1881 i Marburg an der Drau (Maribor) i hertugdømmet Steiermark i Østerrike-Ungarn, død 31. mai 1968 i Judenburg i Steiermark i Østerrike) var en østerriksk politiker og leder av Heimwehr i Steiermark. Han var initiator av Pfrimer-Putsch, et mislykket statkupp i 1931.[1]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Som en sønn av en vinhandler studerte Pfrimer jus ved universitetet i Graz og fikk doktorgrad i 1906.[2] Som student ble han medlem av Burschenschaft og dessuten en ivrig tilhenger av tysk nasjonalisme i Østerrike. Han ble sterkt influert av den antisemittiske hardliner Georg Ritter von Schönerer før han slo seg ned som advokat i Judenburg.[3]

Politisk virke

[rediger | rediger kilde]

Han ble leder av Heimwehr tidlig og i utgangspunktet vant han økonomisk støtte fra Alpine Montangesellschaft, den største tungindustrien i Østerrike.[4]

¨Den 12. september 1931 initierte han det såkalte Pfrimer-Putsch. Han var da leder av Steiermarks Heimwehr (heimevern). Hans Heimwehr-enhet var blant de best bevæpnede, ettersom de hadde mottatt våpenhjelp fra både den bayerske paramilitære lederen Georg Escherich og fra den lokale Landeshauptmann Anton Rintelen.[3]

Sammen med sin generaladjutant Carl Ottmar Graf von Lamberg gikk han og hans folk til aksjon for å opprette en østerriksk «heimevernsregjering». Etter noe fremgang til å begynne med i Steiermark, slo det hele feil, allerede dagen etter. Kuppet bygde på en helt feil lesning av realitetene, av forutsetningene som måtte ha vært til stede.[trenger referanse] Hans enheter begynte på en marcia su Wien som en direkte kopi av Benito Mussolinis marsj mot Roma, men det ble en katastrofe og Pfrimer ble i ettertid hånlig omtalt som «den halve dags diktator».[5] Han fant ingen støtte fra andre regionale ledere, og kuppet var så dårlig organisert at det var enkelt for den ellers så svake regjeringen under Karl Buresch å slå det ned.[6]

Pfrimers anseelse var nokså ødelagt etter det mislykkede kuppforsøket.[5] Det hele gikk også utover Heimwehrs troverdighet, og det tapte stadig flere medlemmer til det østerrikske nazistpartiet som en konsekvens.[7] Selv flyktet Pfrimer til Jugoslavia. Etter en tid dro han tilbake til Østerrike for å stilles for retten for landsforræderi. Der ble han frikjent fra alle anklager.[2]

Han var i utgangspunktet ikke nazist, men fant ut han likevel stod denne bevegelsen nærmere enn han før hadde innsett, og ble medlem av NSDAP i 1933. Han støttet opp om nazistenes ønske om at Østerrike skulle bli det av et større Tyskland. Etter Anschluss i 1937 ble han innvalgt i den tyske Riksdagen. Dette var et organ som på dette tidspunkt ikke lenger hadde noen politisk makt. Han trådte ellers ikke frem på noen måte i offentligheten.

Etter krigen ble han internert av britene og satt fengslet i ett år.[2] Etter løslatelsen gikk han tilbake til sin advokatpraksis i Judenburg.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Barbara Jelavich, Modern Austria: Empire and Republic, 1815-1986, 1987, s. 189
  2. ^ a b c d Philip Rees, Biographical Dictionary of the Extreme Right Since 1890, Simon & Schuster, 1990 s. 294
  3. ^ a b F. L. Carsten, "The Rise of Fascism", 1982, s. 223
  4. ^ "John T. Lauridsen, Nazism and the Radical Right in Austria", 1918-1934, 2007, s. 119
  5. ^ a b Iván T. Berend, Decades of Crisis: Central and Eastern Europe before World War II, 2001, s. 302
  6. ^ Barbara Jelavich, Modern Austria: Empire and Republic, 1815-1986, 1987, s. 189
  7. ^ R.J.B. Bosworth, The Oxford Handbook of Fascism, Oxford University Press, 2009, s. 443

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Helge Dvorak: Biographisches Lexikon der Deutschen Burschenschaft. Band I: Politiker. Teilband 4: M–Q. Winter, Heidelberg 2000, ISBN 3-8253-1118-X, S. 316–317.
  • Christian Zechner: Walter Pfrimer. Ein deutschnationaler Heimatschutzführer als Wegbereiter des Nationalsozialismus in der Steiermark. Phil. Dipl., Graz 2004.
  • Wiltschegg Walter: Die Heimwehr. Eine unwiderstehliche Volksbewegung? Verlag für Geschichte und Politik, Wien 1985, ISBN 3-7028-0221-5. (= Studien und Quellen zur österreichischen Zeitgeschichte, Bd. 7)